I Norsk Jernbaneforbund (NJF) har vi intervjuet konsernhovedverneombud i NSB. En stor del av forbundets medlemmer er ansatt i NSB, og hovedverneombudet her har gjort seg en del tanker og erfaringer omkring alenearbeid blant forbundets medlemmer.
Alenearbeid eller ikke?
På spørsmål om hvor omfattende alenearbeid er blant ansatte i NSB, svarte informanten at det var vanskelig å anslå, fordi det ikke finnes noen klar definisjon av hva som menes med alenearbeid.
Hovedverneombudet forteller at hun har spurt Arbeidstilsynet om arbeid om bord på tog regnes som alenearbeid, men tilsynet mente at jobb om bord på tog ikke er alenearbeid.
Informanten illustrerer utfordringene knyttet til manglende definisjon av hva som er alenearbeid basert på arbeidsoppgavene og yrkesrollene hos de som jobber på toget på denne måten:
De som jobber der oppfatter at de jobber alene. Jeg tenker at det er den formeningen de selv har som gjelder, hvis de mener de er alene på arbeid, så er de alene på arbeid. Det betyr at de ikke synes at det er så enkelt å få tak i noen andre, de er jo bak en låst dør. Det er en lokfører og en konduktør på jobb, men lokføreren sitter bak en låst dør, så da må han kalles opp hvis det er en situasjon i toget. Er du alene sammen med kunder, er du fortsatt alene på jobb. Du har jo ikke noe kollegial eller sosial støtte hos kundene dine.
|
På bakgrunn av dette mener hun at definisjonen av hva som er alenearbeid også må vektlegge krav til responstid, og hvorvidt de situasjonene hvor man har kolleger på et annet rom med en låst dør skal regnes som alenearbeid eller ikke. Konduktører, bussjåfører og lokførere er grupper som jobber mye alene.
Når det gjelder utviklingen av alenearbeid blant ansatte i NSB, påpeker hovedverneombudet at det å jobbe alene er et trekk ved yrket, men at økonomiske innsparinger og bortfall av arbeidsoppgaver (for eksempel elektroniske billetter, kjøp av billett før ombordstigning, ruteinformasjon på nett med mer) gjør at bemanningen på togene reduseres, og det blir følgelig mer alenearbeid for de som betjener togene.
Alene i midtgangen
Hovedverneombudet peker på særlig to utfordringer forbundet med alenearbeid i NSB: Den ene handler om manglende muligheter for sosial støtte fra kolleger.
« Man må stole helt på seg selv og ta alle avgjørelser uten å kunne rådføre seg med noen der og da. »
|
Den andre er knyttet til vold og trusler; om situasjoner der man kan oppleve å være helt hjelpeløs.
Hovedverneombudet beskrev det slik:
Du vet ikke om du får hjelp eller ikke, eller om du kan få tak i noen. I slike situasjoner kan man ikke stole på at kundene griper inn og hjelper. Konduktøren jobber ofte alene på toget, og det er ingen krav om at lokføreren skal rykke ut for å hjelpe til ved voldelige situasjoner – lokføreren har sine egne sikkerhetsoppgaver knyttet til det å få toget og passasjerene trygt fram.
|
En ekstra utfordring med tog som arbeidsplass er at toget forflytter seg over store avstander – og på enkelte strekninger kan det være vanskelig å tilkalle ekstern hjelp fra politi eller helsemyndigheter hvis det skulle oppstå behov for det.
Selv om vold og trusler er en utfordring, viser interne tall at det likevel har vært en nedadgående trend i antall alvorlige tilfeller.
Får opplæring og støtte
Hovedverneombudet har gitt høringssvar til forskriften om vold og trusler som er på trappene, og understreker at en slik forskrift ønskes velkommen.
Det pekes også på at NSB har jobbet mye med trygghetstiltak for å øke sikkerheten til ansatte på togene. Blant annet er billettsystemet lagt om slik at konduktøren håndterer mindre kontanter og dermed er mindre utsatt for ran og overfall.
|
FAFO-FORSKER Mona Bråten har skrevet Fafo-notatet artikkelen bygger på. Fem fagforbund har deltatt i forprosjektet. |
Andre tiltak er trygghetskamera som er montert i lokaltogene og vektere som settes inn på de mest utsatte avgangene. Det er ikke bare i lokaltrafikken rundt Oslo det oppstår situasjoner hvor konduktøren trenger hjelp.
Bruk av vektere om bord på de mest belastede strekningene vurderes som et godt tiltak som kan brukes i ulike deler av landet etter behov. Konduktørene har lovfestet rett til å kunne vise bort folk ved uakseptabel oppførsel.
NSB gir ansatte opplæring i hvordan de skal håndtere slike situasjoner, og NSB har et opplegg for å ta vare på de som har blitt utsatt for vanskelige situasjoner hvor de har måttet ta i bruk bortvisningsretten.
Nye anbud – mer alenearbeid?
Hovedverneombudet er spent på hvordan de gode HMS-rutinene og sikkerhetstiltakene som er etablert i NSB vil stå seg i møte med den anbudsutsettingen som togdriften nå er stilt overfor.
Anbudsutsetting og økt konkurranse antas å medføre ytterligere reduksjoner i bemanningen på visse strekninger og til visse tider på døgnet – med økt alenearbeid og begrensede muligheter for et kollegialt miljø i arbeidshverdagen som mulige konsekvenser.
Risiko vurdert i rapport
På forespørsel fra arbeidsmiljøutvalget i driftsdelen (AMU-Drift), ble det i 2010 utarbeidet en risikovurdering av vold og trusler mot NSBs ombordpersonale.
Vi har sett nærmere på denne rapporten, som viser at alenearbeid vurderes som en eksponeringsfaktor når det gjelder de ulike risikoområdene rapporten behandler – som ran/overfall, uønsket seksuell oppmerksomhet og vanskelige kundesituasjoner.
Mer om alenearbeid: