Radiografer er en yrkesgruppe med en spesifikk kompetanse innen helsesektoren – de jobber både med mennesker og maskiner. Dette innebærer ulike bildediagnostiske felt (CT, MR, ultralyd og angio-intervensjon med mer).
En ny Fafo-rapport har sett på hvordan yrkesgruppen opplever arbeidsintensitet og arbeidspress på jobben, og hvordan dette har utviklet seg over tid.
Det finnes neppe et klart og entydig svar på dette. Basert på spørreundersøkelse og intervjuer, avdekker likevel rapporten flere faktorer som generelt vil kunne gjøre arbeidsdagene tøffere:
- Lav grad av opplevd selvkontroll (autonomi) i arbeidshverdagen er en faktor som vi antar bidrar til at belastninger ved høy arbeidsintensitet oppleves som særlig store blant radiografer.
- Økt automatisering, krav om at maskinene skal utnyttes i best mulig grad, krav til gjennomløpshastighet for pasienter i pakkeforløp og stadig økende behov for bildediagnostikk bidrar i sum til at radiografene i mange tilfeller opplever høy arbeidsintensitet og tidspress, og til at dette på mange områder har tiltatt gjennom yrkeskarrieren.
I de kvalitative intervjuene var det flere som la vekt på dette som negativt og at arbeidsbelastningene hadde økt. Den nye teknologien bidrar til å presse tidsmarginene for undersøkelsene ned, det som tar mest tid nå, er de menneskelige aspektene og pasientbehandlingen.
Det er også på dette området radiografene i mange tilfeller opplever at utfordringene er størst, og at arbeidshverdagen har blitt mer mentalt krevende enn hva den var tidligere.
Fafo-rapporten bygger på kvalitative intervjuer med radiografer ved to sykehus og tre private institutter/klinikker samt en spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer i Norsk Radiografforbund (NRF), rapportens oppdragsgiver. 1038 personer besvarte undersøkelsen.
Det empiriske materialet var samlet inn og rapporten ferdig skrevet før covid-19-pandemien traff Norge i midten av mars 2020. Radiografene var blant yrkesgruppene innen helsesektoren som sto i første linje, og som fikk ekstra mye å gjøre. |
Flere kilder til økt tidspress
Internt tidspress er arbeidsintensitet som skyldes arbeidsdagens innhold. Det handler om kvalitative aspekter ved arbeidstiden og subjektive opplevelser av hvor travel eller intensiv arbeidsdagen er.
Et sentralt funn i spørreundersøkelsen er hvordan radiografene i svært liten grad opplever at de selv kan bestemme eget arbeidstempo.
Hele to av tre svarer at de i liten eller svært liten grad kan dette, noe som indikerer lav grad av selvkontroll i jobben.
Når de ytre rammene for arbeidsdagen ligger fast, betyr økt arbeidsmengde at det er mer som fylles inn i arbeidshverdagen, og det oppleves som at arbeidsintensiteten har økt.
De tre forholdene som kom på tre-på-topp-lista over største utfordringer som preger arbeidssituasjonen i dag hos radiografene som deltok i spørreundersøkelsen, var:
- Mer intensive arbeidsdager (67 prosent oppga dette).
- Mindre tid til å kvalitetssikre eget arbeid (49 prosent).
- Mer krevende oppgaver (40 prosent).
Les også: Hva er forskjellen på skift og turnus? (2020)
Få pusterom
Begrepet «porøsitet» beskriver i denne forbindelse om hvor «tett» eller travel en arbeidsdag er. Graden av «porøsitet» bestemmes av hvor stor del av arbeidstiden som fylles opp med oppgaver.
Timeplaner som er fylt opp med pasientavtaler og drop-in-pasienter som kommer inn hvis det skulle oppstå huller i den oppsatte planen, bidrar til at det er lite slakk i en normal arbeidsdag for radiografene.
Også ny og raskere radiografteknologi har bidratt til å redusere porøsiteten ytterligere; nå er det ikke det å ta bildene som først og fremst tar tid, men alt det andre rundt, som å bistå pasientene med av-/påkledning med mer.
Radiografene er opptatt av at den fagspesifikke kompetansen er en forutsetning for den jobben de gjør, men at økende automatisering har bidratt til å skru opp tempoet kraftig. Spørreundersøkelsen bekrefter også at radiografene på mange måter opplever at yrket har blitt mer stressende, og at ny teknologi har bidratt til å gjøre arbeidshverdagen mindre porøs i løpet av yrkeskarrieren:
- 77 prosent er enige i at radiografyrket har blitt mer stressende.
- 75 prosent er enige i at ny teknologi har økt arbeidstempoet.
- 68 prosent er enige i at det har blitt mindre tid til å kvalitetssikre eget arbeid.
- 66 prosent er enige i at det stilles høyere kompetansekrav til radiografer i dag enn tidligere.
Les også: Tøffere arbeidsmiljø i sykehusene (2015)
Annen arbeidsfordeling?
