Den viktigste årsaken til bruk av svart arbeidskraft er at folk vil pusse opp billig.  «Kan jo tenke på det som en slags nødhjelp til Polen», forklarte en av Fafos informanter om hvorfor han hadde kjøpt svart arbeid. «Uten svart arbeid ville vel den norske økonomien stoppet helt opp», mente en annen.  «Alle gjør det jo», er det hyppigste argumentet.  Pris er avgjørende, og tilliten til det hvite markedet er lav.

Dette kommer fram i Fafo-rapporten Privatmarkedet i byggenæringen. Usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem.

I denne Fafo-rapporten har forskerne sett nærmere på motivasjon for og omfanget av kjøp av svart arbeid i privatmarkedet i byggenæringen. Rapporten er skrevet av Rolf K. Andersen, Line Elding og Johan Røed Steen.

Svart arbeid som folkesport

 En stor del av befolkningen er involvert i den svarte økonomien. I spørreundersøkelser fra de siste årene varierer andelen som innrømmer å ha kjøpt svart arbeid i løpet av siste 1 eller 2 år fra 10 til nesten 25 prosent. Nesten like mange vedgår å ha jobbet svart selv. Disse andelene er ganske stabile over tid.

Svart arbeid er altså ikke noe nytt. Men, ny forskning tyder på at det svarte markedet for oppussing og tilbygg på private boliger er i ferd med å skape et arbeidsmarked som er preget ikke bare av skatteunndragelser, men farlige arbeidsforhold og ulovlig lave lønninger. Ikke minst skyldes dette en stor arbeidsinnvandring fra de nyeste medlemslandene i EU.

Kostbart

For fellesskapet er kostnadene ved svart arbeid store. Å tallfeste omfanget er vanskelig, og det foreligger ikke offisielle tall for den svarte økonomien i Norge. Anslagene varierer, og avhenger i høy grad av definisjon og målemetode. Basert på relativt grundige beregninger utført av skatteverket i Sverige, er det ikke usannsynlig at det unndras skatt tilsvarende rundt 5 prosent av BNP. Svart arbeid kan anslås å utgjøre omtrent halvparten av dette – altså over 70 milliarder kroner.

Utsatt byggebransje

Byggebransjen er særlig utsatt for svart arbeid, og spesielt i privatmarkedet. Flere undersøkelser viser at arbeidstakere i bygg og anlegg oftere enn andre oppgir å ha jobbet svart. Malere, murere og tømrere ser ut til å være mest utsatt for useriøs konkurranse, og mener at svart arbeid øker i deres bransjer. I en undersøkelse utført av Norstat for Finn.no i 2012 framgikk det at:

• 20 prosent av befolkningen i Norge har kjøpt håndverkertjenester svart, mens
• ytterligere 12 prosent har vurdert å gjøre det.
• Nordmenn er mest tilbøyelige til å kjøpe maler-, murer- og snekkerarbeid svart.

Ved kjøp av rørlegger- og elektrikerarbeid er risikoen for forbruker og kravene til dokumentasjon høyere, men en del kjøper også slike tjenester svart.

Vil pusse opp billig

I den nye Fafo-rapporten har forskerne undersøkt hvorfor kjøpere av håndverkstjenester velger å handle svart. Det korte svaret er pris, pris og pris. Hvite tjenester oppleves som dyre. I tillegg mener en del at tilgjengeligheten av hvite tjenester er for dårlig. Med rette eller urette er det også en utbredt oppfatning at kjøpere i like stor grad risikerer å bli lurt når det kjøpes hvitt som når det kjøpes svart.

Bevisst valg å kjøpe svart

Informantene, som ble intervjuet i såkalte fokusgrupper, ga inntrykk av å ha tatt ganske bevisste valg om å benytte seg av svart arbeid. Ingen unnskyldte seg med at de ikke var klar over hvor grensene gikk, eller at man ikke visste hva som er lovlig og ulovlig. I hovedsak så de på det å kjøpe svart som ganske sosialt akseptert og vanlig. Få viste tegn til dårlig samvittighet eller moralske motforestillinger. Flertallet hadde høy utdanning.

