Som vanlig er regjeringen representert, i år med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Seinere i uka besøker Aps leder Jonas Gahr Støre konferansen, sammen med LO-leder Gerd Kristiansen.
Les hele programmet til årets kartellkonferanse
Tradisjon fra 1950-tallet.
Den moderne Kartellkonferansen ble skapt rundt 1970. Fra 1975 har Pers hotell på Gol vært stedet, med unntak av i 1989, da det ble feiret 50 års-jubileet på Hamar.
De første sporene finnes i Statstjenestemannskartellets beretning for 1956: «Kartellets årlige konferanse ble holdt i dagene 25.-27. januar på Strand Hotell, Gjøvik. Som gjest deltok Landsorganisasjonens formann, Konrad Nordahl. Det var satt opp følgende saksliste:
1. Justeringskomiteens arbeid
2. Forhandlingsordningen for statens tjenestemenn
3. Kartellets organisasjonsform»
-I de første årene handlet det om staten, dens tjenestemenn og statsråden – og tariff. De siste 10-15 årene har vi bevisst lagt vekt på en bredere samfunnsdebatt. Vi kaller oss et politisk verksted. Men fortsatt er dette også arenaen hvor statsråden i FAD møter tillitsvalgte for tilbakemeldinger, sier LO Stats informasjonssjef Stein Erik Syrstad.
1966: Samling av de statsansatte?
Kartellkonferansen i 1966 holdt hus på Bolkesjø Turisthotell. Temaene var fremdeles høyst indremedisinske: lønnspolitiske vurderinger, prioriteringer av grupper, justering istedenfor normering og lønnsmessig avansement uten opprykk til høyere stilling.
Men det kom også en uttalelse som manet til samling for de statsansatte:
«Kartellkonferansen retter en henstilling til de statsansatte og deres organisasjoner om aktivt å gå inn for en faglig samling av alle statsansatte. Konferansen er klar over at det er en rekke praktiske vansker i forbindelse med en slik samling, men mener at disse kan overvinnes når man positivt går inn for det.»
Riktig tidspunkt
Kartellkonferansen har tradisjonelt blitt holdt i slutten av november/begynnelsen av desember. Dette skaper et godt grunnlag for å diskutere neste års lønnsoppgjør, det er bare noen få måneder etter et kommune- eller stortingsvalg – og det er starten på julebordsesongen.
– Vårt mål er at dette skal være en viktig møteplass for fagbevegelsen samtidig som det skal vise at vi også er opptatt av det som skjer rundt oss i samfunnet, og ikke bare de faglig-politiske spørsmålene, sa daværende leder i LO Stat, Morten Øye, til Adresseavisen i 2007.
Sagt og skrevet om Kartellkonferansen
«Mange andre har prøvd, men ingen andre har greid å komme dit Kartellkonferansen er i arbeiderbevegelsen: En institusjon for politisk debatt.»
– tidligere LO-leder Roar Flaathen
«Som LO-leder måtte jeg velge mellom mange konferanser og seminarer, men når det gjaldt Kartellkonferansen var deltakelse en selvfølge. Dit skulle man bare»
– tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla.
«De har funnet en modell hvor konferansen både er et dialog- og debattforum, som tar utgangspunkt i konkrete og dagsaktuelle temaer, som ser framover»
– tidligere LO-leder Yngve Hågensen
«Det er Kartellkonferansen på Gol. Alle pampers paradis. (…). Slik mange tørster etter rikdom og ære, og noen tørster etter spekesild, så tørster LO-pampene etter en tur til Gol. (..) Kartellkonferansen har forrang foran alt, som en NRK-kjendis i nattklubbkø
– Terje Valestrand, Bergens Tidende 6.12.1998
Den vanskelige moderasjonen
I 1997 var moderate lønnsoppgjør tema på Gol. Daværende LO-leder Yngve Hågensen påpekte at det kunne bli svært vanskelig å videreføre moderasjonslinja, blant annet på grunn av den sterke veksten i lederlønningene. Ifølge Aftenposten påpekte professor Victor Norman at samfunnet utvikler seg på en måte som gjør moderate lønnsoppgjør vanskelige. Krav om individuelle løsninger vil atskillig sterkere, mente han.
Politiet takket for seg i 1975
Under kartellkonferansen i 1975, da deltakerne hadde kommet seg til Gol, takket Norsk Politiforbund for seg. Politifolket gikk ut av LO og Statstjenestemannskartellet, og Rolf Olsen takket for meget godt samarbeid gjennom 28 år.
Tre år seinere var det staten som arbeidsgiver som stod i sentrum. I en uttalelse fra Kartellkonferansen het det blant annet:
«Kartellet har tidligere gått inn for at arbeidsgiverfunksjonen i statssektoren bør plasseres i et organ utenfor departementet. Konferansen er derfor tilfreds med at utvalget har under overveielse å foreslå at vesentlige deler av det nåværende Statens personaldirektoratet blir skilt ut fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet som frittstående arbeidsgiverorgan (…) Konferansen mener at det ikke er aktuelt å løse samordningen av statens arbeidsgiverinteresser for industribedriftene gjennom en eller annen form for tilknytning til Norsk Arbeidsgiverforening.»
Mikroprosessorens betydning
Under Kartellkonferansen i 1979, snakket industriminister Finn Lied om den industrielle utviklingen – og om datamaskinenes inntog:
«Vi må bruke mikroprosessoren og datamaskinene til å utvikle industrien. I de mørkeste profetiene snakkes det om et mekanisert åndsliv – men dyptpløyende analyser i andre land viser at det må satses.»
Lied mente at norsk fagbevegelse måtte akseptere mikroprosessoren for å beholde konkurranseevnen. Den nye teknologien vil kunne føre til lavere sysselsetting, selv med stigende produksjon. Men dette mente Lied kunne føre til en omdefinering av hva sysselsetting er og at omsorgsfunksjonen blir viktigere i sysselsettingen i årene framover.
Overvåkning i Folkets Hus
Diskusjonene og samtalene utenfor konferansesalen er minst like viktige som det offisielle programmet. I 1993 var det, ifølge NTB, både fra talerstolen og i korridorene mange som var opptatt av avsløringen av overvåkning i Folkets Hus. Grunntonen var forbauselse og sinne over det som hadde foregått. Eks-partisekretær Ronald Bye ble ikke levnet mye ære.
Seiglivete myter om statsapparatet
I 2006 handlet Kartellkonferansen blant annet om omstillinger i offentlig sektor. Fafo la fram rapporten «Den nye staten», der det blant annet het:
«Forestillingen om et svulmende statsapparat med byråkrater som klamrer seg til gamle arbeidsmåter og prosedyrer, er en seiglivet myte som preger mange utspill i den politiske debatten. Men er disse forestillingene om en lite omstillingsdyktig stat og lite omstillingsvennlige statsansatte riktige? Våre analyser viser at statlige virksomheter har gjennomgått mange og store endringer de siste femten åra. Det har vært kontinuerlige omstillings- og fristillingsprosesser gjennom hele 1990-tallet og tempoet har bare økt inn i vårt århundre. Omstillingene har vært så mange og omfattende at vi kan si at har en ganske annen stat i dag enn vi hadde før 1990»
Gol
Gol ligger Buskerud fylke og har drøyt 4600 innbyggere. Det 190 km til Oslo og 300 km til Bergen Nabokommuner: Ål, Nes, Hemsedal, Nord-Aurdal.