Mandag leverte det såkalte delingsøkonomi-utvalget sin NOU-rapport om hva denne nykommeren i norsk næringsliv betyr i dag – og kan bety i framtida.
Mest oppmerksomhet fikk forslaget om å kaste om på dagens regulering av drosjetjenester for å legge til rette for at også digitale plattformer som Uber kan få innpass innen passasjertransport.
Forbrukerperspektivet var en viktig del av mandatet, men påvirkningen disse nye tjenestene har på arbeidsmarkedet sto også sentralt.
Etter et søk på delingsøkonomiens beitemark – internett – kan man raskt finne at Fafo-forsker Kristin Jesnes er én av et lite knippe norske forskerne som har rukket å forske på nykomlingen – om man så kaller fenomenet delingsøkonomi, plattformøkonomi eller formidlingsøkonomi.
Hun rakk å dele noen inntrykk i tida mellom utvalgets (6. februar) og hennes egen rapportlansering (14. februar):
1. Hva er dine reaksjoner på utredningsrapporten? Ble du overrasket eller bekreftet den dine inntrykk?
– Delingsøkonomiutvalget hadde et bredt mandat, og rapporten svarer på det mandatet. I store trekk sier de vel at dette foreløpig er «en parentes for norsk økonomi» og at de som tjener penger på dette må skatte av det.
– Og så har de foreslått å fjerne løyveplikten i drosjenæringen. En slik deregulering vil ha store konsekvenser for denne bransjen. Forslaget er likevel ikke overraskende. Tidligere i år ble sendt ut en høring med forslag til endringer i yrkestransportloven som blant annet åpner opp for samkjøring uten løyve.
2. Enn forslagene innen det generelle arbeidslivet?
– Heller ikke her er det så mye som overrasker, utvalgets sammensetning tatt i betraktning. Flertallet i utvalget mener at arbeidstakerbegrepet ikke bør endres og at domstolene vil håndtere tilfeller hvor det er uklart hvilket vernebehov de som jobber i delingsøkonomien har – om de er arbeidstakere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende.
– Flertallet i utvalget ser heller ikke nye behov for krav til helse, miljø og sikkerhet eller kontroll av arbeidstid for oppdragstakerne. Ei heller for endringer i pensjons- og trygdeordninger for selvstendig næringsdrivende.
– LOs representant i utvalget, Trude Tinnlund, er ikke enig i disse vurderingene og har foreslått å utrede arbeidsmiljølovens begrepsapparat, konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og behov for endringer i pensjons- og trygdeordninger for de som jobber i delingsøkonomien. Dette er heller ikke overraskende tatt i betraktning de utspill og forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som kom fra LO i fjor vår, blant annet gjennom deres rapport om samhandlingsøkonomien [PDF-format].
3. Som du var inne på: Utvalgets flertallsforslag om å deregulere drosjemarkedet fikk mye oppmerksomhet og ble tolket som en stor seier for tjenesten Uber. Hvordan tolker du dette innspillet – og hvilke konsekvenser kan det få?
– Uber sendte ut en epost til sine kunder dagen etter utvalget kom med sin rapport hvor de er svært fornøyde. Så ja, dette kan anses som en stor seier for Uber. Dersom utvalget får gjennomslag for dette, vil det ha store konsekvenser for taxinæringen og de som arbeider der.
– Det er likevel uklart for meg hvordan de ser for seg at taxinæringen skal ivareta sitt samfunnsoppdrag, og samtidig klare å konkurrere på lik linje med Uber. Men det regner jeg med det vil komme innspill på i høringsrunden. I forbindelse med et eventuelt lovforslag, vil det også komme utredninger om og forslag til hvordan fremtidens taxinæring og ansettelsesvilkårene der skal organiseres. Samtidig er det også uklart hvordan utvalget ser for seg at Uber, som har motsatt seg ethvert arbeidsgiveransvar, skal påta seg dette ansvaret i tilfeller hvor det er et vernebehov.
4. Dere skriver i deres forrige rapport at det ikke er noe i veien for faste ansettelser på deltid innen delingsøkonomi. Så langt synes likevel delingsøkonomi å lene seg tungt på bruk av selvstendig næringsdrivende og frilansere. Er delingsøkonomi og bruk av selvstendig næringsdrivende egentlig to sider av samme sak?
– Ja og nei. Flere av bedriftene i delingsøkonomien belager seg på selvstendig næringsdrivende. Det er deres forretningsmodell. Og noe av det som gjør disse tjenestene billigere enn andre tjenester.
– Det vi fant i vår studie fra i høst var at det også var enkelte bedrifter som assosieres med delingsøkonomi som benytter seg av faste ansettelser, men med en veldig lav stillingsprosent. Forskjellen på disse to måtene å operere på er betydelig, ettersom de som ansetter fast må forholde seg til arbeidsmiljølovens bestemmelser og krav til helse, miljø og sikkerhet.
– Ved ikke å sette spørsmålstegn ved forretningsmodellen til Uber, som belager seg på å ikke ha arbeidsgiveransvar, sender utvalget et signal til andre virksomheter om at denne forretningsmodellen er velkommen. Utvalget lener seg på at domstolene vil avklare tilfeller hvor det er uklart om de som jobber via Uber i realiteten er ansatte, men de går ikke videre inn på at Uber har vist, gjennom rettssaker i USA og England, at de ikke ønsker å ta arbeidsgiveransvaret.
– Taxinæringen er en bransje hvor det er en del selvstendige næringsdrivende fra før av, men hvis denne forretningsmodellen sprer seg til andre bransjer i arbeidslivet kan det ha langt større konsekvenser for det organiserte arbeidslivet.
|
– Fra et arbeidsperspektiv er det mest interessant å se på hvordan tilknytningsformer som vokser fram med delingsøkonomien og omfang av dette. Tilknytningsformene som vokser fram faller inn under kategorien «atypisk arbeid» – jobber med usikker inntekt og tilgang på oppdrag. Vi ser en svak tendens til at virksomheter i økende grad tar i bruk løsere tilknytningsformer og alternativer til standard ansettelser jamnfør endringer i arbeidsmiljøloven om generell bruk av midlertidig ansettelser. Når vi snakker om delingsøkonomi er det også viktig å huske på at det ikke er et klart skille mellom delingsøkonomien og resten av økonomien.
5. Synet på delingsøkonomiens inntog i arbeidsmarkedet ser ut til å være splittet mellom den politiske høyre- og venstresiden – og representanter for arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. I hvor stor grad er delingsøkonomiens inntog politisk eller ideologisk ladet?
– Jeg tenker at det er litt mer komplisert enn som så. Man kan ha mange inngangsporter til delingsøkonomi. Dersom man ser på delingsøkonomi fra forbrukernes perspektiv – eller ser på hvilke ressurser en kan spare på at flere leier heller enn å eie – vil nok ikke skillelinjene mellom høyre- og venstresiden være så store. Når det er snakk om konsekvenser for arbeidslivet derimot er skillelinjene mellom høyre og venstresiden tydeligere.
– For å komme videre i debatten om delingsøkonomi er det nok nyttig å se forbi dette med «for eller mot» delingsøkonomien, og heller konsentrere seg om muligheter og utfordringer på ulike områder.
|
– Men samtidig kan en ikke hause opp mulighetene for økonomisk vekst og ressursbesparelser, uten å se på konsekvensene dette vil ha for arbeidslivet. Nå er dette fortsatt et marginalt fenomen i arbeidslivet. Men dersom det sprer seg, ved at flere virksomheter i ulike bransjer organiserer seg på denne måten, kan det få konsekvenser for det organiserte arbeidslivet. Det er organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden som ser dette dilemmaet.
6. Hvilke etterspill tror du utvalgets rapport vil få?
– Rapporten er nå sendt på høring fra Finansdepartementet med høringsfrist 8. mai. Deretter vil det muligens komme et lovforslag basert på rapporten fra utvalget og høringsrunden. Utvalget har foreslått noen tiltak, deriblant fjerning av løyveplikten, men de sier lite om hvordan de ser for seg at taxibransjen skal organiseres. Uber har nå oppfordret sine kunder, Oslo-beboerne, om å «dele sine Uber-øyeblikk». Jeg ser for meg at Uber nå vil få et oppsving og flere kunder, og dermed vil det bli vanskeligere å forby tjenesten på et senere tidspunkt.
– På skattefronten vil det trolig jobbes med løsninger som forenkler skattebetaling for de som kjører for Uber eller leier ut leiligheter gjennom Airbnb.
– Selv om dette fortsatt er et marginalt fenomen i arbeidslivet, ser jeg for meg at det vil bli en del debatt om konsekvensene for arbeidslivet. De fire hovedorganisasjonene, LO, Unio, YS og Akademikerne, gikk samlet ut mot konklusjonene i rapporten på mandag og ba om et trepartssamarbeid om delingsøkonomi. De er ikke fornøyd med at utvalget tar lett på konsekvensene delingsøkonomien kan ha for arbeidstakerne og det organiserte arbeidslivet. Det er valg til høsten, og det kan også være spennende å se hvordan de andre partiene forholder seg til forslagene i utvalgets rapport.
7. Til slutt, som et frampek: Rapporten dere lanserer førstkommende tirsdag handler om hvordan myndighetene og partene i arbeidslivet i Norden svarer på delingsøkonomien. Skiller Norge seg fra de andre nordiske landene på dette temaet?
– Myndighetene og partene i arbeidslivet i Norden har hittil samlet kunnskap og reflektert rundt mulige strategier for å regulere delingsøkonomien. I Sverige har de nedsatt et utvalg som skal se på arbeidsmiljø i det moderne arbeidslivet. I Danmark har de nedsatt et trepart-utvalg som skal se på «disruptiv teknologi». Rapporten fra delingsøkonomiutvalget i Norge varsler om at vi er på vei inn i en fase hvor frontene i kampene om re- og deregulering av delingsøkonomien vil skjerpes i Norge.
Frokostmøte med debatt
Forskerne presenterte en ny rapport om delingsøknomi på en egen Fafo-frokost 14. februar. Den er del av Nordisk råds publikasjonsserie: Nordic labour markets and the sharing economy.
Arkivvideo kan du se nedenfor.
Deltakere:
- UiB-professor og leder for delingsøkonomiutvalget, Tommy Staahl Gabrielsen
- Direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service
- Leder Renée Rasmussen i LO Selvstendige
- Fafo-forskerne Jon Erik Dølvik, Kristin Jesnes, Beate Sletvold Øistad og Kristin Alsos
Video: Fafo-frokost: Vil delingsøkonomien endre arbeidslivet?
Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.
|
Mer om delingsøkonomi på Arbeidslivet.no og Fafo.no:
Fafo har blant annet publisert følgende rapporter om delingsøkonomi/plattformøkonomi:
For hele oversikten, se Fafo.nos temaside for plattformøkonomi.
|