I 2018 var rundt 185 000 personer fra EU 11 sysselsatt i Norge. Dette er personer fra de nyeste EU-landene Polen, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria, Romania og Kroatia.

Blant disse var 130 000 bosatt og 55 000 personer ikke bosatt.

Noen få land dominerer arbeidsinnvandringen:

• Polen står for mer en halvparten av de sysselsatte fra Øst og sentral Europa.
• 80 prosent av de sysselsatte kommer fra de tre landene Polen, Litauen og Romania
• Innvandringen fra de resterende 8 landene er med andre ord ganske marginal.

Her ser vi andelen arbeidsinnvandrere i Norge fra EU 11 speilet i størrelsene (arealet) på sirklene:

Samtidig har det her skjedd enkelte endringer over tid. Mange arbeidsinnvandrere har dessuten reist ut av Norge igjen. Nettoinnvandringen fra Polen i 2018 var eksempelvis kun på 28 personer.

Hvor bor de?

Arbeidsinnvandrerne fra øst er spredt over hele landet, men det er en sterk konsentrasjon på det sentrale Østlandet og da særlig i Oslo og Akershus. Det er også mange som jobber i Rogaland, Hordaland og i Møre og Romsdal.

Fordelt på antall i 2018 får vi følgende figur. Størrelsene på sirklene (arealet), speiler antallet:

Merkbart i befolkningen?

Ser vi på arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa som andel av den totale befolkningsmengden i et fylke er bildet litt annerledes. Forskjellene blir mindre.

Som gruppe utgjør de fra 2,18 prosent av befolkningen i Østfold til 4,9 prosent i Møre og Romsdal. Oslo er her helt nede på 10 plass.

I forbindelse med Fafo-konferansen 2019, har Fafo utført en spørreundersøkelse i den norske befolkningen. Her kommer det fram at 37 prosent er helt eller delvis enige i at «arbeidsinnvandrerne er med å sikre befolkningsgrunnlaget i distrikts-Norge».

De som bor i små kommuner er også noe mer enig i en slik påstand enn de som bor i de største kommunene.

Arbeidsinnvandringen har med andre ord vært et goder i forhold til at de har sikret tilgang på arbeidskraft og også bidratt til å sikre bosetningen i distriktene, konkluderer forskerne.

Høyere – og mer ustabil – arbeidsledighet

I perioden fra 2004 til 2007 nærmet ledighetene seg den samme for polakkene og litauerne som for befolkningen. Med finanskrisen økte ledigheten blant de polske og litauiske dramatisk, helt frem til toppåret 2010 hvor arbeidsledigheten blant de polske var ledigheten hele 14 prosent og 10 prosent for de litauiske.

Ledigheten ble deretter så å si halvert fram til en ny topp under den såkalte oljekrisa. Siden har ledigheten dalt relativt jevnt og trutt, men var i 2018 ennå langt høyere (6 prosent) enn befolkningen for øvrig (2 prosent).

Lite velferdseksport

En annen bekymring knyttet til arbeidsinnvandringen har vært at arbeidsinnvandringen skulle føre til eksport av norske velferdsgoder. Vi har sett på dette i forhold stønader rettet mot barnefamilier.

Tallene viser likevel at dette utgjør en liten andel av de totale ytelsene. Av andelen som utbetales til utlandet synes arbeidsinnvandrerne å utgjøre en liten andel:

Lite støtte for EØS-exit

Arbeidsinnvandringen er nært knyttet til EØS-avtalen. Selv om Norges avtaleforhold er omstridt og stadig debatteres, ser det ut som om tilhengere av utmelding har fått svakere støtte i befolkningen.

En måling utført av Respons for Fafo i begynnelsen av mai 2019, viser at kun 16 prosent av befolkningen er for en utmeldelse. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2016 og 2017, og da var det rundt 20 prosent som mente at det var best å si opp EØS-avtalen uten å være medlem i EU.

I 2019 er det 63 prosent som prioriterer å beholde EØS-avtalen uten å være medlem.

Samtidig er oppslutningen om et fullt EU-medlemskap også minimal – kun 14 prosent mener at dette er den beste løsningen for Norge.

• Fafo.no: Fafokonferansen 2019

• ALT OM: Arbeidsinnvandring
• ALT OM: Arbeidsmarkedet