Bildediagnostikken er en essensiell del av mange behandlingsforløp i norsk helsevesen, men nettopp derfor også et punkt der det kan oppstå flaskehalser og forsinkelser.
Fafo-forskerne har ikke gått inn på spørsmål om grenseflatene mellom ulike yrkesgrupper og hvorvidt en endring i oppgavefordelingen som ligger i disse grenseflatene, kan være hensiktsmessig for å redusere arbeidspresset.
De nevner likevel tidligere studier av flaskehalser innenfor bildediagnostikken som har anbefalt en ny oppgavefordeling mellom radiografer og radiologer, der tolkning av bilder, diagnostisering og anbefaling av behandling – oppgaver som utføres av radiologer – framheves som punktet i behandlingen der kø gjerne oppstår (Lekve, Olsen & Fevolden 2013).
Den aktuelle studien pekte også på økt antall radiografer og begrensning av etterspørselen som mulige tiltak, men konkluderte med en ny organisering av radiografenes og radiologenes respektive oppgaver som den mest gunstige løsningen.
Ut fra analysene Fafo-forskerne har gjort i denne undersøkelsen, er det imidlertid viktig å påpeke at en ny oppgavefordeling mellom radiografer og radiologer der enkelte av sistnevntes oppgaver flyttes over til radiografene, må organiseres på en måte som ikke gir radiografene et ytterligere arbeidspress.
Mer tid er en forutsetning for at oppgaveoverflytting skal gi gode resultater, hvis ikke blir radiografene nødt til å nedprioritere andre deler av bildediagnostikkprosessen.
Pasienter og behandlingsopplegg
I forlengelsen av kommentaren om grenseflatene i oppgavefordelingen mellom radiografer og radiologer, knytter Fafo-rapporten noen kommentarer til utviklingen innen behandlingsopplegg med vekt på pakkeforløp og endringer i pasientgruppene.
Dette er viktige faktorer for radiografenes opplevelse av økt arbeidsintensitet de seneste årene. Den endringen som størst andel trakk fram i spørreundersøkelsen, var at arbeidsoppgavene har blitt mer mentalt krevende:
- 79 prosent er enige i at arbeidsoppgavene har blitt mer mentalt krevende.
I de kvalitative intervjuene begrunnet flere yrkesvalget med mulighetene det gir til å kunne kombinere det tekniske og det menneskelige aspektet. Utviklingen innen teknologien er en stadig pågående prosess, og radiografer forskerne har snakket med, la vekt på hvordan den nye teknologien innebærer både en forenkling og en spesialisering av arbeidsoppgavene.
Radiografene deltar på kurs og opplæringsprogrammer og lærer å anvende den nye teknologien. Endringene i de menneskelige aspektene ved yrket later til å være mindre vektlagt i kurs og opplæringsprogrammer.
Stort «bildebehov»
Radiografene fortalte hvordan antallet pasienter som skal undersøkes i løpet av en dag, har økt, og det synes å være et nærmest umettelig behov for bilder. Både fra pasientene selv, fra legene og i mange tilfeller fra pårørende kommer det krav og forventninger om at bildediagnostikk skal gi raske og klare svar i komplekse sykdomstilfeller.
Ifølge Fafo-forskernes informanter er pasientene som henvises til radiografiundersøkelser i dag, både flere, eldre og sykere enn hva som var tilfellet for ti år siden. Men det var også flere radiografer som påpekte en økende trend med skjelettlidelser hos yngre pasienter som man tidligere først og fremst så blant eldre pasienter.
Nye behandlingsopplegg basert på pakkeforløp forutsetter at pasientene følges tett i et forhåndsdefinert program med tidsfrister for ulike behandlinger og undersøkelser, herunder radiografiske undersøkelser.
Blant radiografene de har intervjuet, var det flere som fortalte hvordan disse endringene i pasientgruppene og behandlingsopplegg med faste tidsfrister har bidratt til økt intensitet og opplevelser av press i arbeidshverdagen.
At de menneskelige aspektene ved jobben har bidratt til økt press, understøttes også av svarene i spørreundersøkelsen:
- 66 prosent er enige i at nye pasientgrupper har gjort arbeidshverdagen mer krevende.
Flere benyttet også anledningen til å utdype utfordringer ved tidspress og pasientbehandling på spørsmålet om hva de opplever som de største utfordringene i dag. Følgende eksempler er beskrivende for situasjoner som ble nevnt av flere i det åpne svarfeltet:
| «Å ikke ha nok tid til pasienter som trenger det for å få til en optimal undersøkelse» (Spørreundersøkelsen, informant 4) |
| «Tøffe møter med pasienter og pårørende» (Spørreundersøkelsen, informant 5) |
| «Dobbelt booking av timer for pasienter i behandlingsforløp og økt press om å få time før oppfølging hos lege» (Spørreundersøkelsen, informant 6) |
Flere Fafo-rapporter og -notater om arbeidsmiljø:
Flere publikasjoner og mer informasjon om forskningstemaet på Fafo.no: Arbeidsmiljø