Fra 2003 til 2015 økte veksten i sysselsettingen – antall personer som er i jobb i Norge – med hele 444 000 personer.

I samme periode har befolkningen blitt større – både blant innvandrere og norskfødte, påpekte Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, under seminaret «Lønnsforskjellene øker - hvem har og hvem tar ansvar?» i regi av Senter for lønnsdannelse.

Dersom vi da ønsket å bevare den samme andelen sysselsatte bør da antallet sysselsatte ha økt etter samme ratio.

Dette har ikke skjedd blant norskfødte.

Stagnasjon tross jobbvekst

Det Bjørnstad problematiserte, var at nær all vekst i sysselsettingen har kommet innen innvandrerbefolkningen. Og da særlig som følge av den formidable veksten i antallet arbeidsinnvandrere fra EØS-området som skjøt fart fra 2004 og framover.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad

– Som vi ser har all sysselsettingsvekst kommet blant innvandrere. Blant norskfødte er den omtrent som på nivå i 2007, fortalte Bjørnstad.

Her viste han til figuren vi presenterer øverst i artikkelen (se eventuelt en mer høyoppløselig versjon).

Figuren viser at bofaste utlandsfødte har økt sysselsettingen «som forventet» (de to røde linjene). Med andre ord har økningen i antall (rød linje) ikke medført at andelen sysselsatte (stiplet rød linje) i denne gruppen har endret seg, målt i prosent.

Blant norskfødte har ikke et økt antall personer blitt fulgt av økt antall sysselsatte. Antallet gikk attpåtil ned i kjølvannet av finanskrisa, før den i 2014 gjenvant samme nivå som i 2007. Andelen sysselsatte har med andre ord krympet. Dersom andelen sysselsatte skulle ha vært lik etter befolkningsveksten, måtte rundt 100 000 flere norskfødte ha vært sysselsatt (stiplet blå linje).

– Det er derfor grunn til å spørre om veksten i sysselsetting har fortrengt veksten i sysselsettingen blant nordmenn, sa Bjørnstad.

• Les også: Økning i andel midlertidige ansettelser

Tydelig utvikling i lavlønnsyrkene

Økonomen har funnet klare tegn til at denne effekten er reell, iallfall i enkelte næringer.

Innen utvalget industri, bygg og anlegg, varehandel, transport, overnatting, servering, utleie av arbeidskraft og rengjøring finner han nemlig at veksten i sysselsetting blant innvandrere har blitt «speilet» i et tilsvarende fall i antallet arbeidstakere blant nordmenn, slik følgende figur viser:

(artikkelen fortsetter)

• Les også: Kortere kjeder – mindre sosial dumping?

Mer blandede høylønnserfaringer

Økningen av andelen innvandrere i lavlønnsyrker er for så vidt kjent, men hva med høylønnsyrker?

Bjørnstad viste til at det innen «forretningsmessig-, finansiell og teknisk tjenesteyting og informasjonsteknologi» har forekommet en lignende «speiling» fra 2008 til 2014, men bildet er her mer blandet. Også blant norskfødte har antallet hatt et oppsving etter 2010.

I offentlig forvaltning har imidlertid utviklingen vært snudd på hodet i forhold til i lavlønnsprofesjonene.

– Det har vært vekst blant innvandrere også, men som vi ser har offentlig forvaltning blitt den nye store arbeidsgiveren for nordmenn. Dermed har andelen sysselsatte nordmenn klart å holde seg på samme nivå, selv om det har vært sterk nedgang i privat sektor, påpekte Bjørnstad, og viste til følgende figur:

(artikkelen fortsetter)

Lavlønnspresset har skylda

Den sterke mekanismen som har styrt denne utviklingen er lavlønnspress, understreker sjefsøkonomen.

Før ham hadde Fafo-forsker Bård Jordfald presentert funn om at lønnsforskjellene øker i Norge særlig ved at de lavest lønte sakker akterut.

Bjørnstad forskning tyder på at rundt 60 prosent av sysselsettingsveksten har kommet ene og alene på grunn av at arbeidstakere kunne tilby lavere lønn enn det som har vært standard i utvalgte bransjer. I snitt har arbeidsgiverne i de mest påvirkede næringene kunnet spare rundt 15 prosent på å hyre inn (arbeids-)innvandrere.

– Lavere lønn til de nederst i lønnstabellen har vi måttet tolerere for å skape arbeidsplassene. Men dette har også smittet over på norske arbeidstakere som har ønsket å fortsette å jobbe i disse lavlønnsyrkene – og en del norske arbeidstakere har blitt fortrengt i løpet av denne utviklingen, oppsummerte Bjørnstad.

