Digitalisering av arbeidslivet er et hett tema om dagen. De store spørsmålene er: Hvor mange og hvilke type jobber eller oppgaver som forsvinner? Og vil flere i fremtiden bli «løsarbeidere» uten fast ansettelse?
I en ny rapport har vi sett på hvordan digitaliseringen påvirker folk som jobber innen kunst- og kulturfeltet – og de organisasjonene som representerer interessene deres.
Det kreative gull
Kunst- og kulturbransjen har lenge vært preget av korte oppdrag og løsere tilknytningsformer. Det kan dermed tenkes at kunst- og kulturbransjen påvirkes av digitalisering på andre måter.
Vår litteraturstudie viser at digitaliseringen ser ut til å ha to sentrale effekter på kunst- og kulturfeltet.
- Kreativitet blir viktigere i alle bransjer, og derfor forventes det å bli flere jobber innen kunst og kultur.
- Nye digitale plattformer, distribusjons- og salgskanaler gjør at kunsten formidles på nye måter. Dette skaper en rekke muligheter, men også utfordringer. Av muligheter medfører digitalisering at man lettere kan spre produkter og tjenester til et større nasjonalt og internasjonalt publikum. Men digitaliseringen medfører også tap av inntekt. Nye digitale plattformer utfordrer etablert praksis for kompensasjon for bruk av åndsverk.
Hvordan tette «verdigapet»?
Mens Spotify og Apple music lenge har betalt rettighetshavere for bruk av deres produkter, har ikke det vært tilfellet for andre store aktører slik som Facebook og Youtube.
De siste årene har norske organisasjoner i Kunstnernettverket samarbeidet med nordiske og europeiske organisasjoner for å legge press på EU for å få gjennom artikkel 17 av opphavsdirektivet om verdigapet (på engelsk: the «value gap»).
Verdigapet betegner forskjellen mellom mengden av musikk som er lastet ned via kanaler som Youtube og Facebook, og inntekten som tilfaller innehaverne av opphavsretten og utøvere av musikken.
Artikkel 17 i opphavsdirektivet innebærer at aktører som Facebook og YouTube må inngå rettferdige lisensavtaler med rettighetshavere for innhold de gjør tilgjengelig på sine plattformer, på samme måte som Spotify.
Opphavsdirektivet – som blant annet er ment å tette dette verdigapet - ble vedtatt i mars 2019. Dette kan bety at en større andel av inntektene fra strømmetjenestene faller i artisten sine hender.
Den norske David
Flere av de norske organisasjonene jobbet hardt for å få gjennom artikkel 17 i EU-direktivet. Og kampen om opphavsdirektivet illustrerer hvordan kreativ næring i Norge i større grad enn før påvirkes av det internasjonale, både regelverk, bruksmønstre og nye tjenester.
Dette påvirker hvordan organisasjonene jobber, og hvilke nasjonale virkemidler som muliggjøres i kunst- og kulturpolitikken.
Det å stå overfor internasjonale aktører krever nok en samlet front fra de norske organisasjonene innen kunst- og kultur.
Ingrid Kindem, styreleder i NOPA (Norsk Forening for komponister og tekstforfattere) beskriver det som følger i et intervju i Ballade – nettavisen for og om norsk musikkliv fra september 2018:
«Dette har jo vært David mot Goliat, spesielt når man ser ressursene våre motstandere har lagt ned i lobbyvirksomhet.»
|
Det er ikke sikkert denne type kamper er over. Google har allerede varslet at de ikke kommer til å forholde seg til deler av opphavsdirektivet i Frankrike, det første landet hvor direktivet er implementert.
Konkurranse på hjemmebane
Tross opphavsdirektivet, er en bekymring i norsk musikkliv at andelen norsk musikk av det totale musikkforbruket er lav. Dette er bakgrunnen for kampanjer fra musikkbransjen, for eksempel som #hørnorsk hvor målet har vært å synliggjøre norsk musikk.
|
Musikalsk oppsving
Men digitaliseringen bringer også med seg noen solskinnshistorier for kunst- og kulturbransjen. Selv om musikkbransjen nådde en bunn i 2011 som følge av overgangen fra album og plater til strømmetjenester, har inntektene fra strømmetjenester siden den gang økt betydelig.
Bransjen ser dermed ut til å ha tilpasset seg digitaliseringen.
En kan jo se for seg at bokbransjen – med de nye strømmetjenestene Fabel, Storytel og ebok.no – er inne i en lignende omstillingsfase nå – som bransjen da tidligere har vist å mestre.
Nasjonalt har også Finn.no blitt en større salgskanal som gjør det mulig å nå ut til et større publikum for visuell kunst, herunder også billedkunst og kunsthåndverk.
Innen scenekunst har endringene knyttet til digitalisering foreløpig vært relativt beskjedne og mange vil argumentere for at scenekunst defineres av møte med publikum.
Men også innen denne kunstformen har strømming blitt mer i vinden. Det europeiske operanettverket Opera Europe har etablert en felles strømmeplattform for livestrømming, nemlig «operavision.no». Her har blant annet Den Norske Opera og Ballett er bidragsytere.
Digitaliseringen fører til at scenekunst kan omdefineres til film, som er et tegn på at grensene mellom de ulike kunstformene viskes ut med digitaliseringen.
En jobb for framtida
Det er likevel vanskelig å forutsi akkurat hvordan digitaliseringen vil påvirke kunstneryrkene i tiden framover. Mye kommer også an på hvordan organisasjonene innen kunst og kultur jobber med dette tema, og i hvilken grad de evner å tilpasse seg digitaliseringen.
* * *
Artikkelen er basert på Kristin Jesnes' innlegg under lanseringen av Fafo-rapporten «Kunst og kultur – organisasjoner i endring?».
Se Fafo-forskernes innlegg og organisasjonenes diskusjon om rapporten og tematikken fra Fafos lanseringsseminar under.
Video: Opptak 9. oktober: Fafo-frokost: Kunst- og kulturbransjen – interessekamp for «løsarbeidere»
Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.
|