Det snakkes om «den nye maskinalderen». I den første maskinalderen (den industrielle revolusjonen) erstattet maskinene musklene våre. Men i den nye maskinalderen vil maskinene styre seg selv. Så er spørsmålet hvordan dette vil påvirke arbeidsmarkedet. Vil maskiner erstatte mennesker?

Vi har bedt de tillitsvalgte i LO å se to og ti år fram i tid, og vurdere om det blir færre eller flere ansatte på deres arbeidsplass som følge av ny teknologi og automatisering. Spørsmålene ble stilt i oktober 2015.

Samlet fordelte svarene fra de tillitsvalgte seg slik:

• 4 prosent mente det ville bli vesentlig færre ansatte de nærmeste to årene
• 25 prosent mente det ville bli noe færre ansatte de nærmeste to årene
• 8 prosent svarte at det ville bli vesentlig færre ansatte hvis de så ti år fram i tid
• 30 prosent svarte det ville bli noe færre ansatte hvis de så ti år fram i tid

De tillitsvalgte kunne også velge å svare at ny teknologi og automatisering ikke ville føre til endringer, eller at dette ville føre til flere ansatte på arbeidsplassen.

Samlet var det 51 prosent som svarte at det ikke ville bli noen endringer i løpet av de to nærmeste årene. Ti år fram i tid var det 38 prosent som mente dette. Henholdsvis 11 og 9 prosent mente at ny teknologi og automatisering ville føre til flere ansatte. Resten svarte «ikke sikker».

Større frykt i privat sektor

Det er større frykt for tap av arbeidsplasser i privat enn i offentlig sektor. I samlekategorien «privat vareproduksjon» (hvor industri og bygg hører til) er det rundt 40 prosent av de tillitsvalgte som mener at det blir færre ansatte på deres arbeidsplass de nærmeste to årene. Når de blir bedt om å se ti år fram i tid, har andelen økt til 50 prosent. I privat tjenesteproduksjon (hvor blant annet handel og andre servicenæringer inngår) er tilsvarende andel 32 prosent (to år) og 41 prosent (ti år fram i tid).

I staten er det 23 prosent av de tillitsvalgte som svarer at de frykter færre arbeidsplasser som følge av ny teknologi og automatisering de nærmeste to årene. I kommunal sektor er tilsvarende andel 13 prosent. Ti år fram i tid har andelen i statlig sektor økt til 32 prosent, og til 23 prosent i kommunal sektor.

Se svarfordelingen i tabellen under:

I Danmark står fagforbundet HK og tenketankene Kraka og Cevea bak analyser om hvordan automatisering vil påvirke arbeidsmarkedet. Disse går ut på at rundt 800 000 jobber med stor sannsynlighet vil være automatisert om 20 år. Det er spesielt ansatte i industrien og kontorbransjen som er utsatt.

• Les mer: Robotter og computere snupper en tredjedel af vores job (Ugebrevet A4, 4. november 2015).

I artikkelen i det danske Ugebrevet A4, heter det også at den teknologiske utviklingen i seg selv vil skape nye jobber. Men spørsmålet er om kompetansen hos arbeidstakerne er riktig:

-Det er et kjempeproblem at vi kommer til å mangle kompetanse som det er bruk for de neste 15-20 årene, sier analysesjef Frank Skov i Cevea til Ugebrevet A4.

Han mener at automatiseringen kommer gradvis, og at det er behov for å finne ut hva slag produkter, markeder og kompetanse som det skal satses på de nærmeste årene.

Roboter som tar beslutninger

Så langt er roboter i industrien blitt brukt til å utføre farlig oppgaver og jobber med mye gjentakelser.

En av de store forskjellene på nåtidens og framtidens roboter i industrien er at de vil bli utstyrt med sensorer og adgang til å utnytte data. Dermed vil de kunne treffe beslutninger i gitte sammenhenger.

 Salgsarbeid, kundesentre, regnskapsarbeid og alminnelig kontorarbeid står også høyt oppe på lista over utsatte yrker. Forklaringen er, ifølge artikkelen fra Ugebrevet A4, maskinopplæring. Det vil si at man ved hjelp av «oppskrifter» kan sette systemer i stand til å lære og lese av og behandle data. Googles oversettelsesprogram er et eksempel på såkalt maskinopplæring.

• ALT OM: Arbeidsmarkedet
• ALT OM: Tillitsvalgtpanelet