I 2014 var det åtte prosent av lønnstakerne i Norge som sa at de var midlertidig ansatt. Andelen har gått ned over tid. I 2010 var det for eksempel 10 prosent som var midlertidig ansatt. Sammenliknet med andre europeiske land, er dette et lavt tall. Gjennomsnittet i EU-landene ligger på nesten 13 prosent.
Ett utgangspunkt for den nye Fafo-rapporten Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv, skrevet av Kristine Nergaard, er at reglene for midlertidige ansettelser ble endret fra 1. juli 2015. Da ble det i arbeidsmiljøloven åpnet for midlertidig ansettelse på generelt grunnlag i inntil ett år. Samtidig ble det innført regler som skal hindre at denne adgangen misbrukes.
Les også: Midlertidige ansettelser sto for 1 av 3 av EUs nye jobber (arbeidslivet.no, januar 2016).
Fafo-rapporten tar også for seg utviklingen i utleie av arbeidskraft og hvor mange som er selvstendig næringsdrivende.
Hvis vi summerer disse tre gruppene – midlertidig ansatte, utleide og selvstendig næringsdrivende - finner vi at de tre samlet utgjør knappe 12 prosent av alle sysselsatte i perioden 2009 til 2014. Arbeidstakere på korttidsopphold er holdt utenfor (det vil si arbeidstakere som ikke er bosatt i Norge). Dersom utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold inkluderes, blir totaltallet 13,5 prosent (disse kan også være fast ansatt i utleiebedriftene).
Noen fakta om midlertidige ansatte 2014:
- 8 prosent av lønnstakerne oppgir at de har en midlertidig ansettelse
- Midlertidig ansettelse er vanligst blant unge arbeidstakere
- Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt
- Det er en høyere andel midlertidige ansatte i offentlig enn i privat sektor.
|
Regelverket
Fra 1. juli 2015 ble det en generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder. Maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget, og minst én (aktuelt i små virksomheter).
I de tilfellene arbeidstaker ikke får videre ansettelse i virksomheten, inntrer en karanteneperiode på 12 måneder på arbeidsoppgavene som arbeidstaker har utført i virksomheten.
Etter tre år har arbeidstakere som er midlertidig ansatt og vikarer krav på fast ansettelse. Det gjelder for de som ansattes etter 1. juli. Fireårsregelen vil fortsatt gjelde for de som har en midlertidig kontrakt på grunn av at arbeidets karakter/adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten (altså i henhold til det «gamle» regelverket).
|
Det er mange ulike former for midlertidige ansettelser. Noen er for eksempel i en opplæringsstilling (utgjør 13 prosent av denne gruppa). Drøye 30 prosent vikarierer for arbeidstakere som har fravær, ofte av langvarig karakter. Vikariater er mest vanlig i kommunal sektor.
Knappe 20 prosent svarer at de er ansatt på et tidsbegrenset prosjekt. Dette er stort sett oppgaver som ikke skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten.
Én av tre midlertidig ansatte sier at de kun jobber på tilkalling, eller at arbeidsforholdet er knyttet til en arbeidstopp. Dette er særlig vanlig blant dem som jobber deltid.
Mange ønsker seg fast jobb
Over halvparten av de som jobber midlertidig ønsker seg fast jobb, og mange har forsøkt å få det til. Det er også et flertall som tror på at en midlertidig ansettelse kan fungere som en slags prøvetid, og som siden vil føre til at man blir ansatt fast. Det viser seg da også at halvparten av dem som svarte at de var midlertidig ansatt, har fast ansettelse etter ett år. Tallene sier ikke noe om ansettelsen er hos den opprinnelige arbeidsgiveren eller et annet sted.
Midlertidig ansatte rekrutteres fra ulike posisjoner i arbeidsmarkedet. En god del kommer fra studier og skolegang, men flertallet kommer fra et annet arbeidsforhold.
Utlendinger dominerer i bemanningsbransjen
Det er ikke mulig å gi noe nøyaktig anslag for hvor mange arbeidstakere som leies ut gjennom bemanningsforetakene. Fafos anslag er et sted mellom 1,5 og 2 prosent av årsverkene. Her er arbeidstakere på korttidsopphold inkludert. Arbeidstakere fra de nordiske landene og fra EU-landene i Øst-Europa dominerer nemlig i bransjen.
Bemanningsbransjen hadde en sterk vekst i årene mellom 2005 og 2008. I kjølvannet av den internasjonale finanskrisen var det en markant nedgang i 2009. Omsetning og sysselsetting har gradvis tatt seg opp igjen fram til og med 2014.
Tallene fra NHO Service viser veksten de siste årene i hovedsak er kommet innen bygg og anlegg. Det er også blitt flere med østeuropeisk bakgrunn i årene etter finanskrisa (2008-2009).
Regelverket
Når det gjelder utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak, så gjelder i hovedsak det samme regelverket som tidligere. Det kan leies inn når arbeidet er av midlertidig karakter, vikariat, praksisarbeid m.m. Den generelle adgangen som finnes i bestemmelsen for midlertidig ansettelse (fra 1. juli 2015) gjelder ikke for utleie. Virksomheter kan inngå avtale med tillitsvalgt om utvidet adgang til innleie av arbeidskraft (se med i arbeidsmiljølovens paragraf 14-12).
Likebehandlingsbestemmelsen, som ble innført i 2013, betyr at arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak skal ha de samme lønns- og arbeidsbetingelser som de ville fått ved å være ansatt i bedriften. I 2015 ble det mulig å fravike reglene om likebehandling i bedrifter med tariffavtale.
|
Få selvstendige i Norge
Selvstendig næringsdrivende uten egne ansatte utgjorde 4 prosent av de sysselsatte i 2014. Her er ikke primærnæringene - bønder og fiskere - tatt med.
I en internasjonal sammenheng er andelen selvstendig næringsdrivende lav i Norge. Vi finner dem innenfor mange yrker, som helse, i kreative og kunstneriske yrker, blant håndverkere, i transportyrker og i leder- og akademikeryrker.
Mange spådommer går i retning av at det blir flere selvstendige oppdragstakere i årene framover, ikke minst innen den såkalte delingsøkonomien eller formidlingsøkonomien. I et arbeidsmarked som kjennetegnes av økende arbeidsledighet, kan flere måtte vurdere alternativer til fast ansettelse.
|
Datagrunnlaget
Datagrunnlaget for rapporten er arbeidsmarkedsstatistikk, først og fremst SSBs arbeidskraftsundersøkelser (AKU). Disse gjennomføres kvartalsvis.
I tillegg brukes registerbasert sysselsettingsstatistikk, eventuelt supplert med SSBs strukturstatistikk og nasjonal regnskapsstatistikk. For bemanningsbransjen brukes NHO Service sin statistikk over fakturerte timer. Dette er utleie i regi av NHO Service sine medlemsbedrifter. NHO Service anslår at de dekker om lag 80 prosent av bransjen.
|