Programmer på mobiltelefonen – apper – har blitt en vesentlig del av våre liv. Mange kobler oss opp til egne markedsplasser. Enkelte av disse baserer seg også på kjøp og salg av arbeidskraft.
Uber – som kobler kunder og er en form for drosjetjeneste – er trolig den mest kjente (og mest kontroversielle).
Debatten har rast om dette er en nyvinning som vil overta mange tradisjonelle arbeidsplasser. Det samme gjelder hvordan fenomenet skal reguleres. Stridens eple er hvorvidt de som jobber gjennom appene er i et arbeidstakerforhold eller er noe à la selvstendig næringsdrivende. Svaret påvirker både skattlegging, arbeidsgiver-ansvar og sosiale rettigheter.
For dem som har vært engstelige, er det imidlertid lite som tyder på at fenomenet har fått noe betydelig omfang, ifølge Fafo-rapporten Når sjefen er en app.
Kalibrerte tall: 1 prosent av oss har app-jobbet
Å bruke tradisjonelle metoder for å finne ut hvor mange som utfører plattformarbeid («tilbydere») er vanskelig, siden det er et marginalt fenomen.
I en tidligere delrapport, hos oss omtalt i artikkelen «Delingsøkonomi har fått fotfeste i Norge», svarte om lag 10 prosent av befolkningen at de en eller annen gang hadde jobbet via arbeidsplattformer.
 |
FAFO-FORSKERNE Kristin Jesnes, Beate Sletvold Øistad og Kristin Alsos og SNF-forsker Torstein Nesheim har skrevet rapporten. Fri digital lesning på Fafo.no:
Rapportside / Rett til rapporten (PDF). |
Forskerne antok imidlertid at dette tallet var altfor høyt. Dette bekreftes i den siste rapportens funn. Her har forskerne brukt en rekke ulike verktøy, både spørreundersøkelser, kvalitative intervjuer med plattformene og offentlig statistikk.
Feilmarginene er fremdeles store, men tallene samstemmer med funn i Danmark og Sverige:
- Om lag 1 prosent av befolkningen mellom 18 og 65 år har brukt arbeidsplattformer for å skaffe seg betalt arbeid de siste tolv månedene. Forskerne anslår at antallet spenner mellom 10 000 og 30 000 personer.
- FINN småjobber er plattformen flesteparten av disse oppgir å ha brukt. Svært få har vært tilbydere på de øvrige arbeidsplattformene som assosieres med delingsøkonomien, det vil si Foodora, Uber, Haxi, Upwork, Konsus og weClean.
- Flertallet av tilbyderne jobber via plattformer relativt sjelden. 45 prosent oppgir at de jobber én gang i året eller sjeldnere.
- Det er likevel 30 prosent som oppgir å ha jobbet ukentlig eller oftere.
- Resten svarer «vet ikke» eller at det varierer mye.
At såpass mange jobber sjelden, tilsier at inntekten fra slike tjenester jevnt over er lav. Noen har likevel en stor brøkdel av sin inntekt fra slike kilder.
Les også: Stor usikkerhet om delingsøkonomien blant tillitsvalgte (2016)
Broket tilbudsgjeng
Tallene fra Norge er såpass små at kjennetegnene på gruppen som jobber på denne måten er vanskelig å risse i stein. Funnene peker likevel i retning av at det er snakk om en sammensatt gruppe, men med en overvekt av menn.
At gruppen er svært sammensatt, er i tråd med internasjonal forskning. Her kommer det fram at mens noen nyter godt av plattformenes fleksible entreprenørmuligheter, blir andre mer eller mindre fanget i svært usikkert og dårlig betalt arbeid.
Tilbyderne er ofte yngre enn gjennomsnittet i det øvrige arbeidslivet, mens andelen kvinner og menn varierer på tvers av plattformer og land.
Først og fremst er tilbyderne personer som er på vei inn eller som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.
(artikkelen fortsetter)
Arbeidstaker eller oppdragstaker?
Relevante funn for dette stridsspørsmålet oppsummerer forskerne på følgende måte:
- Arbeidsforhold i plattformøkonomien mangler ofte de samme karakteristikkene som en finner i ordinære arbeidsforhold, nemlig en stabil og personlig arbeidsytelse, under arbeidsgivers ledelse og kontroll, i bytte mot betaling. Likevel kan det være at disse karakteristikkene ikke er borte, men bare kommer til uttrykk i en annen form.
- Tilbyderne på plattformene har i hovedsak personlig arbeidsplikt.
