Det snakkes ofte og varmt om den norske arbeidslivsmodellen. Og de fleste arbeidstakere i Norge har gode og ordnede forhold. Samtidig er det frykt for at useriøsitet og sosial dumping skal bre om seg. Ikke minst har dette sammenheng med en stor og vedvarende arbeidsinnvandring til Norge siden EU-utvidelsene i 2004 og 2007.
I en ny Fafo-rapport om anstendig arbeid rettes det søkelys på forholdene i to utsatte bransjer, nemlig renhold og hotell og restaurant. Denne rapporten er laget på oppdrag fra LO og du kan lese mer her: Anstendig arbeid.
I rapporten etterlyses det mer kontroll - både fra kunder, tillitsvalgte, Arbeidstilsynet, skattemyndighetene, Mattilsynet og regionale verneombud. Det er likevel ingen tro på at man skal lykkes med å fjerne useriøse aktører i bransjene. Håpet er å redusere antallet så mye som mulig.
På arbeidsplasser med tariffavtale og tillitsvalgte er det stort sett ryddige forhold. Økt tariffavtaledekning vil derfor være et viktig virkemiddel for å bedre arbeidsforholdene i renhold og hotell og restaurant.
Nye tiltak i renhold
Renholdsbransjen har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Dette har ført til at deler av renholdsoverenskomsten har blitt allmenngjort. Det er også innført en godkjenningsordning for renholdsbedrifter, som blant annet stiller krav om at arbeidstakerne skal ha id-kort.
Fra 1. mars 2013 startet dessuten nyansatte regionale verneombud sitt arbeid i renhold, hotell og restaurant. Om disse tiltakene vil virke, gjenstår å se. Men det viser seg at lønnsutgiftene i renholdsbransjen har økt etter at tariffavtalen ble allmenngjort.
Arbeidsmiljø, lønnsvilkår og partssamarbeid i disse to bransjene er hovedtemaer i rapporten. Renhold og hotell og restaurant er kjennetegnet av mange små virksomheter. Det er lave etableringskostnader, særlig i renhold, noe som gjør bransjene fristende for aktører som ønsker å tjene raske penger, ofte ved å bevege seg i det grå eller svarte markedet.
Utsatte arbeidstakere – både fysisk og psykisk
Renholdere er blant de mest utsatte gruppene når det gjelder arbeidsrelaterte helseproblemer, både av fysisk og psykisk art. Også ansatte i hotell og restaurant kommer høyt opp på denne lista. Mange blir syke som følge av jobben. Dessuten kan det være store problemer med å komme tilbake til jobb etter en langtidssykemelding.
Renholdsvirksomheter og hotell og restaurant er blant de bransjene der det er lovpålagt å ha bedriftshelsetjeneste. Likevel er det bare tre av ti virksomheter som har dette på plass.
Kvinner, ungdom og små stillinger
I disse bransjene er utdanningsnivået lavere enn ellers i arbeidslivet. I restaurantene er det mange unge arbeidstakere, små stillinger ofte kombinert med en annen jobb eller studier og mange arbeidstakere med innvandringsbakgrunn. I renholdsbransjen er det ikke flere unge arbeidstakere enn ellers i arbeidslivet og den rekrutterer i liten grad skoleelever og studenter. Felles for bransjene er at det er flere som jobber deltid enn ellers i arbeidslivet.
Noen tall fra bransjene viser at:
Restaurant og bar
- Nesten halvparten av stillingene er besatt av folk under 25 år
- 56 prosent er kvinner
- Bare 28 prosent har heltidsstilling
- 33 prosent er under utdanning
- En av ti stillinger er bistilling
- 21 prosent har bakgrunn fra land i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika
- 5 prosent har bakgrunn fra land i Øst-Europa
Hotell
- To av tre arbeidstakere er kvinner
- 40-50 prosent har heltidsstillinger
- 20 prosent er under utdanning
- 45 prosent av arbeidstakerne er under 30 år
- 15 prosent har bakgrunn fra land i Asia og Sør- og Mellom-Amerika
- 10 prosent har bakgrunn fra land i Øst-Europa
Renhold
- 40-50 prosent har heltidsstilling
- 58 prosent er kvinner
- 27 prosent er under 30 år
- 38 prosent av arbeidstakerne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika
- 22 prosent av arbeidstakerne har bakgrunn fra land i Øst-Europa
- En av ti stillinger er bistilling
Tallene er fra 2010 og er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og omfatter bosatte og arbeidstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte).
Mangelfulle kontrakter og strid om arbeidstid
At arbeidstakerne enten ikke har arbeidskontrakt – eller at den er mangelfull – er en velkjent problemstilling i disse bransjene. Og hva som skal regnes som arbeidstid er ofte et stridsspørsmål.
Et eksempel fra renholdsbransjen er at tiden som brukes for å reise fra en kunde til den neste ikke regnes som arbeidstid. Såkalte «solvakter» i restaurantbransjen innebærer at arbeidstakerne (ofte skoleelever og studenter) kun skal jobbe når det er fint vær og får ikke kompensasjon for å være tilgjengelige for arbeid hele sommeren.
Lav organisasjonsgrad
En av tre arbeidstakere i renhold og en av fem arbeidstakere i hotell og restaurant er fagorganiserte. For begge bransjene øker organisasjonsgraden med ansiennitet og bedriftsstørrelse. Men partssamarbeidet slik vi kjenner det fra andre deler av arbeidslivet er i stor grad fraværende i disse bransjene.
Mange av studentene i restaurant organiserer seg ikke fordi de regner med å være i jobben i en kort periode. Den samme utfordringen gjelder svenskene som er i hotell- og restaurantbransjen som ikke har planer om å bosette seg permanent i Norge.
I hotell og restaurant jobbes det skift og turnus, det er høyet gjennomtrekk blant arbeidstakerne og mange midlertidige ansatte. Det blir derfor vanskelig for tillitsvalgte å rekruttere nye medlemmer. Mye av den samme problematikken finner vi i renholdsbransjen. Her er også utfordringen at arbeidstakerne er spredd på ulike oppdrag.
Les også Fafo-rapportene: