I en ny Fafo-rapport ser forskerne Kristin Jesnes og Kristine Nergaard på kunst- og kulturbransjen. Et sentralt tema i rapporten er hvordan organisasjonene jobber og kan jobbe for å løse de mange utfordringene som preger denne delen av arbeidsmarkedet.

I den forbindelse har forskerne intervjuet 16 kunstner-organisasjoner, samt NTL og Fagforbundet som organiserer i kultursektoren.

Lista er med andre ord ikke komplett, men gir et innblikk i spennet som finnes mellom ulike faggrupper, medlemstall og hva slags stillingstype som er normen blant medlemmene.

Her vil vi gjengi noen oppsummerende punkt. Se rapporten for nærmere omtale av disse utvalgte organisasjonene (fra side 39).

Spenner vidt

I rapporten konkluderer forskerne med at det er store forskjeller mellom kunstnerorganisasjonene når det gjelder:

• størrelse
• tilknytningsformer
• hvilke utfordringer teknologien og digitaliseringen gir
• hvordan de ivaretar medlemmenes økonomiske interesser.

FORSKERNE Kristin Jesnes og Kristine Nergaard har skrevet Fafo-rapporten Fafo-rapporten denne artikkelen siterer.

De oppsummerer dette på følgende vis:

Kunstnerorganisasjonene varierer både i medlemstall og i hvilke typer aktiviteter de har.

De fleste organisasjonene har medlemskriterier knyttet til kunstnerisk utdanning eller kvalitet på kunstneriske arbeider.

Økonomi

• Det er store forskjeller i hvordan organisasjonene ivaretar medlemmene når det gjelder lønn og inntekt.
• En god del organisasjoner forhandler tariffavtaler eller avtaler rammeverk for honorar og vederlag.
• Andre nærmer seg spørsmålet om inntekter ved å arbeide for en god økonomi i bransjen, flere stipender og mer støtte til kunstneriske prosjekter. Organisasjonene ivaretar også oppgaver knyttet til individuelle og kollektive vederlagsordninger, stipender og andre støtteordninger.

Tilknytting

• Kun et mindretall av kunstnerne har fast ansettelse som lønnstaker.
• Noen organisasjoner har alltid hatt selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak som den dominerende tilknytningsformen. Andre forteller at det over tid er blitt mer vanlig å opprette et enkeltpersonforetak.
• Noen kunstnergrupper kombinerer også ulike tilknytningsformer, inkludert korte ansettelser og oppdrag som ikke-ansatt lønnstaker.

Digitalisering o.l.

• Digitalisering, ny teknologi og nye formidlingsplattformer har fått stor betydning innen musikk, scenekunst og litteratur.
• Organisasjonene arbeider med å sikre at kunstnerne får vederlag for bruk av kunsten også når denne formidles på nye måter.
• Å vedlikeholde slike bestemmelser oppfattes som krevende, men viktige, oppgaver i dag og for tiden framover.

LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapportside / Rett til rapporten (PDF).

Les mer om digitaliseringsspørsmålet i bransjen i vår artikkel Kreative jobber rykker fram i arbeidslivet

Samarbeid

Organisasjonene deltar i Kunstnernettverket og framhever dette som en viktig arena for å samordne seg på områder der man har felles interesser, og for samarbeid og læring.

Det finnes også andre former for samarbeid, for eksempel gjennom samlokalisering eller samarbeidsavtaler.

* * *

Les ellers mer om diskusjonen om mer samarbeid i vår hovedartikkel om Fafo-rapporten: Behov for kreative løsninger innen kunst og kultur

Nedenfor kan du også se opptak fra da rapporten og dens tema ble presentert og diskutert på en egen Fafo-frokost.

• Les også: Stødig vekst i antallet enkeltpersonforetak (2017)
• Les også: Frilansingens mange ansikter (2017)
• Les også: Den norske modellen temmer digitalt løsarbeid (2019)
• Les også: 1 av 3 kultur-utøvere sier «#metoo» (2018)

• ALT OM: Arbeidsmarkedet
• ALT OM: Organisering og tariffdekning
• ALT OM: Tariffpolitikk