- Plattformene utøver styring og kontroll på andre måter enn tradisjonelle virksomheter, og graden av styring er ulik. Ved siden av å sikre tjenestens kvalitet, fungerer plattformens bruk av algoritmer og vurderingssystemer også som et styringsverktøy eller en form for ledelse, påpeker flere studier.
- Tilbyderne må i hovedsak skaffe seg det arbeidsutstyret de trenger selv.
Det er stor variasjon mellom plattformene om virksomheten eller tilbyderne tar risikoen for at den tjenesten som leveres er i henhold til det som var avtalt med kunden.
|
Finn Småjobber og Uber størst i 2016
Flest norgesbaserte tilbydere av arbeidskraft er å finne på Finn Småjobber. Tjenesten har også hatt en vekst fra høsten 2016 til våren 2017, men majoriteten har få utførte jobber. Snittet forble på sju utførte oppdrag.
Når man trekker fra de som ikke hadde utført noen «småjobber» fant forskerne følgende:
Antall hjelpere og antall utførte jobber på FINN småjobber
|
| |
16. oktober
2016 |
17. mars
2017 |
Antall aktive hjelpere, med
én eller flere utførte jobber |
2600 |
3200 |
| Antall utførte jobber |
17 472 |
22 224 |
Andel med 10 eller flere
utførte jobber |
16 % |
17 % |
Andel med 3 eller færre
utførte jobber |
65 % |
64 % |
Nest størst i 2016, målt i antallet tilbydere av arbeidskraft, var Uber (på slutten av året trakk de riktignok den mest populære tjenesten UberPop ut av markedet, slik at dette kan ha endret seg i 2017).
Ifølge skatteetaten hadde tjenesten UberPOP 1298 aktive sjåfører i Norge i 2016. Disse tjente til sammen 114 millioner kroner. Ni av ti var menn.
Også her har majoriteten av tilbyderne få oppdrag/liten inntekt fra plattform-arbeidet:
Inntekter blant Uber-sjåfører i 2016.
N = 1298
Færre enn 500 aktive «sky-arbeidere»
Internasjonalt jobber anslagsvis 8 millioner personer på nettbaserte arbeidsplattformer som er «ikke-stedbundne», altså at man kan utføre arbeidet fra hvor som helst i verden.
Nordmenn utgjør en svært liten gruppe på disse plattformene. Den store majoriteten av norske profiler for eksempel på Upwork viser seg å ha ingen eller svært liten yrkesaktivitet siste måned.
Basert på data fra syv arbeidsplattformer – Fiverr, Freelancer, Guru, PeoplePerHour, MTurk, Upwork, og FINN småjobber – er forskernes anslag at det til enhver tid er i underkant av 500 aktive tilbydere på ikke-stedbundne arbeidsplattformer i Norge.
Flertallet av tilbydere på de fire største plattformene ble registrert innen:
· salg og markedsføring (rundt 90 personer)
· kreativt arbeid og multimedia (rundt 45 personer)
· skriving og oversetting (30)
· profesjonelle tjenester (30)
· programutvikling og IT (færre enn 30).
Dette er alle bransjer eller tjenester hvor det tradisjonelt har vært vanlig med frilansarbeid. Andelen dette utgjør av det norske markedet er vanskelig å fastslå.
Færre enn 500 aktive «sky-arbeidere»
Internasjonalt jobber anslagsvis 8 millioner personer på nettbaserte arbeidsplattformer som er «ikke-stedbundne», altså at man kan utføre arbeidet fra hvor som helst i verden.
Nordmenn utgjør en svært liten gruppe på disse plattformene. Den store majoriteten av norske profiler for eksempel på Upwork viser seg å ha ingen eller svært liten yrkesaktivitet siste måned.
Basert på data fra syv arbeidsplattformer – Fiverr, Freelancer, Guru, PeoplePerHour, MTurk, Upwork, og FINN småjobber – er forskernes anslag at det til enhver tid er i underkant av 500 aktive tilbydere på ikke-stedbundne arbeidsplattformer i Norge.
Flertallet av tilbydere på de fire største plattformene ble registrert innen:
- salg og markedsføring (rundt 90 personer)
- kreativt arbeid og multimedia (rundt 45 personer)
- skriving og oversetting (30)
- profesjonelle tjenester (30)
- programutvikling og IT (færre enn 30).
Dette er alle bransjer eller tjenester hvor det tradisjonelt har vært vanlig med frilansarbeid. Andelen dette utgjør av det norske markedet er vanskelig å fastslå.
