Kun 1 av 5 oppgir at de ikke har opplevd noen endringer i arbeidssituasjonen som følge av korona-situasjonen, ifølge en fersk undersøkelse av bruken av hjemmekontor og digitale løsninger blant norske arbeidstakere, utført av Fafo.
4 av 5 har med andre ord fått sin arbeidssituasjon påvirket på kort tid.
Omfanget av endringer fordeler seg som følgende (flere alternativer mulige):
- Halvparten har fått pålegg om å jobbe hjemmefra
- En fjerdedel har fått andre arbeidsoppgaver
- En femtedel har fått økt arbeidstid
- Nok en femtedel har fått redusert arbeidstid
Endringer i arbeidshverdagen
som følge av koronaviruset.
Alle bransjer er sterkt berørt. Men andelen berørte er lavest innen vareproduksjon (bygg, industri, primærnæringene) og høyest i undervisningssektoren.
 |
| FAFO-FORSKER Kristine Nergaard har skrevet faktaflaket denne artikkelen bygger på. |
Arbeidstakere med høyere utdanning er overrepresentert blant de som oppgir at arbeidssituasjonen er endret. Mange av disse jobber fra hjemmekontor.
En mer digital arbeidshverdag
Bruken av digitale verktøy har som kjent også blomstret i kjølvannet av viruset. Dette innebærer videooverførte møter og kommunikasjon, arbeid i delte dokumenter eller opp mot servere.
Også her er det kun en femtedel av arbeidstakerne som oppgir at de ikke bruker slike verktøy (eller krysser av for «andre»).
Blant de øvrige, er det likevel i større grad snakk om økt bruk av eksisterende hjelpemidler, og ikke i like stor grad at disse verktøyene er nye i virksomheten. Kun hver sjette arbeidstaker oppgir at det ikke har vært noen endring:
Har koronaepidemien ført til at din
virksomhet har tatt i bruk digitale verktøy
i større grad enn tidligere?
Fungerer det like godt?
Rundt halvparten av dem som har benyttet digitale kommunikasjonsverktøy (Teams, Skype, Zoom eller lignende), har undervist, holdt foredrag eller på andre måter benyttet dem til formidling de siste ukene forut for spørreundersøkelsen.
Vurderingen av hvorvidt dette fungerer like godt er omtrent delt på midten.
Hvordan synes du at digital
undervisning/formidling har fungert
sammenlignet med ansikt til ansikt?
Arbeidstakere innen undervisningssektoren skiller seg ut ved å være mer kritisk til slik undervisning/formidling. Her sier 59 prosent at dette gir et dårligere resultat enn undervisning ansikt til ansikt.
Når det gjelder videomøter, har 81 prosent som har tilgang på slike verktøy hatt dette nylig. De fleste har hatt dette med kolleger (76 prosent), men mange har også hatt møter med eksterne (andre samarbeidspartnere, 39 prosent; kunder 26 prosent).
Blant brukerne av videomøter er stemningen noe mer positiv til teknologien:
Hvordan synes du videomøter
fungerer sammenlignet med fysiske møter?
Hjemmekontor – men ikke nødvendigvis alenekontor
Norske arbeidstakere deler seg også omtrent på midten når det gjelder om man er den eneste i husstanden som jobber hjemmefra, eller om også andre (samboer/ektefelle eller andre) er i samme situasjon.
Hvor godt tilrettelagt eller avskjermet hjemmekontoret er ser ut til å variere en hel del:
Hva slags arbeidsplass har du
når du jobber hjemmefra?
Det er ulike syn på hvor produktiv man er på hjemmekontoret. 39 prosent oppgir at de er mindre produktive, 16 prosent sier de er mer produktive og 43 prosent svarer ingen forskjell.
30 prosent av dem som jobber hjemmefra har barn i grunnskolealder hjemme, og flertallet av disse følger opp barna og skolearbeidet.
Kvinner tar større ansvar enn menn, også der begge foreldrene jobber hjemmefra.
Nye arbeidsvaner?
Flertallet tror at de i større grad vil fortsette å jobbe hjemme/digitalt også når hverdagen er tilbake til det normale.
Når verden er mer tilbake til det normale,
tror du at du vil benytte disse løsningene
mer enn det du gjorde før?
Her er ansatte innen undervisningssektoren og arbeidstakere med høyere utdanning på topp.
Det er ingen forskjeller etter alder. Eldre arbeidstakere ser ut til å være like innstilt som yngre på å endre arbeidsvanene.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat i uke 16–18 i 2020 og omfatter 1000 personer hvorav 670 er i arbeid. Spørsmålene dreide seg først og fremst om hjemmekontor og bruk av digitale løsninger. Undersøkelsen ble gjennomført per telefon.
Undersøkelsen er vektet for å korrigere skjevheter når det gjelder alder og geografi.
En gjennomgang viser at det også er skjevheter etter næring og utdanning. Den har en overrepresentasjon av arbeidstakere med høyere utdanning og arbeidstakere i bransjer som undervisning, offentlig administrasjon og rådgivningstjenester, kommunikasjon og IKT. Varehandel, overnatting og serveringsbransjen, vakt, renhold og arbeidsmarkedstjenester er underrepresentert. Forskerne har ikke konstruert vekter for å korrigere for dette.
|