Fafo-notatet Arbeidsforhold i vegsektoren samler en rekke kvantitative funn fra tidligere forskning og undersøkelser.
Sentralt i dette står en analyse utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt[1], på grunnlag av Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2009. Den omfatter riktignok også sjåfører og mannskap i anleggsbransjen, men kan gi en klar pekepinn om hvilke helsefarer som lurer for yrkessjåfører innen buss-, gods- og drosjetrafikk.
Fra 50 til 500 prosent farligere
Målt mot yrkesbefolkningen som helhet er transportarbeidere langt mer utsatt for en rekke fysiske faktorer:
- helkroppsvibrasjon – 5 ganger så høy risiko
- arm-/håndvibrasjon – 3,5 ganger så høy
- kulde – 3 ganger så høy
- tunge løft, ensidig arbeid og hardt arbeid – om lag 1,5 ganger så høy
- løse-/avfettingsmidler – om lag 3,5 ganger høyere
- metallstøv/røyk – 3,5 ganger så høy
- oljer/skjærevæsker – 3 ganger så høy
- passiv røyking – drøyt 3 ganger så høy
I tillegg kommer arbeidstid og psykososiale forhold:
- lange arbeidsuker og nattarbeid – 2 ganger så stor risiko
- lav lederstøtte og jobbusikkerhet – 1,5 ganger større
I sum gir dette risiko for utslag som:
- smerter i beina – nærmere 2 ganger så høy
- ryggsmerter, luftveisplager og eksem – 1,5 ganger så høy
- sykdom i mer enn 13 dager i løpet av siste år som følge av arbeidsrelaterte helseplager – drøyt 1,5 ganger så høy
Levekårsundersøkelsen i 2006 viser dessuten at transportarbeidere er mer utsatt for plaging eller ubehagelig erting fra arbeidskamerater og overordnede sammenliknet med andre yrkesgrupper[2]
Lignende EU-funn
En kartlegging utført av EU[3] påviser mange av de samme trekkene:
- Landtransportarbeidere er i større grad enn andre utsatt for røyk, pulver og støv, lave og høye temperaturer, bråk, tunge løft, smertefulle arbeidsstillinger og vibrasjon i arbeidet.
- De jobber i et høyere tempo, har strammere tidsfrister og et mer monotont arbeid enn andre yrkesgrupper
- Jobber oftere i skift, i helger og mer enn 10 timer daglig
- Mer utsatt for mobbing og trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, fysisk vold fra andre personer eller trusler om dette
Ulykker
Ifølge en annen undersøkelse i EU-regi[4], skjer om lag en tredjedel av arbeidsrelaterte dødsulykke innenfor transportbransjen. De fleste ulykkene skyldes:
- Kjøretøy som krasjer
- Personer som blir truffet eller kjørt over av biler i bevegelse (for eksempel under rygging eller kopling)
- Personer som faller ned fra kjøretøy
- Personer som blir truffet av objekter som faller fra kjøretøy, eller kjøretøy som velter
En norsk undersøkelse[5] anslår at mellom 15 og 20 prosent av alle ulykker hvor tunge lastebiler er involvert, kan relateres til trøtthet eller søvn hos sjåføren
Tilsyn påviser HMS-hull
Arbeidstilsynet har i perioden 2008–2011 gjennomført et sted mellom 100 og 160 tilsyn årlig, med en reaksjonsprosent på mellom 44 og 61 prosent. De har imidlertid sterkt begrenset mulighet til å kontrollere utlandsbaserte selskaper som opererer i Norge.
Tilsynet finner ofte manglende kunnskap om det lovpålagte kravet om systematisk HMS-arbeid blant sjåfører. Det viser seg også at dette er fraværende i bedriftene. Manglene er flest i små bedrifter, som bransjen har mange av.
En informant i Arbeidstilsynet, som forskerne bak Fafo-notatet nederst på siden har snakket med, har inntrykk av at deres kontroller på for eksempel arbeidstid, som kun resulterer i pålegg, ikke blir respektert i like stor grad som Statens vegvesens kontroller av kjøre- og hviletid, som kan resultere i bøter.
Les også: Hardere hverdager bak rattet
Fakta: Hviler og pauser for yrkessjåfører
Fakta: Kabotasje i grenseland
Alt om: Arbeidsmiljø og HMS (temaside)
Les også: Når arbeidet kan spores fra sjefens kontor (NB: om flåtestyring og personvern i blant annet transportsektoren)