Statistikken tyder på at mange av norskfødte som har blitt fortrengt på denne måten har gått ut i arbeidsledighet eller har falt ut av arbeidsmarkedet. Dette utgjør på papiret rundt en fjerdedel, men om alt dette skyldes at de ufrivillig har mistet jobben er usikkert, siden en andel kan ha gått over i studier, pensjon eller uførepensjon uavhengig av det. Også færre ungdommer er i jobb i 2014 målt mot i 2008.

– Ikke bare har mange norskfødte mistet jobben i den bransjen de opprinnelig jobbet, men utviklingen har også gjort det vanskeligere for dem å få ny jobb i andre bransjer, påpekte Bjørnstad.

Er inn- og utleie en «fortrenger»?

Nei. Statistikken viser Ingen effekter på sysselsettingen på lang sikt som følge av bruk av bemanningsbyrå, fortalte Bjørnstad.

– Det skulle bare mangle siden det ikke er lov å bruke innleie på bekostning av fast ansatte. Samtidig er det fint å se at dette støttes i statistikken, kommenterte han, og understreket et «men…»:

– Når det er sagt, er det en betydelig kortsiktig utpressingsmekanisme. 10 prosent lavere lønn blant innleide enn blant ansatte øker sysselsettingen av innleide med 4,4 prosent det første året. Dette dabber fort av fra det andre året og utover, men de første årene er lønnsgapet likevel en sterk mekanisme for å erstatte ansatte dersom bemanningsbransjen kan tilby billigere arbeidskraft.

Produktiviteten påvirkes

Arbeidsinnvandring, først og fremst østeuropeiske land, har altså lagt et press på norske lønnsnivå i enkelte bransjer. Billigere arbeidskraft har samtidig lagt et sterkt press på produktiviteten – altså hvor mange arbeidstimer som brukes på å løse oppgaver i arbeidslivet.

Kort sagt har man kunnet ansette flere for å løse en oppgave som færre ansatte kunne ha utført dersom man hadde investert i teknologi, kompetanse eller andre smarte tiltak.

Særlig i bygg og anlegg har dette vært en tydelig utvikling. Her har innvandring på papiret påført produktiviteten et fall på 25 prosent. Allmenngjøring av tariffavtaler har imidlertid begrenset effekten til 11 prosent.

Vakt- og eiendomstjenester, som inkluderer renhold, viser et tilsvarende fall i produktiviteten, på nær en femtedel.

– Synkende produktivitet har vært en veldig viktig bidragsyter til veksten i sysselsettingen, men dog kanskje ikke en så ønsket måte å skape arbeidsplasser på, kommenterte Bjørnstad.

Dårlig varsel i hardere tider

Sjeføkonom Roger Bjørnstad peker på at den store veksten i sysselsettingen vi har opplevd siden årtusenskiftet særlig kan spores til tre årsaker:

• Rentenedgang: 180 000 flere sysselsatte fra 2003 til 2015.
• Økte petroleumsinvesteringer: + 113 000 sysselsatte
• Økt offentlig etterspørsel: + 87 000 sysselsatte
• Totalt: + 380 000 personer; 86 prosent av hele veksten.

– Med andre ord har disse tre faktorene bidratt med nesten hele sysselsettingsveksten vi har opplevd i denne perioden, sa han.

I denne økonomiske «gullalderen» for Norges bruttonasjonalprodukt, med sterk vekst i etterspørselen, opplevde vi altså likevel at lavlønnspresset gikk utover norskfødte ansatte. Mange ble presset ut av bestemte næringer – og delvis også ut av arbeidsmarkedet totalt sett.

Alt dette utgjør et dårlig omen når virkemidlene vi nevnte innledningsvis så å si er «brukt opp»: Renta er nesten så lav som den kan bli, oljeprisen er også lav og politisk betent som følge av klimaendringene, og tappingen av oljefondet har nådd et kritisk punkt om vi skal leve lenge på disse sparepengene, advarte økonomen.

– Om innvandring fortsetter i samme takt uten disse driverne for etterspørsel, kan vi bare tenke oss hvordan disse mekanismene vil forsterkers framover. Hvilken lavlønnskonkurranse vil vi da oppleve? Hvor mange år tar det da før den norske ulikheten er oppe på britisk nivå? avsluttet han.

• Les også: Kan Norden leve med «fransk ulikhet»?

• ALT OM: Arbeidsinnvandring
• ALT OM: Arbeidsmarkedet

Video fra presentasjonene og debatt

Det retoriske spørsmålet fungerte som et springbrett til debatt mellom Bjørnstad selv, Fafo-forsker Bård Jordfald, LO-nestleder Tor-Arne Solbakken og Virke-direktør Inger Lise Blyverket. Opptak av denne, og begge forskningsinnleggene, kan du se i videoen nederst på siden eller på Fafo-TV.

Selve debatten starter 40:00.