Mange tenker kanskje ikke over at de alltid har kolleger rundt seg på jobb: Folk de kan spørre faglige spørsmål, slå en vits med eller få konkret hjelp og støtte av dersom noe brått oppstår eller arbeidet hoper seg opp.
Slik er det ikke for så mange som man kanskje tror. Mer enn halvparten av oss tilbringer minst en fjerdedel av arbeidstiden alene, uten kolleger i nærheten som man raskt kan søke hjelp hos. Og for enkelte er det å jobbe alene så å si det eneste man gjør – for eksempel som langtransportsjåfør eller vekter.
I slike jobbsituasjoner kan alt fra ensomhet og nervøsitet til fare for liv og helse oppstå, påpeker Fafo-forsker Mona Bråten. I en ny Fafo-rapport har hun kartlagt omfang og oppfattelser av alenearbeid i fem norske fagforbund (se bildetekst).
Hva menes med «alenearbeid»?
Alenearbeid er ikke et standardisert begrep. Statistisk Sentralbyrås definisjon, som Bråten også følger, går på den tida man arbeider uten å ha kolleger «i nærheten».
Dette handler altså ikke bare om å «lukke kontordøra», men at man for eksempel er eneste ansatte i en butikk, på patrulje, i behandling av en bruker i for eksempel hjemmesykepleien, er alene i et verksted eller reiser alene rundt blant kunder. |
5 solo-bransjer
 |
FAFO-FORSKER Mona Bråten har skrevet Fafo-rapporten tallene er hentet fra.
|
Andelen av alle norske sysselsatte som arbeider alene en fjerdedel eller mer av arbeidstiden var 56 prosent både i 2013 og 2016, ifølge Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser (LKU).
Andelen som oppga at de jobber alene «nesten hele tiden» var 18 prosent i 2013 og 16 prosent i 2016.
Blant de totalt 5140 medlemmene i de fem forbundene som har svart på Bråtens ferske undersøkelse har alenearbeid et enda større omfang:
- 62 prosent arbeider alene en fjerdedel av arbeidstiden eller mer
- Hvorav 27 prosent arbeider alene «nesten hele tiden»
Alenearbeid: 5 LO-forbund vs. arbeidslivet generelt (LKU)
Det er likevel store forskjeller mellom de fem LO-forbundene. I Transportarbeiderforbundet er 54 prosent av medlemmene alene nesten hele tiden, mens dette gjelder bare 13 prosent av respondentene tilknyttet Industri Energi:
Hvor stor andel av tiden man jobber alene per forbund.
I de ulike forbundene svarer den store majoriteten at de enten jobber like mye eller mer alene sammenliknet med hva de gjorde for to år siden. Kun en liten andel svarer at de jobber alene i en mindre del av tiden, noe som antyder at arbeidsformen øker i omfang.
Alenearbeid på dagtid dominerer, men mellom en fjerdedel og halvparten oppgir at tidspunktene på døgnet varierer.
(artikkelen fortsetter)
Hva sier tallene (ikke) noe om?
Spørreundersøkelsen ble besvart av totalt 5140 medlemmer i de fem forbundene. Dette ga en svarprosent på 21,4 prosent. Et såpass lavt tall gjør at man må være varsom med å generalisere funnene som sannhetsbeskrivelser av ståa i bestemte yrker, bransjer eller selv fagforbundene det gjelder.
Man bør også ha i mente at rapporten er bygget på svar fra fagorganiserte. Særlig i enkelte bransjer vil disse i større grad jobbe i virksomheter som har mer ordnede forhold – styrket av tariffavtale og tillitsvalgte – enn ikke-organiserte gjør. Der organisasjonsgraden er svært lav, som i transport og handel/butikk, kan dette sterkt påvirke hvor representative svarene er for alle yrkesaktive i samme bransje.
Like fullt: Selv om funnene ikke er representative for andre enn dem som har besvart undersøkelsen, gir de en rekke pekepinner på hvordan alenearbeid framstår i enkelte deler av arbeidslivet og hvilke erfaringer arbeidstakere har med fenomenet.
|
Lite medbestemmelse
Andelen som svarer at de selv kan bestemme om de vil jobbe alene eller med kolleger er svært liten i alle fem forbund. Trolig er alenearbeid derfor en konsekvens av hvordan arbeidet er organisert i den enkelte virksomhet.
For medlemmene i undersøkelsen er det liten grad av frivillighet involvert. Respondentene som svarer de «i svært liten grad» kan bestemme selv spenner fra 52 prosent (Industri Energi) og 70 prosent (Transportarbeiderforbundet). Andelene som oppgir at de i stor eller svært stor grad kan bestemme spenner mellom 15 og 24 prosent i de fem forbundene.
Det sosiale miljøet på arbeidsplassen oppgis i all hovedsak som godt, mens forholdet mellom ledelse og ansatte får noe dårligere skussmål:
Enig eller uenig i påstander om samarbeidsforhold og arbeidsmiljø?
Av figuren over ser man også at alenearbeid i liten grad betyr «uten kontakt med mennesker», men at man er den eneste ansatte i slike situasjoner. 73 prosent av alle respondentene – riktignok uansett grad av alenearbeid – jobber utadrettet mot kunder eller brukere.
Mange kritiske til sikkerheten
Temaet ser dessuten ikke ut til å stå høyt på agendaen til sjefene. Mellom halvparten og to tredjedeler av respondentene i det enkelte forbund oppgir at ledelsen «i liten grad» eller «i verken stor eller liten grad» er opptatt av HMS-utfordringer som følger med alenearbeid.