(artikkelen fortsetter)
Digital HMS
Hvordan teknologien og dens design påvirker arbeidssituasjonen til tilbyderne er en av de største bekymringene ved plattformøkonomien. Det er likevel lite forskning på dette området, men mye tyder på at. det er så store forskjeller mellom de ulike typer tjenester det er snakk om.
Forskerne oppsummerer like fullt sine funn slik:
- Plattformene har liten oppmerksomhet rettet mot helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette gjelder særlig plattformer som ikke definerer seg som arbeidsgivere, men også de som gjør det.
- Det er enkelte særtrekk ved plattformarbeid som gjør at risikoen kan være større enn i sammenlignende arbeid i ordinære virksomheter.
- Ved at HMS-ansvaret overføres til den enkelte, kan en risikere at standarden på det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet blir lavere.
- Arbeidstakere som arbeider alene, har større risiko for å bli utsatt for ulykker, vold og trakassering, noe som også er tilfellet for tilbydere i plattformøkonomien.
Enkelte av plattformene samler inn og analyserer data om tilbyderne. Bruken av disse dataene kan føre til økt stress og ubehag for tilbyderne. |
Stille før stormen?
En rekke studier har forsøkt å kartlegge nedslagsfeltet digitale plattformer har på arbeidsmarkedene i ulike land. Både anslag over omsetning antallet jobbende varierer.
Flere studier viser at plattformøkonomien som helhet er i vekst, og spår at dette vil fortsette. Det er likevel få studier som er gjentatt over tid, og derfor kan si noe om denne utviklingen. Enkelte studier har dessuten konkludert med at toppen er nådd akkurat når det gjelder «kjøp og salg» av arbeidskraft.
Teknologien og forretningsmodellene vil likevel kunne ha en sterk smitteeffekt, påpeker forskerne. De avslutter rapporten med følgende ord:
|
Ny teknologi og nye, kundevennlige løsninger skaper begeistring. Samtidig er det lett å avfeie kritiske røster som å være bakstreverske og teknologifiendtlige.
I vår forskning har vi fulgt plattformøkonomien fra dens gjennombrudd i det norske markedet og fram til i dag. Flere forskningsrapporter har tatt til orde for at plattformøkonomien vil vokse og endre virksomheters forretningsmodell. Samtidig er det vanskelig å skille plattformøkonomien fra selskaper som har eksistert gjennom lang tid.
Hva skiller for eksempel Airbnb fra nettsteder som formidler feriehus, og Nimber fra andre transportselskaper ut over at selve koblingen mellom tilbyder og kunder er mer automatisert og mer brukervennlig?
Det er nærliggende å tro at tradisjonelle virksomheter vil overta løsninger som skapes av plattformene, og at dette ikke bare vil kunne gjelde teknologi, men også tilknytningsformer. En slik utvikling vil kunne utviske skillet mellom plattformer og andre virksomheter og kan medføre at vi noen år fram i tid ikke lenger snakker om plattformøkonomi eller delingsøkonomi.
Samtidig kan en kategorisering av ulike arbeidsgiverroller og formidlerroller være viktig for å klarlegge i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig at formidleren pålegges et arbeidsgiveransvar.
I slike tilfeller er ikke definisjonen av plattformøkonomien avgjørende, men hvilke arbeidsrelasjoner som skapes i lys av den nye teknologien.
|
Satt under seminar-spoten
Fafo-rapporten var tema for et eget seminar, «Når appen bestemmer: Plattformøkonomiens rolle i arbeidslivet», 11. januar 2018. Opptak kan du se nedenfor.
Program (se arrangement-siden for lysark og mer informasjon):
- Velkommen ved forskningsleder ved Fafo (og møteleder) Kristin Alsos
- Presentasjon av ny rapport ved Fafo-forskerne Beate Sletvold Øistad og Kristin Jesnes.
- Duell mellom Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. dir i NHO Service og Handel og Håkon Haugli, adm.dir i Abelia
- Spørsmål og kommentarer fra salen
Video: Seminar: Når appen bestemmer: Plattformøkonomiens rolle i arbeidslivet
Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.
|
Mer om plattformøkonomi/delingsøkonomi på Arbeidslivet.no og Fafo.no:
Fafo har blant annet publisert følgende rapporter om delingsøkonomi/plattformøkonomi:
For hele oversikten, se Fafo.nos temaside for plattformøkonomi.
|
Relevante temasider på Arbeidslivet.no: