Konkurransen om faglærte arbeidstakere foregår mellom bedrifter, byer og til og med land, ifølge Micheline van Riemsdijk.

– Denne konkurranse vil trolig bli skarpere ettersom befolkningen i mange land blir eldre. Stadig flere vil pensjonere seg, uten at det er nok unge til å overta, forklarte hun under et Fafo Østforum-seminar 14. november.

To bransjer i tre byer

Under seminaret la førsteamanuensisen ved Universitet i Tennessee fram en Fafo-rapport som oppsummerer treårig studium av Norge som bo- og arbeidssted for utenlandske fagspesialister.

Forskerlupen har først og fremst vært rettet mot arbeidstakere innen to internasjonalt orienterte bransjer med baser i Oslo, Stavanger eller Kongsberg: IT-spesialister og ingeniører innen sektoren for olje og gass.

Forskeren understreket imidlertid at norske bedrifter og myndigheter ikke bare må halse rundt etter flere arbeidstakere, men også legge ned en innsats for å beholde dem som allerede har flyttet hit.

FORSKERNE Micheline van Riemsdijk og Matthew Cook fra Universitetet i Tennessee har skrevet Fafo-rapporten International talent recruitment to Norway.

– Dette tror jeg ofte kan gli ut av fokus. Vi må identifisere behovene til denne gruppen, og prøve å møte dem. De kan vise seg å bli gode ambassadører for selskapet og landet, rådet hun.

Olje- og IT-tørst

«Vi trenger flere ingeniører, men bare én Picasso», uttalte en av forskernes informanter.

Sitatet viser til det norske samfunnets manglende evne til å være selvforsynt med arbeidskraft innenfor enkelte bransjer. Det vises gjerne til at studentene heller velger mer «selvrealiserende» retninger.

Underskuddet på ingeniører og IT-spesialister er mest prekært. For 2011 anslo NAV at dette udekte behovet utgjorde 16.000 personer.  Tallene svinger imidlertid fra ett år til det neste. Etter at behovet sank i 2013 (4600 personer), er det ventet at det vil øke igjen i 2014.

I sentrum for Norges underskudd står det som på engelsk kalles STEM-fagene: utdanning til arbeid innen de fire disiplinene vitenskap, teknologi, ingeniørarbeid og matematikk.

– Unge velger i for liten grad disse fagene, hvor mangelen er sterkest. Riktignok er det noen gode initiativ på gang for å endre denne skjevheten, men dette er ennå ikke nok, påpekte van Riemsdijk.

Hvorfor Norge?

I utgangspunktet har Norge mange tiltrekkende sider for utdannede personer uten flytteskrekk.

Stabil økonomi i krisetid, høyt lønnsnivå, sterk velferdsmodell og topprangeringer på en rekke ulike internasjonale rangeringer er gode kort å ha på hånden i «krigen om talentene», som noen har døpt den globale konkurransen etter denne typen arbeidskraft.

Gjennom 128 intervjuer og en omfattende survey blant utenlandskfødte ved to IT-selskaper og to bedrifter innen olje og gass, har van Riemsdijk og hennes forskerteam kunnet danne et bilde av hvilke erfaringer dem som valgte Norge har gjort seg.

På spørsmål om hvorfor de opprinnelig valgte Norge, trakk mange fram følgende:

• Profesjonelle muligheter og utfordringer
• Lønn
• Bedriftens omdømme
• At det er lett å flytte innad i Europa.
• Engelskspråklig arbeidsplass
• Eventyrlyst
• Eksotisk beliggenhet
• Naturen får gjerne betydning etter en viss tids opphold

At jobben i seg selv var såpass utslagsgivende for mange tilflyttere overrasket van Riemsdijk:

LYSARK fra Micheline van Riemsdijks presentasjon (NB: PDF-format).

– Som samfunnsgeograf, ønsker jeg jo gjerne å si at stedet er viktig. Men her ser vi at mange kommer på grunn av jobben. Stedet har mindre betydning, om det så er Oslo, Stavanger eller Kongsberg, fortalte hun, men la til at dette endrer seg over tid.

