Etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 har antallet arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge vært i sterk vekst.
Finanskrisa satte en midlertidig demper på veksten, målt i antallet nye arbeidsinnvandrere (se figuren over). Deretter så vi en rask opptur igjen, med toppunkt i 2011. Etter dette har vi sett en jevn nedgang, ifølge SSB-tallene.
Dette vil ikke automatisk si at antallet arbeidsinnvandrere i Norge blir færre, men kun at ikke like mange kommer til Norge som tidligere år. Disse tallene finner du lenger ned i artikkelen.
I 2014 sank antallet førstegangs arbeidsinnvandrere med 9 prosent fra fjoråret. Denne utviklingen skjøt fart, med nær 16 prosents fall fra 2014 til 2015. Dette skjedde i en periode hvor den norske økonomien var preget av nedkjøling. Etter 2015 har antallet årlige ferske arbeidsinnvandrere vist tegn til å stabilisere seg, altså at tilveksten.
Selv om tilveksten har roet seg, er fremdeles antallet arbeidsinnvandrere i Norge betydelig, særlig om man sammenligner med tiden før 2004.
Arbeidsinnvandring står for rundt en tredjedel av all ny innvandring til Norge (2017):
Hvor kommer de fra?
Nesten alle i gruppen kommer fra europeiske land (som ikke inkluderer Tyrkia). Nærmere bestemt har de aller fleste landbakgrunn fra østeuropeiske land som har blitt med i EU siden 2004 (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania).
- I 2018 var totalt 173 000 personer med bakgrunn fra østeuropeiske land sysselsatt i Norge.
- Dette utgjorde 41 prosent av alle sysselsatte med annen landbakgrunn (ikke norske statsborgere).
- Nær en tredjedel av disse (55 000 personer) var her på korttidsopphold («ikke registrert bosatt») – en større andel enn tidligere år.
- Polen og Litauen er de to dominerende avsenderlandene. Nær 80 prosent av arbeidsinnvandrerne østfra har kommet fra disse to landene.
Antallet førstegangs arbeidsinnvandrere (personer) til Norge i 2017
Etter verdensregion
Kilde: SSB
Hvor i Europa? (2015-tall)
Vi skal nå se på antallet arbeidsinnvandrere fra fire ulike regioner i Europa. Også her bør man være obs på at tallene etter 2014 ikke kan sammenlignes uten forbehold (se evt. SSB-forklaring). Risikoen er først og fremst at antallet sysselsatte vises som lavere enn tidligere målinger.
Merk også at det er en rekke ulike statistikker ute og går. Statistisk Sentralbyrå har ikke lenger et offentlig statistikkemne om arbeidsinnvandring, derfor viser vi her til 2015-tall.
Man kan likevel finne ulike tall både innen temaet innvandring og arbeid/lønn.
Særlig for østeuropeere vil tallene påvirkes av hvorvidt man tar med ikke-bosatte eller ikke.
Alt i alt fordelte antallet sysselsatte etter landbakgrunn seg slik ved inngangen til 2016 (4. kvartal 2015), ifølge SSB:
EU-land i Øst-Europa:
- 111 000 bosatte sysselsatte
- 35 000 lønnstagere ikke registrert bosatte
Norden ellers:
- 47 000 bosatte sysselsatte
- 27 000 lønnstagere ikke registrert bosatt
Vest-Europa ellers:
- 42 000 bosatte sysselsatte
- 6800 lønnstagere ikke registrert bosatt
Øst-Europa, ikke EU-land
- 34 000 bosatte sysselsatte
- 1500 lønnstagere ikke registrert bosatt
Klikk deg inn på figurene til høyre dersom du ønsker helt presise tall og en samlet oversikt over utviklingen fra 2000 til 2015.
Lavere lønn
En problemstilling som har fått stort oppmerksomhet er sosial dumping. Arbeidsinnvandringen har i flere tilfeller resultert i et sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår, spesielt i enkelte bransjer.
Allmenngjøring av tariffavtaler har vært et sentralt botemiddel.
Flere Fafo-rapporter har gransket lønnsnivå og blant annet funnet at:
- Polakkers lønnsnivå i byggebransjen ligger betydelig lavere enn det som er vanlig i bransjen, spesielt blant de som har en løs tilknytning til arbeidsplassen (utsendte arbeidstakere og midlertidig ansatte). Se Fafo-rapportene Polonia (2007 og 2010).
- Østeuropeiske arbeidere på petroleumsanlegg fikk minstelønn for ufaglærte, uavhengig av utdanning og erfaring (se Fafo-rapport Sikrer Norges framtid på minstelønn)
Ifølge Statistisk Sentralbyrå, har arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa selv etter lang botid i Norge lavere nivå på inntekten enn i befolkningen generelt. Etter syv års botid i Norge hadde en undersøkt gruppe fremdeles en medianinntekt på 85 prosent av «normalen».
Arbeidsinnvandrere fra de gamle EU-landene i Vest-Europa oppnår imidlertid raskt samme (median-)lønnsnivå som befolkningen for øvrig, for så å overstige nivået. En sentral årsak er at de to gruppene i en viss grad jobber i ulike sektorer av arbeidsmarkedet.
Relevante Fafo-rapporter
Fafo har publisert en rekke rapporter som omhandler arbeidsinnvandring. Her er et knippe:
 |
Anne Britt Djuve og Anne Skevik Grødem (red.):
(Fafo-rapport 2014:27)
Oppdragsgivere/finansiering: Del av NordMod-prosjektet, finansiert av SAMAK
|
 |
Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve:
(Fafo-rapport 2013:31)
Oppdragsgiver: NAV/FARVE
|
 |
Mona Bråten, Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen
(Fafo-rapport 2012:52)
Oppdragsgiver: Fondet for regionale verneombud i bygg og anlegg
|
 |
Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Line Eldring, Jon Horgen Friberg og Anne Mette Ødegård:
(Fafo-rapport 2009:46)
Oppdragsgiver: Arbeidslivsprogrammet i Norges forskningsråd
|
 |
Jon Horgen Friberg og Line Eldring:
(Fafo-rapport 2011:27)
Oppdragsgiver: Centre of Migration Research ved Universitetet i Warszawa/EØS-midler
|
 |
Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum (red.), bidrag fra Line Eldring, Joanna Napierala og Paulina Trevena:
(Fafo-rapport 2007:27)
Oppdragsgivere/finansiering: Norges Forskningsråd, LO, IMDi, Fafo Østforum
|
 |
Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård:
(Fafo-rapport 2007:32)
Oppdragsgiver: Petroleumstilsynet
|
 |
Anne Mette Ødegård, Sigmund Aslesen, Mona Bråten og Line Eldring:
(Fafo-rapport 2007:03)
Oppdragsgivere/finansiering: Fondet for regionale verneombud, Arbeidstilsynet, Byggenæringens Landsforening, Fellesforbundet, Arbeidsmandsforbundet, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Norges forskningsråd
|