Av: Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård
Koronakrisen utløste en nærmest umiddelbar økning i arbeidsledigheten, da store deler av landet ble stengt ned 12. mars. I løpet av kun få uker gikk vi fra drøyt 100 000 til om lag 400 000 arbeidsledige, den største ledigheten etter andre verdenskrig.
Nedstengingen medførte et sjokk for arbeidslivet som knapt har vært sett tidligere. Samtidig kollapset oljeprisen, som en følge av uenighet om reduksjon i oljeproduksjonen. En oljepris på rundt 20 dollar fatet rammet den norske oljesektoren og leverandørindustrien på et tidspunkt der man så vidt hadde begynt å se en bedring etter at oljeprisfallet i 2014.
Det norske arbeidslivet ble dermed rammet av en dobbelt krise.
Ingen krisestemning
På bakgrunn av resultatene i en egen koronaundersøkelse blant norske arbeidstakere, ser vi ingen utbredt kriseforståelse. De aller fleste svarer at de ikke bekymret i det hele tatt for å miste jobben i løpet av 2020, dette til tross for både koronakrise og oljeprisfall.
 |
| FAFO-FORSKERNE Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen har skrevet et faktaflak denne artikkelen bygger på. |
Det store flertallet mener de vil være i samme jobb som de var på intervjutidspunktet ett år frem i tid og at økonomien deres vil være like god eller bedre i det samme tidsperspektivet. De mener også at arbeidsgiverne har bestått krisehåndteringstesten i den innledende fasen av koronaepidemien.
Flertallet mener at til tross for koronasituasjonen bør man ikke akseptere større inntektsforskjell eller reduserte rettigheter. Samtidig mener et vesentlig mindretall at dette er noe man må akseptere for å sikre økonomisk vekts etter koronakrisen.
Om arbeidstakerne er overoptimistiske er det for tidlig å si noe sikkert om. Det er også lettere å være positiv, til både arbeidsgivere og myndigheter, når man selv ser positivt på framtida.
300 000 bekymret for å miste jobben
Et klart flertall av arbeidstakerne er altså ikke bekymret for å miste jobben i løpet av 2020. Selv om antallet som er bekymret for å miste jobben kan fremstå som få, snakker vi likevel om ganske mange arbeidstakere, snaut 300 000.
Ikke overraskende er de som på intervjutidspunktet var permitterte mer bekymret enn andre. Videre finner vi også at ansatte i privat sektor er mer bekymret for å miste jobben enn de som er ansatt i offentlig sektor.
Hvor bekymret
er du for å miste jobben
i løpet av 2020?
(N=714)
4 av 5 forventer samme jobb
Vi spurte også om arbeidstakerne så for seg at de om ett år fram i tid var i samme jobb som i dag, hadde begynt i en ny jobb, er i utdanning eller ikke hadde jobb.
Totalt svarte:
- 79 prosent at de tror de vil være i samme jobb som i dag
- 10 prosent at de hadde skiftet jobb
- 6 prosent ser for seg at de er i utdanning eller opplæring.
- Svært få svarer at de tror de ikke vil være i arbeid.
De aller fleste har med andre ord tro på at de er hos samme arbeidsgiver ett år fram i tid. Arbeidstakere i fast heltidsstilling mener i større grad enn de som jobber deltid at de trolig er på samme arbeidssted om ett år. Det samme gjelder for husstander med inntekt på én million kroner eller mer, sammenliknet med arbeidstakere med lavere inntekt.
Utdanning spiller også inn. De som har utdanning på 4 år eller mer fra universitet eller høyskole er mer trygge på at de er i samme jobb enn arbeidstakere med lavere utdanning.
Det er vesentlig færre unge arbeidstakere (under 30 år) som tror at det er i samme jobb om ett år, sammenliknet med de som er eldre.
Forventer samme eller bedre økonomi
Vi spurte også om hvordan befolkningen, både de innfor og de som er utenfor arbeidsmarkedet (pensjonister, under utdanning og lignende), ser for seg sin egen økonomiske situasjon ett år fram i tid.
Majoriteten tror på status quo:
- 67 prosent mener deres egen økonomiske situasjon vil være den samme om ett år
- 19 prosent mener de vil ha en bedre økonomisk situasjon
- 10 prosent mener de vil ha en dårligere situasjon
- 3 prosent er usikre.
Permitteringer og usikre arbeidsplasser rammer i hovedsak privat sektor. Samtidig er det flere i privat enn i offentlig sektor som tror at deres egen økonomiske situasjon blir bedre om ett år.