Hvorfor ikke Norge

Ved siden av kostnadsnivå og størrelsen på inntektsskatten, er det flere forhold som gjør potensielle tilflyttere med ønsket fagkunnskap lunkne. For enkelte tilflyttere – og/eller deres partnere – vil noen av problemene i lengden få dem til å flytte videre eller tilbake til hjemlandet.

Her har mer prosaiske forhold som hustrig værforhold og dårlig mattilbud en ikke ubetydelig påvirkning. Andre ankepunkter inkluderer:

• Språkferdigheter – krav om norskkunnskaper
• Selskapenes plasseringer (Kongsberg, Stavanger)
• Tøft og dyrt boligmarked
• Høye oppstartskostnader (når det f.eks. kan ta et par måneder før første lønnsutbetalingen)
• Fare for sosial isolering

I tillegg påpeker forskerne noen institusjonelle problemer, blant annet lang saksbehandling i Utlendingsdirektoratet for personer fra utenfor EØS-området.

– Responstiden har blitt mindre, men mange må ennå vente lenge for å få godkjent UDI-søknadene. Det samme gjelder det midlertidige personnummeret. I tillegg spiller også skattesystemet og strenge krav om hvilke lands førerkort som godtas i Norge inn, fortalte van Riemsdijk.

Språk en skillevei

Alle informantene i forskernes survey har engelsk som arbeidsspråk. Mange fra ikke-engelsktalende land, oppgir dessuten at de søkte jobben fordi de ønsket å utvikle engelskkunnskapene.

Selskapene de arbeider i, har imidlertid gjerne norsk som førende språk på jobben og i sosiale settinger.

Språket blir da gjerne en korsvei for om de skal velge å bli eller å dra videre til andre land.

– Noen selskaper har forstått dette, og tilbyr eller finansierer kurs i norsk. Dette er selvsagt viktig for at den ansatte ønsker å bli i lengden, sa van Riemsdijk.

Fare for ensomhet

Det sosiale tilbudet på arbeidsplassen og på bostedet spiller også sterkt inn.

– Noen tilflyttere er utadvendte og får venner lett. Men vi finner også eksempler på sosial isolasjon; at enkelte sliter med å få venner på jobben og i fritiden. Her kan selskapene gjøre en innsats for å arrangere sosiale treff. Noen er flinke på dette, mens andre overlater alt til immigranten selv, oppsummerte migrasjonsforskeren.

En nordamerikansk ingeniør oppsummerte sine erfaringer slik, ifølge rapporten:

Gifteknivene

Forskerteamet har også sett på hvilke aktører som står mest sentral som bindeledd mellom arbeidssøkere og selskaper med spesialistbehov.

van Riemsdijk mente alle disse med hell kunne samarbeide tettere og mer målrettet enn de gjør i dag:

– Alle disse organisasjonene har en god kjennskap til behovene migrantene og det norske næringslivet har. Men et bedre samarbeid mellom alle disse aktørene ville kunne oppskalere effekten, enten lokalt – for hver by – eller på det nasjonale planet, rådet hun.

Selskapene og organisasjonene som er identifiserte som informasjonssentraler er:

• European Employment Services (EURES)
• Oslo Global Mobility Forum
• International Network of Norway (INN)
• Relocation
• Utlendingsdirektoratet (UDI)
• Tekna
• Oslo International (int’l) club
• Norway International Network (NiN)
• Association of International Professional and Business Women (AIPBW)

Pekere

SkilledMigration.net: Hjemmeside for det overordnede forskningsprosjektet om faglært arbeidskraft og migrasjon.

Global Mobility Forum: Samarbeidsorgan som jobber for å sette Norge på kartet for utenlandsk kompetent arbeidskraft. Arrangerer konferanser og eventer med dette som mål.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering: Organ for å øke unges interesse for de såkalte STEM-fagene. Står blant annet bak ordningen/nettsiden Rollemodell.no

Et kunnskapsbasert Norge: Forskningsprosjekt om bl.a. norsk kunnskapsøkonomi og konkurransekraft. Bygger på prosjektene Et verdiskapende Norge (2000) og Et konkurransedyktig Norge (1990)

Les hele rapporten her
	Micheline van Riemsdijk and Matthew Cook: International talent recruitment to Norway Opportunities, challenges, and lived experiences of skilled migrants (Fafo-rapport 2013:44)