Kommunene skal ivareta sentrale velferdsoppgaver som barnehage, grunnskole, helse, omsorgsoppgaver og sosiale tjenester. Arbeidstakernes kompetanse er derfor helt sentral. Det lokale selvstyret gjør at kommunene organiserer arbeidet på ulike måter. Det er også stor variasjon i størrelse, lokale arbeidsmarkeder, økonomisk situasjon og så videre. Mange kommuner har utfordringer med rekruttering.
Ett mål med denne undersøkelsen, som er gjennomført av Fafo, var å få vite mer om hvordan kommunene selv vurderer kompetanseutfordringer og tiltak. Studien bygger på en spørreundersøkelse sendt til alle landets kommuner representert ved ordfører eller rådmann, intervjuer i ni casekommuner, samt analyse av registerdata fra SSB og KS.
Trenger flere med høyere utdanning
I undersøkelsen svarte rundt en fjerdedel av kommunene at det var stort behov for flere ansatte med høyere utdanning i barnehagesektoren, pleie og omsorg og administrasjon / teknisk sektor.
Omlag 15 prosent trenger mer kompetanse i grunnskolen.
Når det gjelder enkeltyrker, er det ingeniører og sykepleiere som topper ønskelista. Rundt 40 prosent av kommunene svarer at de har stort behov for flere ingeniører, og rundt 30 prosent trenger sykepleiere. Det er også ønskelig med flere førskolelærere i barnehagene.
Generelt er det vanskelig å få tak i spesialistkompetanse, for eksempel advokater, siviløkonomer og arkitekter. Videre trenger kommunene flere ansatte med fagbrev, særlig innen pleie og omsorg.
Stor variasjon mellom «like» kommuner
Studien finner, noe overraskende, små systematiske forskjeller i kompetansebehov mellom kommuner av ulik størrelse og etter hvor sentralt de ligger.
Variasjonen er stor, både blant de små og de store kommunene. Større bykommuner må konkurrere om arbeidskraften med privat og statlig sektor, for eksempel med sykehus om sykepleierne og med oljeindustrien om ingeniører.
Små distriktskommuner har mindre tilgang på folk, men er samtidig mer attraktive arbeidsgivere i det lokale arbeidsmarkedet.
Større behov i Nord-Norge
Det er regionale forskjeller. Kompetansebehovet er større i Nord-Norge enn i sør, men det er også stor variasjon innad i regioner.
Det er heller ikke gitt at kommuner i regioner med lav økonomisk vekst og fraflytting, har større kompetanseutfordringer enn i vekstområder. Disse kommunene fremstår ofte som mer stabile og attraktive arbeidsgivere i det lokale arbeidsmarkedet.
Som en rådmann i en innlandskommune på Østlandet med mellom fem og titusen innbyggere fortalte:
Hele omlandet går ned, og det betyr at regionen står overfor store utfordringer med å rekruttere og beholde innbyggere. Fordi vi er i denne uheldige situasjonen, så er det ikke så vanskelig med kompetansesituasjonen i kommunen for vi har ikke så mange konkurrerende arbeidsplasser. Det gjør at vi har ganske stabil arbeidskraft og ganske bra kompetanse, for i vår region så er en jobb i kommunen et godt alternativ til det private.
Nytten av kompetanseplaner
Kommunene jobber på ulike måter for å sikre og utvikle kompetansen hos ansatte. Tidligere forskning har vist at kompetanseplaner (se faktaboks) er viktig.
Flertallet av kommunene i vår undersøkelse har kompetanseplaner:
- Halvparten har kompetanseplaner for alle sektorer
- Rundt 30 prosent har delplaner for noen av sektorene
- 20 prosent av kommunene har ikke kompetanseplaner.
Kommuner med kompetanseplaner svarer i større grad at de arbeider systematisk med kompetanseutvikling, enn de uten planer.
De kommunene som ikke har slike planer, har ikke nødvendigvis større kompetanseutfordringer enn andre. Men det viser seg at kommuner med store kompetansebehov i flere sektorer samtidig, sjeldnere har kompetanseplaner.
Kompetanseplaner er mer utbredt i store kommuner enn i små. Det er mindre økonomiske ressurser til kompetanseutvikling i disse kommunene. Det er også ofte kort tjenestevei, og kompetanseutfordringer løses på mer uformelle måter.
Samarbeid mellom kommuner
Samarbeid mellom kommuner kan gi bedre tilgang til kompetanse, større fagmiljø, bedre rekrutteringsmuligheter og mer effektiv bruk av ressurser.
Rundt 75 prosent av kommunene svarer at samarbeid med andre kommuner er svært eller ganske viktig for kompetanseutvikling.
Dette kan for eksempel gjennom interkommunal tjenesteproduksjon eller at det lages møteplasser og arenaer for erfaringsutveksling.
|
Fakta:
- Datagrunnlaget for rapporten er en spørreundersøkelse sendt til rådmenn og ordførere i alle kommuner, med svar fra 177 kommuner. I tillegg er det gjennomført intervjuer i ni kommuner og fire fylkeskommuner, og det er gjort noen analyser av registerdata.
- En kompetanseplan innebærer blant annet mål for kompetanseutvikling, strategier og tiltak, samt oppfølgning og evaluering av disse på kommune- og virksomhetsnivå.
- Eksempler på kompetanseutviklingstiltak er videreutdanning, kurs, workshoper og møteplasser for erfaringsutveksling, lederutvikling, coaching og mentorordninger, praksiskandidatordningen, hospitering og samarbeid med andre kommuner.
- Rapporten handler også om kommunenes kompetanse innen samfunnsutvikling, som for eksempel næringsutvikling, folkehelse og likestilling.
|
Les også: