Denne artikkelen er en avløper fra hovedartikkelen
«Dette må du vite når du kjøper tjenester til heimen»
Hushjelp i forståelsen «tjenerskap» har gått fra et utbredt til et marginalt fenomen i det norske arbeidsmarkedet de siste 100 år.
Likevel er det mange som jobber med å avlaste privatpersoner og vedlikeholde deres hjem over tid.
Dette kan være alt fra:
- Pleiehjelp
- Mathjelp
- Gartnere
- Privatsjåfør
- Sikkerhetsvakt
- Vaskehjelp eller barnepass (NB: egne regelverk)
Mange vil velge å kjøpe disse tjenestene fra et firma eller en selvstendig næringsdrivende som har ditt hjem som ett av flere oppdragssted. Man er da å anse som en forbruker eller oppdragsgiver, og har dermed få arbeidsrettslige plikter. Reglene i denne artikkelen gjelder ikke slike kjøp av tjenester.
Fra oppdrag til ansettelse
Dersom man har et omfattende eller langvarig tjenesteforhold til én person vil imidlertid man kunne krysse grensen til å skulle være arbeidsgiver.
Nærmere bestemt om følgende krav oppfylles:
- arbeidstaker utfører husarbeid, tilsyn eller pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold
- arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en måned
- ukentlig arbeidstid er på 8 timer eller mer
- det ikke gjelder arbeidstaker som er under 15 år eller skolepliktige
… vil i så fall «Forskrift om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold» gjelde.
I korte trekk vil det si at du blir en arbeidsgiver under forenklede regler. Du er da blant annet pålagt å inngå skriftlig arbeidsavtale med en rekke pålagte opplysninger, sikre forsvarlig arbeidsmiljø, opplæring og organisering samt følge bestemte grenser for arbeidstid, slik forskriften bestemmer.
Forskriften gir derimot ikke et like godt vern av den ansatte som Arbeidsmiljøloven, særlig når det gjelder oppsigelse.
Ikke lov å omgå ansettelse med enkeltpersonforetak
Arbeidsgiveransvaret er ikke bare formalia, men også et spørsmål om skjønn. Noen kan bevisst eller ubevisst unngå dette ansvaret ved å organisere forholdet slik at man kjøper en tjeneste av et enkeltpersonforetak, ikke en person.
Slik omgåelse kan bli slått ned på. At dette skal være lovlig må tas av en helhetlig vurdering. Faktorer som eventuelt trekker i retning av at alt er greit er at den som utfører jobben har flere kunder, bruker eget utstyr, har stor frihet i avtaleinngåelse og utføring av arbeidet, jobben kan utføres av andre – med mer.
Les mer om dette i vår artikkel om kjøp av tjenester privatmarkedet, punkt 2.1
|
Målgruppe: Praktikanter og assistenter
Jusstorget.no oppsummerer formålet med forskriften slik:
Den «skal først og fremst sikre sentrale rettigheter for privat ansatte praktikanter og personlige assistenter på en enkel og forpliktende måte uten at det skal føres statlig tilsyn hjemme hos folk».
Årsaken til at det ikke er Arbeidsmiljøloven som gjelder for arbeidsforholdet, men en egen forskrift, er todelt.
- Historiske årsaker, siden dette har vært en mer uformell sektor av arbeidslivet med behov for forenkling.
- Arbeidstilsynet har ikke rett til å føre tilsyn i private hjem.
* * *
2. Au pair-ordningen – en særordning
|
Bruken av au pairer – unge utlendinger som bor i hjemmet ditt mot å bidra med arbeid rettet mot barn og hjem – er en enda mer spesiell ordning som er omfattet av helt egne regler.
Ordningen har en lang historikk, bygget på et internasjonalt samarbeid. Også nordmenn skal kunne reise ut i verden på denne måten, selv om slik bruk har dalt.
Uttrykket «Au pair» betyr «på like fot».
Formål og misbruk
Ifølge en avtale i regi av Europarådet er en au pair verken student eller arbeidstaker, men deler fellestrekk med begge kategorier. Det tidsbegrensede oppholdet «… skal ikke primært omfatte arbeid, men ha et utdanningsmessig og et kulturelt formål» … og au pairen «skal ikke være en hushjelp eller dagmamma», understreker UDI.
En au pair skal altså ikke være en hushjelp, selv om vedkommende vil kunne ha lignende oppgaver. Det overordnede målet skal være kulturutveksling.
I Utlendingsdirektoratets ord:
Ordningen går ut på at en ung voksen skal få mulighet til å lære seg et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Au pairen skal som gjenytelse bidra med tjenester som lettere husarbeid og barnepass. |
Tilfeller av misbruk har imidlertid skapt en rekke kontroverser og rettsaker. Ordningen er derfor blitt foreslått avviklet av enkelte politikere. I skrivende stund er imidlertid fremdeles ordningen virksom.
Regulering
I utgangspunktet gjelder ikke hushjelp-forskriften for denne gruppen, selv om det antydes at den kan dras inn i helt spesielle tilfeller.
Au pair-ordningen har i stedet en omfattende regulering gjennom UDIs krav til oppholdstillatelse. Noen sentrale krav er:
Au pairen:
- må være mellom 18 og 30 år.
- skal som hovedregel ikke ha egne barn.
- har kun rett til tidsbegrenset opphold og retur bør være sannsynlig (ingen asylsak e.l.)
- Arbeidstid skal som hovedregel maks være 5 timer per dag og og 30 timer i uken, og med rett til fridager og ferie i et tallfestet omfang.
Vertsfamilien
- skal ha gode kunnskaper om Norge, formidle disse og snakke norsk med og være tilstedeværende overfor au pairen.
- Skal ha gått e-læringskurs.
- Skal sikre kost, losji og lommepenger etter egen sats og hjemreise.
- Kontrakt skal inngås mellom partene.
For en fullstendig oversikt over de mange vilkårene og rettighetene, se UDIs rundskriv om oppholdstillatelse
Se også Atlantis.no for en enklere og mer kortfattet oversikt over blant annet krav til arbeidstid og lønn.