Rekordmange syriske flyktninger skal i løpet av de nærmeste årene bosettes i norske kommuner.

Mange har kompetanse som det er behov for i det norske arbeidsmarkedet. Hva er hindringene for at de skal få brukt utdanning og erfaring i Norge?

180 godkjenningsordninger

Det fins rundt 180 ulike godkjenningsordninger for lovregulerte yrker. Disse er lagt til 18 statlige godkjenningskontorer som igjen er underlagt 12 ulike departementer. Vitnemål fra anerkjente universiteter kan dessuten være til liten hjelp når situasjonen i hjemlandet gjør det umulig å få dem verifisert.

Godkjenning og autorisasjon har et dobbelt formål – de skal gi utenlandske yrkesutøvere tilgang til det norske arbeidsmarkedet, samtidig skal de holde de som ikke tilfredsstiller kravene i norsk arbeidsliv utenfor.

I motsetning til tidligere bølger med innvandring er det nå økonomiske nedgangstider. Konkurransen er høy, selv om tradisjonelle lavstatusjobber. Butikkene mottar nå tusenvis av søkere til kassajobber. Jobber med lave kompetansekrav blir også stadig færre, etter hvert som tidligere ufaglærte yrker profesjonaliseres eller automatiseres. For arbeidssøkere som ikke kan dokumentere formell kompetanse gjør det terskelen inn i arbeidslivet stadig høyere.

Les også: Flyktningene – stresstest nummer to (arbeidslivet.no, januar 2016).

Lang vei til ansettelse for mange innvandrere (arbeidslivet.no, desember 2015).

Attraktiv kompetanse

En kartlegging av flyktningenes kompetanse er planlagt, men ikke ennå igangsatt. Erfaringer fra andre land tyder på at syriske flyktninger er bedre utdannet enn flyktninger med annen landbakgrunn, inkludert Balkanflyktningene på 90-tallet. Mange har også kompetanse som er etterspurt i norske kommuner, for eksempel innen helse- og omsorgsfag. Hovedutfordringen er å konvertere den kompetanse flyktningene har med seg til gjengs valuta på det norske arbeidsmarkedet.

Hva kan egentlig en sykepleier fra Syria og hva tilsvarer en mastergrad fra Aleppo i norske studiepoeng?

Ulike former for godkjenning

For de fleste yrker kreves det formelt ingen godkjenning for å praktisere. Få vil allikevel ansette en rørlegger uten papirene i orden. Dokumentert kompetanse er også avgjørende for lønns- og arbeidsvilkår.

For fagutdanning i yrker som ikke er lovregulert finnes det per i dag ingen formell godkjenningsordning. Dette gjelder de fleste yrker på videregående nivå. En slik godkjenningsordning er nå under etablering og vil legges under NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Vanskelig å dokumentere

Det blir stadig vanskeligere å verifisere dokumenter fra syriske utdanningsinstitusjoner og det er mye falske vitnemål og ID-papirer i omløp. Mange har også måttet reise fra vitnemål og attester, eller mistet dem på flukt. Det første steget er søknad som generell godkjenning. Her vil de fleste få avslag bakgrunn av manglende dokumentasjon og henvises videre til en spesialordning for søkere uten verifiserbare dokumenter (UVD). 

Tar lang tid

UVD-ordningen er en sakkyndig vurdering hvor søkernes kompetanse kartlegges, gjennom blant annet tester, hjemmeoppgaver og faglige diskusjoner. Prosessen er tid- og ressurskrevende, men munner ut i et vedtak om generell godkjenning som kan brukes til jobbsøking, opptak til videre studier eller søknad om autorisasjon. Økt pågang gjør at ventetiden blir stadig lenger. Ordningen er ikke dimensjonert for søkere i det omfang man forventer i tiden framover.

Krav om språk og opphold

For en syrisk sykepleier som ønsker å praktisere i Norge er generell godkjenning en forutsetning for å søke om autorisasjon fra Helsedirektoratet. Men opptak til UVD-ordningen krever at søkeren har permanent oppholdstillatelse, og behersker norsk, svensk, dansk eller engelsk. I praksis betyr dette at en stor gruppe flyktninger ikke kan starte prosessen med å få sin utdanning godkjent før de har tilfredsstilt kravet om minst tre års sammenhengende botid i Norge. NOKUT tester for tiden ut en pilotordning med et europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger for å møte behovene i denne gruppen.

Les mer: NOKUT fremmer forslag om europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger

For søkere utenfor EU/EØS er søknadsprosessen komplisert og preget av mangel på informasjon, forutsigbarhet og likebehandling. Systemet er uoversiktlig både for søkere og veiledere. Dårlig informasjon gjør at søknader sendes feil eller er mangelfulle, noe som fører til unødvendig tidsbruk og frustrasjon hos både søkere og godkjenningsinstansene.

Det er et klart behov for forenkling og koordinering av dagens godkjenningsordninger. NOKUT har i dag et samordningsansvar for informasjonsformidling og vil sannsynligvis få en mer sentral rolle fremover.

Mangler muligheter for påbygging

Det finnes ingen nasjonal ordning for søkere fra land utenfor EU/EØS. Disse får ofte avslag med beskjed om behov for påbygging i form av tilleggsutdanning og/eller veiledet praksis.

Men, mange av søkerne opplever at kurset de trenger for å få godkjent autorisasjon ikke eksisterer, eller at de arrangeres svært sjelden. Dersom det ikke finnes tilbud om komplementerende utdanning er alternativet å rykke tilbake til start og begynne på et nytt utdanningsløp.

Tilgang på praksisplass er en annen stor utfordring. Norske yrkesutdanninger har ofte høyere krav til veiledet praksis enn man finner i andre land. Søkere har selv ansvaret for å skaffe seg praksisplass. Det viser seg å være svært vanskelig, og ofte strander håpet her.

I en fersk stortingsmelding om voksnes læring tar regjeringen til orde for å styrke tilbudet etter mal av svensk modell. Den innebærer en lovfestet rett til komplementerende høyere utdanning og øremerkede midler til utdanningsinstitusjonene.

Les mer: Fra utenforskap til ny sjanse — Samordnet innsats for voksnes læring (regjeringen.no)