Derimot var risikoen for liv og helse i forbindelse med kjøp av svarte tjenester noe kundene i liten eller ingen grad hadde tenkt over. Det faktum at en kan stå ansvarlig hvis det skjer en alvorlig ulykke gjorde et visst inntrykk.  Informasjon og bevisstgjøring rundt dette kan tenkes å «treffe» målgruppa godt. 

Er det så farlig, da?

En av informantene innvendte at håndverkere har hatt god lønnsutvikling, og at det «ville vært et større etisk dilemma for meg hvis jeg var med på å undergrave en bransje». Både forskningen og signalene fra bransjen selv tyder derimot på at det er nettopp det vedkommende har bidratt til. Arbeidsgivere og ansatte i byggenæringen advarer mot at tunge kriminelle får innpass i bransjen, og Byggmesterforbundet har varslet om at markedet for oppussing er i ferd med å «gå i oppløsning for seriøse bedrifter».

I forbindelse med rapporten ble de gjennomført en spørreundersøkelse med ledere i 1099 medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening (BNL) og 414 medlemsbedrifter i Norsk Teknologi. Resultatene viser at privatmarkedet fortsatt er viktig for bedriftene i byggenæringen. Men på tross av at nordmenn rehabiliterer, pusser opp og utvider boliger og hytter mer enn noen sinne, sliter mange seriøse bedrifter:

• 28 prosent av bedriftslederne mener det har blitt mer svart arbeid i deres bransje de siste fem åra.
• Omtrent halvparten rapporterte om uendret omsetning, og mange melder om tap av markedsandeler. Årsaken til dette kan være at veksten i privatmarkedet ikke kommer de organiserte bedriftene til gode.
• 60 prosent av maler- og byggtapetseringsbedriftene mener at det har blitt mer svart arbeid i deres bransjer og mange melder om synkende omsetning.

Stor arbeidsinnvandring og økende konkurranse

Ved utgangen av 2013 var 28 prosent av id-kortene i bygg og anlegg utstedt til utenlandske arbeidstakere, hvorav 19 prosent kom fra EU-land i Øst-Europa – flest fra Polen og Litauen.

Bedriftene i bransjen melder om økt lavlønnskonkurranse som en konsekvens av arbeidsinnvandringen: i 2009 var det 31 prosent av bedriftslederne som meldte om økt lavlønnskonkurranse som følge av arbeidsinnvandringen. I 2013 hadde andelen økt til hele 59 prosent.

Sosial dumping og kriminalitet

Mye tyder på at det svarte arbeidsmarkedet i tilknytning til oppussing av privatboliger i økende grad ikke bare preges av skatteunndragelser, men også av farlige arbeidsforhold og ulovlig lave lønninger. Arbeidstakere uten kontrakt og skattbar inntekt har få om noen rettigheter og opparbeider seg ikke rett til sykelønn, pensjon eller andre ytelser på linje med andre arbeidstakere. Informanter blant arbeidstakerne og tilsynsmyndighetene samt feltbesøk med de regionale verneombudene (RVO) bekrefter også omfattende brudd på HMS-regelverk. Bedriftene rapporterer om at kundene i privatmarkedet er lite interessert i å betale for HMS-tiltak, og at det derfor er lettere å omgå HMS-bestemmelsene i privatmarkedet.

Politi og skattemyndigheter melder om at mange bedrifter som driver svart også har koblinger til organisert kriminalitet. Privatmarkedet er også et arbeidsmarked, og utviklingen «B-lag» av arbeidstakere som kun jobber i svarte markeder kan på sikt bidra til å undergrave viktige deler av den norske samfunnsmodellen.

Pisk og gulrot

Bedriftslederne som er med i Fafos undersøkelse vil ha både «pisk og gulrot» for å løse problemene: de ønsker hyppigere kontroller og tilsyn, skattefradrag for kjøp av hvite tjenester (ROT-fradrag) og strengere straffer. I tillegg finnes det allerede verktøy for å bekjempe svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet, som vil kunne utnyttes bedre i tettere samarbeid tilsynsmyndighetene imellom og mellom myndighetene og bransjen.

Se også: Samarbeid mot svart økonomi (allianse mellom partene i arbeidslivet og Skatteetaten).