I 2014 var 21 400 flere personer sysselsatt i byggenæringen enn i 2008 – en økning på rundt 11 prosent. Totalt 212 600 personer hadde ved siste målepunkt denne næringen som arbeidsplass.

Rundt 80 prosent av denne veksten har kommet takket være arbeidsinnvandring.

Blant unge nordmenn ser man derimot en svikt i rekrutteringen, påpekte Fafo-forsker Rolf K. Andersen under seminaret «Byggenæringen 2008–2014: Færre unge – økt arbeidsinnvandring» 18. januar.

Frokostmøtet markerte publiseringen av Andersen og Bård Jordfalds Fafo-rapport om dette temaet.

– At færre unge kommer inn i bransjen via yrkesfagene bør være egnet til en viss grad bekymring, Hvorvidt dette henger sammen med arbeidsinnvandringen er litt vanskelig å fastslå, men institutt for Samfunnsforskning mener å kunne vise at økende arbeidsinnvandring gjør bransjen mindre attraktiv for unge, sa han.

Ble liggende nede etter finanskrisa

Fra 2008 til 2014 falt altså andelen unge som er sysselsatt i næringen. Dette viser heller ingen tegn til å bedre seg.

Forskerduoen har nemlig sett på utviklingen innen antall elever på Vg1 bygg og anleggsteknikk og nye lærekontrakter per år i bygg- og anleggsteknikk og elektrofag fra 2005 til 2015.

Alle disse tre viste en klar nedgang som følge av finanskrisa som først rammet i 2008. I tiden etterpå ser man imidlertid at byggenæringen ikke helt klarte å reise seg.

– Elektrofagenes nedgang i lærekontrakter er kortvarig. De kommer seg raskt tilbake på samme nivå som før finanskrisa. Bygg- og anleggsteknikk klarer på sin side ikke å hente seg like mye opp i antallet lærekontrakter. De stabiliserer seg på et vesentlig lavere nivå enn før finanskrisa, oppsummerte Andersen.

Antallet elever på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk har til og med fortsatt å synke etter 2012, riktignok med en bedring fra 2014 til 2015.

(artikkelen fortsetter)

Elever på Vg1 bygg- og anleggsteknikk og nye lærekontrakter per år i bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Antall, 2005–2015

90-tallskrise skaper fremdeles aldersskjevhet

Dette er ikke første gang at antallet unge har falt i byggenæringen. I statistikken kan man fremdeles se følgene av en tidligere svikt i rekrutteringen.

I 2008 var personer i trettiåra underrepresentert. Dette finner man igjen i 2012, men da oppdatert i form av at næringen sysselsetter færre personer som nærmer seg førtiåra (se figur).

– Dette er en følge av krisa som rammet bransjen på 90-tallet. Dette førte til at byggenæringen tok inn færre unge – og sikkert også mange unge ble rammet av nedbemanninger, sa Andersen.

Gjennomsnittsalderen i bransjen har totalt sett økt med ett år, til 40 år.

(artikkelen fortsetter)

Aldersfordelingen i byggenæringen 2008 og 2014.
Antall personer

Andelen arbeidsinnvandrere mer enn fordoblet

At mange arbeidsinnvandrere arbeider innen byggenæringen er en kjent sak. Like fullt ser man en klar utvikling fra 2008 til 2014.

Her har den registrerte andelen arbeidsinnvandrere fra EU-land utenfor Norden økt fra 6 til 14 prosent. Nesten alle disse kom fra EU10 – for det meste EU-landene i Øst-Europa.

Andelen norskfødte dalte i samme periode fra 88 til 80 prosent av totalen.

(artikkelen fortsetter)

Sysselsatte i bygggnæringen etter landbakgrunn.
Andel i 2008 og 2014.

Dette viser likevel bare en oversikt over ansatte i bransjen – arbeidstakere som jobber i bemanningsselskap eller er utstasjonerte har man ikke oversikt over.

–Byggenæringen er den største forbrukeren av innleide arbeidstakere – rundt 26 prosent av den totale arbeidsstokken. Og siden vi vet at så mange av de innleide er fra EU Øst er nok andelen en god del høyere enn det vi har tall på, vektla Andersen.

Blant gruppen EU10 har man en høyere andel arbeidstakere i håndverksyrker eller yrker uten utdanning enn blant norskfødte. Når det gjelder høyere utdanning og lederyrker er forholdet motsatt:

Yrkesstruktur etter landbakgrunn 2014.
Andel personer i gruppen.

Mannsdominert

Andelen kvinner er liten i bransjen – men stabil. Kvinner utgjør 8 prosent i bransjen som helhet, men kun 2 prosent i håndverksfagene.