Er delingsøkonomien farlig eller sunn?

Hvordan påvirker tjenester som Uber og AirBnB markedet vårt? I Frankrike har høyesterett lagt ned forbud mot transporttjenesten Uber. Her hjemme har statsminister Erna Solberg sagt at regjeringen vil legge til rette for den såkalte delingsøkonomien.

Statsministeren har samtidig pekt på at disse tjenestene skaper utfordringer for skattlegging, selskapsstrukturer, organiseringen av selskapene og forbrukerrettigheter. LO-leder Gerd Kristiansen har i Dagens Næringsliv (11.11.15) uttalt at:

«Uber og resten av delingsøkonomien truer det norske velferdssamfunnet» fordi arbeidstakere får mer utrygge arbeidsvilkår.

Bærekraftig

Nettet brukes i økende grad til å koble sammen tilbyder og mottaker. Å leie ut bilen sin, å legge til rette for freelancearbeid eller å leie ut leiligheten sin privat gjennom digitale plattformer defineres gjerne som delingsøkonomi. Begrepet gir assosiasjoner til noe utelukkende positivt, kollektivt og gjerne bærekraftig. Det handler om tilgang til ressurser i stedet for å eie.

Det er stor variasjon mellom disse tjenestene, fra «coachsurfing», der man som privatperson faktisk deler eller låner ut sofaen sin til andre til Uber som tjener store penger på tjenesten.

Vunnet i Storbritannia

I Storbritannia har Uber vunnet frem i retten, og kan operere lovlig etter dagens regelverk. Bakgrunnen er at retten ikke anser Uber-appen som et taksameter, noe bare «black cabs» har lov til å ha.

Tyskland har, i likhet med Frankrike, konkludert med at UberPOP – som setter kunder i kontakt med private sjåfører - strider mot nasjonale lover. Selskapet operer fortsatt i disse landene, men i en annen form. Det settes nå krav til sjåførene, slik som registrering som selvstendig næringsdrivende, opplæring og godkjenning av myndighetene.

En spansk dommer har bedt EU-domstolen avgjøre hvorvidt Uber er et teknologiselskap eller et tradisjonelt transportselskap. Dersom Uber defineres som et teknologiselskap, vil selskapet ha rett til å operere i Spania. Dersom det defineres som et taxi-selskap, så er det lovverket rundt transport i Spania som gjelder. Avgjørelsen tas i 2016, og vil antakelig få stor betydning for hvordan Uber og andre selskaper innen delingsøkonomien forstås, håndteres og reguleres, også i andre EU-land.

Politianmeldt i Oslo

Oslo kommune og enkelte taxiselskaper har politianmeldt Uber med bakgrunn i at det kreves løyver og godkjenning fra kommunen for å kunne ta betalt for transport av privatpersoner. Uber på sin side holder fast ved at de er et teknologiselskap. Det er igangsatt etterforskning på bakgrunn av anmeldelsen. I mellomtiden har enkelte Uber-sjåfører blitt stoppet av politiet med bakgrunn i organisert pirattaxivirksomhet.\

Hva er delingsøkonomi?

Kjært barn har mange navn. Det brukes en rekke ulike begreper for å beskrive fenomenet «delingsøkonomi». The sharing economy, peer economy, collaborative economy, gig economy, og on-demand economy er bare noen av begrepene som brukes i media og av ulike organisasjoner og eksperter internasjonalt.

For å gjøre bildet enda mer uklart - disse begrepene har forskjellige betydninger.

For enkelhetens skyld kan én konkret definisjon fra Rachel Botsman trekkes fram:

«Delingsøkonomien er en økonomisk modell basert på deling av underutnyttede eiendeler, alt fra rom til ferdigheter, i bytte mot penger eller andre tjenester».

Men det kan argumenteres for at delingsøkonomien ikke handler om deling. Det handler om transaksjoner som er drevet fram av kommersielle motiver. For eksempel det norske selskapet nabobil.no der privatpersoner leier ut bilen sin for penger, og hvor en annen privatperson kan betale for å leie en bil. Nabobil.no tjener også penger på dette.

Kjernen i den såkalte delingsøkonomien er at en kommersiell aktør benytter en digital plattform for å kople sammen tilbyder og mottaker. Den kommersielle aktøren kan i så måte anses som en formidler.

EUs definisjon

Europakommisjonen har sendt ut en offentlig høring om fenomenet. Her brukes begrepet «collaborative economy». Det defineres som: kobling mellom enkeltpersoner og/eller juridiske personer gjennom elektroniske plattformer som tillater dem å yte tjenester og/eller utveksle eiendeler, ressurser, tid, kompetanse eller kapital, noen ganger for en midlertidig periode, og uten å overføre eierrettigheter.

Positive toner fra EU

Jyrki Katainen, EU-kommissær for arbeid, vekst, investeringer og konkurransekraft er opptatt av innovasjon, og positiv til delingsøkonomien. Med innovative forretningsmodeller peker Europakommisjonen blant annet på selskaper som AirBnB og Uber.

I oktober lanserte Europakommisjonen en ny strategi for det indre marked. Som en del av strategien skal det i 2016 publiseres en veileder om hvordan EUs regelverk samsvarer med delingsøkonomien. Norske myndigheter vil også måtte forholde seg til beslutningene som tas på EU-nivå i forhold til delingsøkonomien.

Utfordrer arbeidsvilkår

Noen selskaper innen delingsøkonomien utfordrer forholdene på arbeidsmarkedet, både direkte og indirekte. Indirekte fordi konkurransen innen disse bransjene øker, og prisene presses. Direkte fordi tilknytningsformen disse selskapene bruker åpner for mer bruk av alternativer til intern organisering og løsere ansettelsesforhold.

Faste jobber kan erstattes

Arbeidstakerorganisasjonene i Norge og i resten av Europa framhever hvordan delingsøkonomien vil bidra til at faste ansettelsesforhold erstattes av «løsarbeidere» og frilansere uten sosiale ordninger. Professor Arun Sundararajan ved New York University har også påpekt hvordan arbeidere innen delingsøkonomien i dag mangler sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd, helseforsikringer, betalt ferie og fødselspermisjon.

Les også: Hvor har jobbene gått? (LOs Brusselkontor, 01.12.15)

Delingsøkonomi på norsk

Det er vanskelig å spå hvordan delingsøkonomien påvirker det norske arbeidsmarkedet. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (SSB) viser at andelen selvstendig næringsdrivende uten egne ansatte og midlertidig ansatte foreløpig holder seg stabilt i Norge. Effekten er dermed så langt ikke mulig å observere i statistikken. Det ser ut som om delingsøkonomien er i startfasen i Norge.

Men, det er ingen tvil om at norske bedrifter gjennom et såkalt formidlingsledd i delingsøkonomien, som for eksempel Upwork, kan få tilgang til kompetent arbeidskraft i et globalt arbeidsmarked til lave timepriser. For å forstå konsekvensene av delingsøkonomien på det norske arbeidsmarkedet bør derfor utviklingen følges videre.