hovednavigasjon

Emner 

Frustrasjon på hver side av NAV-skranken

Arbeidsinnvandreres møte med NAV forsures av uklart regelverk og harde skanser.
NAV VS. EØS: Møtet mellom arbeidsinnvandrere fra EØS-området og førstelinjen i NAV går ikke alltid knirkefritt.
FOTO: Alf Tore Bergsli/Fafo NAV VS. EØS: Møtet mellom arbeidsinnvandrere fra EØS-området og førstelinjen i NAV går ikke alltid knirkefritt.

For NAV har trykket fra arbeidsinnvandrere fra EØS-land lenge vært relativt lett når man tar i betraktning det totale omfanget. Dette har imidlertid endret seg. I løpet av kort tid, har gruppen gått fra å være en oversett til å bli en omdiskutert gruppe i debatten om det norske velferdssystemet.

Finanskrisa i tida rundt 2008 og en rekke rettslige dommer som hindrer forskjellsbehandling i ytelser mellom norske statsborgere og EØS-borgere, har vridd søkelyset mot denne gruppens rettigheter og plikter.

Dette er tema for Fafo-rapporten Innvandrerne som skulle klare seg selv. (Utførlig oppsummert i forskernes kronikk Er festen over?)

Urent farvann

Fafo-forskerne Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve
FAFO-FORSKERNE (f.v.) Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve har skrevet Fafo-rapporten Innvandrerne som skulle klare seg selv.
De har selv oppsummert flere av sine funn i kronikken Er festen over?

Mange arbeidsinnvandrere befinner seg i den mest utsatte delen av arbeidsmarkedet, med liten jobbsikkerhet, ifølge rapporten. De kan også befinne seg i en juridisk gråsone for hvilke rettigheter de har i det norske velferdssystemet. NAV-ansatte mener de mangler klare nok føringer fra politisk hold og etterlyser tydeligere retningslinjer.

Enkelte NAV-ansatte Fafo-forskerne har snakket betrakter seg som en «siste skanse» for å beskytte den norske velferdsstaten mot trykket fra EØS-borgere. Lov- og regelverket kan i enkelte tilfeller bli tolket så strengt at de i realiteten bryter med prinsippet om likebehandling.

Mange som har rettigheter i det norske systemet forteller forskerne at NAVs praksis kan varierere sterkt fra kontor til kontor, og at de i enkelte tilfeller opplever seg urettferdig og respektløst behandlet.

Ny gruppe fra sør

Spesielt den «nye» gruppen med søreuropeiske arbeidssøkere har bidratt til å sette det norske lov- og regelverket og NAVs praksis på prøve. Både NAV og Caritas Infosenter for arbeidsinnvandrere rapporterer om sterk pågang fra denne gruppen.

Disse ankommer gjerne uten en jobb å gå til, og mangler nettverk og språkkunnskap i norsk og/eller engelsk. Uten et innledende arbeidsforhold har de få, om ingen, rettigheter.

Mange av disse såkalte euroflyktningene blir overrasket over at NAV i liten grad hjelper dem direkte med å søke eller finne jobber til dem.

Enkelte NAV-ansatte uttrykker på sin side frustrasjon over at denne gruppen stjeler mye tid fra arbeidet med de «egentlige» brukerne.

Les også: Er festen over? (kronikk)
Les også: Dagpenger – ny NAV-praksis overfor vikarbyrå-ansatte
Les også: Sårbar jobbjakt fra sør
Les også: Fortsatt høy ungdomsledighet i Europa
Les også: Polsk bølge sluses mot smulere farvann
Les også: Stor arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

Alt om: Arbeidsinnvandring

Alt om: Finanskrisa
Alt om: EU og EØS


Les hele rapporten her

Rapporten

Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve:

 Innvandrerne som skulle klare seg selv

Når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati
(Fafo-rapport 2013:31)

Oppdragsgiver: NAV/FARVE