Bygg og anlegg har mottatt svært mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere etter EU-utvidelsen i 2004. Dette har skapt problemer, ikke minst når det gjelder språk.

I 2006 spurte vi et utvalg bedriftsledere om arbeidstakere fra nye EU-land medfører språkproblemer og om østeuropeerne manglet kunnskap om HMS-regler, og vi gjentok spørsmålene i 2009.

• I 2006 var det 60 prosent av lederne som mente at arbeidstakere fra nye EU-land medførte språkproblemer. I 2009 hadde andelen økt til 78 prosent.
• I 2006 var det 51 prosent av bedriftslederne som mente at arbeidstakere fra nye EU-land manglet kunnskap om HMS-regler. I 2009 var det 69 prosent som mente det samme.

Det kan synes noe merkelig at problemene økte samtidig som bedriftene fikk mer erfaring med å benytte seg av østeuropeisk arbeidskraft. Trolig er disse resultatene et uttrykk for at realitetene har sunket inn hos bedriftslederne. Det vil si at mange kanskje undervurderte betydningen av disse problemene da arbeidsinnvandringen fra øst var relativt fersk.

Det hører også med i bildet at det var en markant økning i andelen bedrifter som sa at de hadde brukt østeuropeisk arbeidskraft de siste årene. Med stadig påfyll av bedrifter som bruker arbeidskraft fra øst vil problemene langt på vei bestå, siden nye bedrifter erfarer språkproblemene før de eventuelt gjør noe med dem.

Men det ble færre ulykker….

Samtidig som problemene tydeligvis øker, rapporterer bedriftslederne om færre ulykker som følge av språk- og kommunikasjonsproblemer.

• I 2006 var det 17 prosent av bedriftslederne som mente at språk- og kommunikasjonsproblemer hadde ført til flere ulykker. I 2009 var det ni prosent av lederne som svarte det samme.

En mulig forklaring er nettopp at bedriftslederne har blitt mer bevisst og oppmerksomme på de utfordringene som finnes ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft. Det er også blitt mer vanlig at østeuropeiske arbeidstakere jobber i egne lag, noe som reduserer kommunikasjonsvanskene – og farlige situasjoner.

Arbeidstilsynet har nylig kommet med en rapport som handler om at utenlandske arbeidstakere er mer utsatt for skader og ulykker enn norske. Den kan du lese her.

Hva gjør bedriftene for å løse problemene?

Ved tre anledninger – 2006,2009 og 2011 – har vi spurt bedriftene om hva slags tiltak de har satt i verk overfor de østeuropeiske arbeidstakerne. Dette gir oss en god mulighet til å se på endringene i denne 5-årsperioden.

• Under halvparten gir faglig opplæring: Det var bare 1 av 3 bedrifter som tilbød faglig opplæring i 2006. Andelen økte til 54 prosent i 2009, men sank til 43 prosent i 2011.
• Mange gir HMS-opplæring: I 2006 var det bare 42 prosent av bedriftene som ga HMS-opplæring til østeuropeiske arbeidstakere. Andelen økte til 76 prosent i 2009 og sank til 65 prosent i 2011.
• Lite omfang av språkopplæring: 22 prosent ga tilbud om språkopplæring i 2006. I 2009 var det 36 prosent av bedriftene og i 2011 31 prosent.
• Rundt halvparten har tospråklige arbeidsledere: Det var 41 prosent av bedriftene som hadde tospråklige arbeidsledere i 2006. Andelen var 55 prosent i 2009 og 48 prosent i 2011.
• I 2011 hadde vi med et spørsmål om informasjonsmateriell om HMS-regler på flere språk/bruk av tegninger eller bilder. Dette stilte vi altså ikke spørsmål om i 2006 og 2009, og kan derfor ikke sammenligne. Det var bare 42 prosent av bedriftene som hadde dette tilbudet til sine østeuropeiske arbeidstakere.

At en lavere andel bedrifter tilbyr opplæring på ulike områder kan komme av at mange østeuropeere har vært lenge i Norge og har tidligere fått opplæring hos nåværende eller tidligere arbeidsgiver.

Du kan lese hele den nye Fafo-rapporten Samarbeid og HMS-utfordringer i bygg- og anleggsnæringen på Fafo.no.

Det samme gjelder 2007-rapporten Fra øst uten sikring.