Mellom 27 og 46 prosent av respondentene i de ulike forbundene har opplevd minst én ubehagelig alenearbeid-situasjon på jobb siste 12 måneder. De fleste har opplevd mange sånne episoder.
Mellom 7 og 18 prosent har opplevd situasjoner som har truet liv og helse – også her har flest opplevd mer enn én slik episode siste 12 måneder.
Selv om de fleste er fornøyde, kommer det fram at en betydelig minoritet – mellom hver fjerde og hver tredje arbeidstaker – ikke mener sikkerheten er godt ivaretatt når de jobber alene:
Enig eller uenig: «Jeg opplever at sikkerheten min på jobb er godt ivaretatt når jeg jobber alene.»
Mellom 10 prosent (Handel og Kontor) og 26 prosent (Industri Energi) oppgir at ledelsen har gjennomført en vurdering av risikoen ved alenearbeid.
De vanligste sikkerhetstiltakene er overvåkningskamera (21 prosent) og kommunikasjonsutstyr, for eksempel walkietalkie (20 prosent).
Alenearbeid – frivillig eller tvunget?
I spørreundersøkelsen blant de fem LO-forbundene har Bråten valgt å følge SSBs levekårsundersøkelse fra 2013 som definisjon på «alenearbeid». Der spør man om hvor mye tid man «jobber alene uten kolleger i nærheten». En slik måling fanger imidlertid ikke opp om arbeidet i enerom er ønsket (à la selvvalgt hjemmekontor) eller påtvunget, noe som er viktig for kartlegging av HMS-risiko.
Bråten har derfor stilt spørsmål om graden av frivillighet i Fafos spørreundersøkelse, men da altså uten mulighet til å sammenligne med tall over befolkningen som helhet. |
Pause-mangel, ensomhet, stress, fare for liv og helse
HMS-risiko knyttet til alenearbeid spenner fra følelser av ensomhet til fare for liv og helse. Detaljene om dette kan du lese mer om i artikkelen «Hvordan kan det å jobbe alene være farlig?»
Vi vil også her kort oppsummere hovedpunkter over hvorvidt medlemmene er delvis eller helt enig/uenig i ulike påstander (prosent-spennet viser til yttergrensene av omfang blant de fem forbundene).
Utvalget er respondenter som oppga at de jobber alene minst en fjerdedel av en vanlig arbeidsdag. Og alle spørsmålene gjelder da spesifikt arbeidstiden man jobber alene:
- Mulighet for pauser: Mellom 29 og 53 prosent oppgir dette som vanskelig. Mellom 30 og 47 prosent sliter med å få spist i løpet av arbeidsdagen.
- Ønsker mer kollega-kontakt: mellom 38 og 53 prosent.
- Ofte redd for å gjøre feil: 15–22 prosent
- Føler seg ofte ensom ved alenearbeid: 27–42 prosent
- Ofte redd for vold/trusler: 1–26 prosent
- Vet ikke hva man skal gjøre ved uønskede hendelser/situasjoner: 5–10 prosent
- Får ikke rask hjelp ved kritisk situasjon: 21–30 prosent
- Ofte behov for å snakke med kolleger om arbeidet: 33–49 prosent.
- Leder er ikke lett tilgjengelig om behov: 32–39 prosent
- Vanskelig å skaffe vikar: 36–56 prosent
- Opplever ofte stress: 33–54 prosent
Også på spørsmål om mer akutt risiko er tallene relativt høye:
- Har opplevd ubehagelige situasjoner ved alenearbeid det siste året: 27–46 prosent
Om ja på forrige punkt, hvor mange ganger:
- 1 gang: 8–16 prosent
- 2–3 ganger: 37–43 prosent
- 4–5 ganger: 18–26 prosent
- 6–10 ganger: 9–10 prosent
- 10 eller flere ganger: 7–15 prosent
Har opplevd livs- eller helsetruende situasjoner siste 12 måneder: 7–18 prosent
Om ja på forrige punkt, hvor mange ganger:
- 1 gang: 27 prosent
- 2–3 ganger: 43 prosent
- 4–5 ganger: 10 prosent
- 6–10 ganger: 6 prosent
- 10 eller flere ganger: 9 prosent
Les også: Én av fire føler seg stresset (2014)
|
Mer om utvalget i Fafo-undersøkelsen:
- 61 prosent menn, 39 prosent kvinner
- 89 prosent er 30 år eller eldre – den største gruppen (43 prosent) er 50 år eller eldre.
- 66 prosent har videregående som høyeste utdanning, 10 prosent kun grunnskole
- 92 prosent er fast ansatte, 82 prosent jobber heltid
- 74 prosent arbeider i en virksomhet med minst ti ansatte.
- 46 prosent arbeider i privat sektor
- 88 prosent har verneombud på arbeidsplassen
- 83 prosent har klubb eller tillitsvalgte
- 66 prosent har bedriftshelsetjeneste
- 73 prosent har ofte kontakt med brukere eller kunder ((helt eller delvis enig)
Mona Bråten har tidligere samlet tidligere forskning i en egen kunnskapsstatus, her omtalt i artikkelen «Alenearbeid: Farligere enn du tror». Denne inneholdt også en innledende undersøkelse blant de enkelte fagforbundene:
|
Mer om alenearbeid (Fafo-notat skrevet av Mona Bråten i 2016):