Begeistringen over klimamøtet i Paris har lagt seg og det er tid for oppfølging av vedtak og målsettinger. Forskningen har en viktig rolle. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har utgitt en rapport som viser hvor mye ressurser som gikk til norsk miljøforskning i 2014.

Her finner du NIFU-rapporten: Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014

I overkant av 2 milliarder kroner ble brukt på dette forskningsområdet i 2014. Fordelingen er litt ulik: I instituttsektoren utgjorde miljøandelen av de totale forskningsmidlene 10,1 prosent, i universitets- og høgskolesektoren 5,3 prosent og i næringslivet 0,9 prosent.

Fraværende arbeidsliv

Rapporten gir en oversikt over hvilke områder som dominerer forskningen. NIFU understreker at miljøforskning er vanskelig å avgrense, og at forskningen i stor grad er tverrfaglig og sterkt preget av internasjonalt samarbeid. Men, et raskt søk i rapporten viser likevel et interessant resultat: Verken ordene arbeidsliv, arbeidsplass, fagbevegelse, LO, partssamarbeid eller trepartssamarbeid opptrer i rapporten.

Resultatet er slående, men også i tråd med internasjonale oppsummeringer på feltet: samfunnsforskning generelt og særlig forskning på arbeidsliv med vekt på de organiserte partene er nesten fraværende fra forskningsagendaen både i Norge og internasjonalt. Klimaspørsmål spiller svært liten rolle som tema for arbeidslivsforskere. Og tilsvarende, det er vanskelig å få øye på klimaforskere som – til tross for forskningens tverrfaglige innretning – benytter teorier eller perspektiver fra arbeidslivsforskningen. En forklaring er at miljøforskning gir lite prestisje i innenfor de rene fagtradisjonene.

Det skjer mye der ute..

Et søk på Retriever (søketjeneste som dekker alle media i Norge) med stikkordet klima kombinert med LO, eller fagbevegelse eller trepartssamarbeid resulterer i 5383 treff i norske media siden 2010. Dette tyder dermed på at det skjer mye der ute og at klima er et tema for ulike aktiviteter, kampanjer og diskusjoner. Men det gjenspeiles altså ikke i forskningen.

Hva vet vi om partene i arbeidslivet?

Klimaspørsmål som forskningsfelt blant arbeidslivsforskere er tema for et nytt notat fra Fafo, med tittelen Forskere søkes . Hva vet vi om hvordan fagbevegelsen og partene forholder seg til klima? Hvilke – tradisjonelle eller nyutviklede – teori brukes når forskerne skal analysere hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for fagbevegelsens virkemåte og partssamarbeidet sentralt og lokalt?

Klima som tema i trepartssamarbeidet?

Det er få som nå tviler på at klimaspørsmålet er vårt tids største utfordring, det betyr at klima må inn på dagsorden hos fagbevegelsen. Men – hvilken strategi skal velges? Bør klimaspørsmålet nå bli kjernen av trepartssamarbeidet? Hva skal til for at vi om 10 år skal si «klimaavtalen» med samme selvfølge som «IA-avtalen»? Oppfølging av IA-avtalen har blitt utforsket for millioner, kan det samme skje med en trepartsbasert klimavtale?

Et klassisk skille i arbeidslivsforskningen er om fagbevegelsen skal betraktes som en (legitim) part i et institusjonalisert system eller om fagbevegelsen bør studeres med utgangspunkt i at det er en frivillig bevegelse?

Klimaspørsmålet aktualiserer dette spørsmålet. Allerede nå har vi sett at deler av fagbevegelsen samarbeider med aktører som Naturvernforbundet, Verden Naturfond, Kirken og andre på en måte vi ikke er vant til. Er dette begynnelsen på en ny strategi? Hvordan skal balansen mellom en massebevegelse og en ansvarlig politisk aktør se ut på klimafeltet?

Natur som innsatsfaktor

Fagbevegelsen har tradisjonelt vært opptatt av én innsatsfaktor i produksjonen, nemlig arbeidskraft. Ledelsen har hatt ansvar for resten, det være seg maskiner eller naturressurser. Krever klimautfordringen en endring her? Må for eksempel valg av energikilde inn som en del av forhandlingene? Bør man kunne streike dersom ledelsen nekter å installere renseanlegg?

De første naturvernerne

Mange hevder at tillitsvalgte var de første naturvernerne gjennom arbeidet for retten til et forsvarlig arbeidsmiljø. Hvilke rolle skal verneorganisasjonens rolle spille i fremtidens miljøarbeid? I Medvirknings- og medbestemmelsesutvalget (NOU 2010:1) forsøkte arbeidstakersiden å utvide verneombudets rolle til også å omfatte ansvar og rettigheter knyttet til ytre miljø. Det fikk man ikke gjennomslag for. Var dette en god idé, eller bør forslaget fortsatt bli liggende i skuffen?

Hvordan forene arbeidsplasser og miljø?

Fagbevegelsen – både i Norge og internasjonalt – har vært svært opptatt av at grønne arbeidsplasser også må innebære gode arbeidsforhold (såkalte «decent jobs»). Noen forskere hevder at troen på at det grønne skiftet kan la seg gjennomføre uten tap av arbeidsplasser er urealistisk. Forsøk på å hevde at fremtidens Norge ikke lenger har oljearbeidere har for eksempel i liten grad falt i god jord hos fagbevegelsen. Derfor anbefales en åpen og ærlig debatt. Arbeidstakernes interesse av gode og sikre jobber må være utgangspunktet for debatten, for å unngå å sette grupper av arbeidstakere opp mot hverandre.