Har sjefene stått sterkt i stormen?
Koronakrisen har rammet mange arbeidstakere, om enn på ulike måter. Som vist over er det mange som har blitt helt arbeidsledige eller permitterte.
Samtidig er det mange som har fått snudd arbeidsdagen på hodet. I helsevesenet har man måttet håndtere en mulig koronaepidemi samtidig med beredskap også på andre områder. Lærere har måttet finne helt andre og digitale måter å drive undervisning på.
Mange har blitt sendt på hjemmekontor på ubestemt tid, og har måttet skjøtte jobben samtidig med å drive hjemmeundervisning for egne barn.
Tiltak for å redusere smitte og beskytte de ansatte har preget varehandel og andre deler av servicenæringene.
Selv om koronasituasjonen har rammet ulikt, er det knapt noen arbeidsplasser som har vært upåvirket av den. Vi spurte derfor arbeidstakere om hvordan de synes deres arbeidsgiver har håndtert koronakrisens innvirkning på deres arbeidsplass.
Et klart flertall av arbeidstakerne mener at deres arbeidsgiver har håndtert krisen bra.
- 49 prosent svarer svært bra
- 34 prosent svarer ganske bra
- Kun 4 prosent svarer at deres arbeidsgiver har håndtert krisen dårlig.
Hvordan har arbeidsgiver
håndtert koronakrisens innvirkning
på arbeidsplassen?
(N=670)
Selv om svarene er ganske unisone, finner vi noen forskjeller når vi ser på ulike bakgrunnskjennetegn. Til tross for disse forskjellene, er imidlertid variasjonen i hovedsak knyttet til om arbeidstakerne mener arbeidsgiver har håndtert koronakrisen «svært» eller «ganske» bra.
Disse forskjellene rokker med andre ord ikke ved det overordnede bildet om at arbeidstakerne mener at arbeidsgiverne har håndtert innledningene på koronakrisen på en god måte.
«Gode» kriseerfaringer
Samlet sett viser svarene på disse spørsmålene at det ikke er særlig framtidspessimisme å spore blant norske arbeidstakere. En forklaring kan være at mange av dagens arbeidstakere har opplevd to tidligere kriser. Først finanskrisen fra 2008 og fremover, deretter oljeprisfallet i 2014.
Mens finanskrisen rammet hardt i mange land både i Europa og ellers i verden var den mye mindre merkbar i Norge. Alt i alt fikk den ingen stor innvirkning på folks tilknytning til arbeidslivet eller personlige økonomi.
 |
LES HELE faktaflaket som denne artikkelen er bygget på.
|
Riktignok ble bygg- og anleggsbransjen til en viss grad ble rammet, men dette ble det kompensert med at norske myndigheter brukte offentlige midler til å stimlure til økt aktivitet. Det samme skjedde også i noen andre næringer.
Oljeprisfallet i 2014 var nok mer merkbart, men det rammet en begrenset del av norsk arbeidsliv: de som jobber innenfor de oljebaserte næringene og i leverandør-industrien.
Det var også geografiske forskjeller, den var mest merkbar på Vestlandet.. Virkningene av finanskrisen og oljeprisfallet i 2014 ble redusert ved hjelp av en ganske høy bruk av oljepenger fra myndighetenes side.
Det fremstår som om det er en forventning til at vi også denne gangen skal gå klar av de verste virkningene av den krisen vi er inne i. Hva som blir resultatet, er det imidlertid altfor tidlig å si noe sikkert om.
Data og metode
Datagrunnlaget som det her vises til, er hentet fra en telefonundersøkelse som Fafo gjennomførte i perioden 14. til 21. april. I undersøkelsen har vi kartlagt hvordan covid-19 og den påfølgende krisa har påvirket ulike sider av folks liv. Vi har stilt spørsmål om hjemmeundervisning av barn, arbeidsliv og permittering, velferdsordninger og økonomiske virkninger av krisa samt holdninger til blant annet bistand. Undersøkelsen er gjennomført over telefon og med utgangspunkt i et representativt utvalg av befolkningen over 18 år.
Spørsmålene nevnt i denne artikkelen er analysert ut fra en rekke bakgrunnskjennetegn: Kjønn, alder, utdanning, husstandsinntekt, sektor, fagforeningsmedlemskap, om man har blitt permittert eller arbeidsledig som følge av koronakrisen. Alle sammenhenger som kommenteres er statistisk signifikante med en sikkerhet på minimum 95 prosent.
|