Hovedartikkel: Røffere dager for norsk godstransport
- I 2011 – siste tilgjengelige år – fantes det 9226 foretak innen godstransport på vei. Disse sysselsatte 29 279 personer. Halvparten jobbet i bedrifter med færre enn ti ansatte.
- 30 prosent av foretakene er aksjeselskap. Disse står for 70 prosent av sysselsettingen. Nær to tredjedeler, hver fjerde sysselsatte, var enkeltpersonforetak («selvstendig næringsdrivende»).
- I perioden 2002 til 2011 har det vært en jevn, relativt udramatisk, nedgang i antall foretak innen godstransport på vei. Sysselsettingsutviklingen har vært preget av noe større variasjoner.
- Omsetningstall for bransjene i perioden 2002–2011 viser at det har vært en betydelig vekst i bransjen (målt i løpende priser), men at den fikk en midlertidig nedgang i etterkant av finanskrisa i 2008–2009.
- Godstransport på vei er en bransje som i all hovedsak består av menn som jobber heltid, og andelen seniorer øker i bransjen. Det har også vært en økning i andelen østeuropeiske sjåfører ansatt i norske virksomheter, fra 0,3 prosent i 2005 til 6,5 prosent i 2012.
- Tall som viser utvikling i gjennomsnittlig månedslønn inklusive faste tillegg og bonuser for ansatte i gods på vei samlet og for ulike yrkesgrupper i perioden 2008–2012, gir klare indikasjoner på at lønnsnivået blant sjåførene presses hardt både sammenliknet med utviklingen til andre yrkesgrupper i bransjen og sammenliknet med referansegruppen som er ansatte med videregående grunnutdanning som høyeste registrerte utdanning i privat sektor for øvrig.
Fra telefonspørreundersøkelsen blant 400 godssjåfører fant forskerne at:
- Faste ansettelser dominerer i forskernes materiale. 95 prosent av sjåførene oppgir å ha dette.
- Nærtransport er mest utbredt blant sjåførene: Over halvparten kjører hovedsakelig nærtransport.
- Fast lønn er det dominerende lønnssystemet: Tre av fire oppgir å ha dette. Ulike former for fastlønn kombinert med tillegg er mer utbredt blant langtransportsjåførene enn blant dem som kjører nærtransport.
- Arbeidstidsordninger varierer etter type transport. Dagarbeid er vanligst blant nærtransportsjåførene, mens skift- og oppdragsavhengig arbeidstid er mer vanlig blant dem som kjører langtransport. Det ble funnet en mellomkategori preget av stor grad av oppdragsavhengig arbeidstid og fleksibilitet når det gjelder type transport.
- Én av tre oppgir at de i stor eller noen grad blir stresset av arbeidssituasjonen. Stress er klart mer utbredt blant dem som kjører nærtransport, enn blant dem som kjører langtransport. Tidspress blir oftest oppgitt som årsak til jobbrelatert stress, fulgt av trafikale forhold.
- Sjåfører ansatt i Øst-Europa venter oftere på å få lasten losset og venter lenger på oppdrag.
- To av tre sjåfører oppgir at bedriften de jobber i, har verneombud, og nesten like mange oppgir å ha verneleder og at bedriften har en bedriftshelsetjeneste. At én av fire oppgir at bedriften har arbeidsmiljøutvalg, må sees i sammenheng med størrelse på bedriften. Blant bedrifter som er pålagt å ha arbeidsmiljøutvalg (50 eller flere ansatte), oppgir fire av fem at dette finnes på arbeidsplassen.
- I forskernes undersøkelse er da også 98 prosent av respondentene menn. Når det gjelder sjåførene, er det i overkant av to tredjedeler, 69 prosent, av dem som har svart på undersøkelsen, som er 45 år eller eldre. Det dreier seg altså om en godt voksen arbeidsstyrke.
Ut fra 91 rasteplassintervjuer fant forskerne følgende:
- Blant sjåføren som ble intervjuet, var det flest polakker og nordmenn.
- De fleste sjåførene er fast ansatt uavhengig av hvilket land de er ansatt i.
- Det er store forskjeller i lønnsnivået mellom norske sjåfører og utenlandske sjåfører. Minst tjener sjåførene fra Øst-Europa, og lønnsforskjellene er betydelige.
- Når det gjelder arbeidstid, er forskjellene mellom utenlandske og norske sjåfører små. Selv om det er stort press på bransjen når det gjelder tid og framføring av last, virker kjøre- og hvilebestemmelsene begrensende for sjåførenes arbeidsdag.
Tema: Arbeidsmarkedet