Helt siden toppen i 2011 har stadig færre nyankommende arbeidsinnvandrere fra ikke-nordiske land kommet til Norge.

Nå viser det seg at de to største innvandrergruppene til Norge til og med har netto underskudd målt etter antall bosatte per kvartal. Med andre ord er det flere polakker og litauere som forlater Norge enn som kommer hit for å arbeide og/eller etablere seg.

Målt i antall er forskjellene ikke så store: 112 færre polakker og 33 færre litauere, men dette er første gang vi har sett et slikt kvartalsvis «underskudd» i disse landgruppene siden 2003 – altså på tretten år.

Tallene er for tredje kvartal i år, altså fra juli til og med september, og ble presentert av seniorrådgiver Helge Næsheim fra Statistisk Sentralbyrå under et Fafo Østforum-seminar 29. november.

Seniorrådgiver Helge Næsheim i SSB.

Også antallet estere og slovaker har falt noe.

– Hvordan arbeidsinnvandringen vil utvikle seg vil jeg ikke spå om, men trenden peker i hvert fall på et fall i nettoinnvandringen, i hvert fall for en tid framover. Veksten i sysselsettingen må tas seg opp markert før det snur, oppsummerte Næsheim.

Færre kommer og flere drar

Endringen er sannsynligvis en respons på dårligere økonomiske tider i Norge. Også i kjølvannet av finanskrisa så vi et lignende bratt stup i netto innvandring fra særlig polske arbeidsinnvandrere – selv om gruppen fremdeles vedble å øke i antall.

Nettoinnvandring beregnes ut fra antallet innvandrede minus antallet utvandrede. Næsheim presenterte en oversikt over begge disse gruppene. Her ser man at det er særlig fallet i antall innvandrede som har en størst utvikling det siste kvartalet (merk at figurene har to ulike skalaer).

(artikkelen fortsetter)

Innvandring fra EU-land i Øst-Europa (Polen rød og Litauen lyseblå)
Registrert bosatte, kvartalsvis fra 1. kvartal 2007 til 3. kvartal 2016

Utvandring fra EU-land i Øst-Europa (Polen rød og Litauen lyseblå)

Kilde alle figurer: Helge Næsheim / Statistisk Sentralbyrå

«Nye» land tar over stafettpinnen

Selv om arbeidsinnvandrere fra to til nå dominerende avsenderland viser tegn til å miste noe interesse for å søke arbeid i Norge, har andre lands innbyggere vist en økende interesse.

Romania, Bulgaria og Kroatia har en klar økning i tredje kvartal i år. I rent antall overstiger da også dette «overskuddet» antallet i de landgruppene fra Øst-Europa som viser negativ trend.

– Om dette skyldes at dette er «nye» EU-land, og at personene synes det er spennende å reise til Norge, kan man jo spekulere på. Men det kan også henge sammen med at det er større økonomiske gevinster for disse å komme til Norge enn det er for det som de «gamle nye» EU-landene i øst, påpekte Næsheim.

Dette er snakk om tidligere østblokkland som ble del av EUs indre marked i 2004 – de baltiske landene, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. I tillegg ble Kypros, Slovenia og Malta medlemmer dette året.

Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007, Kroatia i 2013.

(artikkelen fortsetter)

Nettoinnvandring i løpet av 3. kvartal 2016
Antall bosatte personer.  

Ledigheten to prosentpoeng opp

Problemene med å skaffe seg arbeid er som sagt trolig en sterkt medvirkende årsak til endringene vi ser.

Ledigheten i tredje kvartal blant østeuropeiske statsborgere var høyest på Østlandet (over 5 prosent), men lavest i Trøndelag og Nord-Norge (noe under 4 prosent).

For Østlandet og Sør- og Vestlandet har ledigheten blant østeuropeere steget med rundt 2 prosentpoeng siden samme tid for fire år siden. Antallet langtidsledige har også steget bratt i samme periode, og nærmet seg 50 000 personer i 2. kvartal i år.

Ser man på enkeltland, har den registrerte ledigheten økt i land som Romania og Slovakia, men sunket blant polakker og litauere.

– Tallene over den norske befolkningen som helhet viser også en nedgang. Men dersom man tar hensyn til arbeidsmarkedstiltak, en «brutto ledighet», viser tallene en oppgang. Dette er ikke tilfelle blant polakker og litauere. Dette er et tegn på at de fleste rett og slett forlater landet, sa Næsheim.

Ledighetsprosent. 3. kvartal 2014–2016.
Registrerte ledige. Bosatte

Hva med personer på korttidsopphold?

Antallet personer fra Øst-Europa på korttidsopphold viser også en fallende trend, men endringer i SSBs statistiske metoder gjør dette vanskelig å anslå helt nøyaktig hvordan dette har endret seg de siste årene.

Antallet registrerte arbeidsledige på korttidsopphold viser også en fallende trend.

• ALT OM: Arbeidsinnvandring