Ansatte i helse- og sosialsektoren er blant de arbeidstakere i Norge som er mest utsatt for vold, trusler og trakassering i arbeidet.
I en ny rapport har Fafo sett på hvordan medlemmene i Fellesorganisasjonen (FO) opplever vold, trusler og trakassering mot ansatte – og hvordan dette er et arbeidsmiljøproblem.
En stabil utfordring
Andelen ansatte som utsettes for vold, trusler og trakassering er stabilt innen den delen av helse- og sosialsektoren hvor FOs medlemmer har sitt arbeid.
- Nesten halvparten har vært utsatt for vold og/eller trusler i løpet av de 12 siste månedene.
- En av seks opplever dette månedlig eller oftere.
Dette fordeler seg på følgende måte:
Omfang og hyppighet av vold og trusler om vold.
«Andel som de siste 12 månedene har vært utsatt for…»
Prosent.
I tillegg kommer andre former for trakassering:
- én av fem har opplevd netthets rettet mot arbeidsplassen
- 6 prosent har opplevd netthets mot dem personlig.
Andel som har vært utsatt for netthets rettet mot
dem personlig eller mot deres arbeidsplass. Prosent
Andelen som utsettes for seksuell trakassering er også langt høyere enn i resten av arbeidslivet:
- 7 prosent har opplevd fysisk seksuell trakassering de siste 12 månedene,
- 5 prosent har opplevd dette månedlig eller oftere.
- 16 prosent har opplevd verbal eller ikke-verbal seksuell trakassering i det samme tidsrommet.
- 11 prosent opplever dette månedlig eller oftere.
Andel utsatt for fysisk og verbal/ikke-verbal
seksuell trakassering. Prosent
… i et utsatt arbeidsmiljø
Vold, trusler og trakassering påvirker ikke bare den som utsettes, men også hans eller hennes kolleger.
To av tre ansatte er selv blitt utsatt for vold eller trusler eller de kjenner noen i virksomheten som er blitt utsatt.
Spør vi om «nær kollega», synker andelen til seks av ti.
To av tre ledere forteller at noen av deres ansatte er blitt utsatt for vold og/eller trusler, 13 prosent for fysisk seksuell trakassering og 20 prosent for verbal/ikke-verbal seksuell trakassering.
17 prosent har ansatte som har vært utsatt for personlig netthets, og 28 prosent for netthets rettet mot arbeidsstedet.
Tallene tyder på at det på mange arbeidsplasser er slik at vold, trusler og trakassering er noe de ansatte og lederne må forholde seg til i dagliglivet.
Om rapporten
Er skrevet på oppdrag av Fellesorganisasjonen (FO) og bygger på en spørreundersøkelse blant FOs medlemmer våren 2019. Følgende spørsmål står sentralt:
- Hvor mange blir utsatt for vold, trusler, seksuell trakassering og netthets?
- Hvilke konsekvenser har det for arbeidstakerne?
- Hvilke systemer er på plass for å forebygge og håndtere vold, trusler og trakassering?
- Hvilke tiltak bør settes i verk?
- Hvilken rolle har partssamarbeid og tillitsvalgte i dette arbeidet?
FO er fagforbund og profesjonsforbund for om lag 30 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. De største gruppene blant Fafos respondenter jobber innen psykisk helse, utviklingshemming, rus eller kommunalt barnevern.
|
… som sliter på de ansatte
Ansatte i helse- og sosialsektoren er blant de gruppene som har det høyeste sykefraværet. Funnene i rapporten bekrefter tidligere forskning som sier at vold og trusler er en viktig faktor.
Blant de som har vært utsatt for vold og/ eller trusler, finner vi at en av fem «i stor grad» rapporterer om mistrivsel i jobbsituasjonen, og en av ti ønsker å slutte i jobben.
Konsekvenser av hendelser som involverer
vold eller trusler om vold.
Andel som har svart «i stor grad». Prosent.
20 prosent svarer ellers at de har hatt sykefravær de siste 12 månedene som «helt eller delvis skyldes vold, trusler, seksuell trakassering eller netthets på arbeidsplassen».
Lederne rapporterer om tilsvarende tall:
- 28 prosent har ansatte som i løpet av de 12 siste månedene har brukt egenmelding
- 4 prosent har ansatte som har fått sykemelding
- 13 prosent begge deler.
Totalt svarer 45 prosent av lederne at de har ansatte med sykefravær på grunn av vold, trusler og trakassering.
En komplisert utfordring
Funnene viser store forskjeller mellom de ulike tjenesteområdene som inngår i undersøkelsen, det er i tjenesteområdene «tjenester til personer med utviklingshemming», institusjonsbarnevernet og skole/barnehage/SFO (AKS) at de ansatte er mest utsatt.
- NB: Barnehage, skole og SFO er tilhører undervisningssektoren. FOs medlemmer som jobber i denne sektoren inngår ikke i undervisningsstillinger, men er ansatt som miljøterapeuter/-veiledere. De har blant annet som oppgave å jobbe med elevens psykososiale skolemiljø.
Tjenesteområdene har svært ulike brukere, og utfordringene krever forskjellige virkemidler. En felles løsning synes ikke særlig formålstjenlig. Men mangel på oppmerksomhet og klare definisjoner er likevel felles for sektoren.
Vold, trusler og trakassering handler om likestilling, organisering av offentlig sektor, maktforhold og underordning, profesjonsetikk og – ikke minst – et vanskelig møte mellom ansattes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø og brukernes rett til gode tjenester.
Det kan være grunn til å spørre om dagens regler og verktøy er tilpasset arbeidsmiljøutfordringer som brukerne står bak.
Våre funn viser at temaet i svært liten grad inngår i grunnutdanningen til de gruppene vi er opptatt av. Vi har også gjennomført en rekke litteratursøk og finner få forskningsbidrag som tar opp temaet.
Dette gir grunn til å etterlyse en grundigere faglig forståelse av hva som er effektive virkemidler for å redusere belastningen for de ansatte i helse- og sosialsektoren.
…. med klare fellestrekk
Til tross for kompleksiteten, vi finner mange fellestrekk i vår undersøkelse. Et klart flertall peker på forhold eller sykdom hos brukerne som den viktigste årsaken til at episoder oppstår, deretter pekes det på behovet for økt kompetanse.
Her det viktig å understreke at begge disse årsakene nettopp viser til de ulike situasjonene i de ulike tjenesteområdene: de ansatte trenger mer spesialkompetanse for å gi sine spesielle brukere et tilbud som gjør at vold, trusler og trakassering reduseres.
Også når vi ber respondentene vurdere tiltak for å redusere omfanget, finner vi det samme differensierte fellestrekket: mer kompetanse både hos ledere og hos de ansatte.
Et annet fellesønske fra de ansatte er økt grunnbemanning og økte muligheter til ekstra bemanning ved særlig krevende brukere.
En uløst utfordring
Funnene våre viser at det fortsatt er mangler i det systematiske arbeidet for å redusere omfanget av vold, trusler og trakassering.
På mange arbeidsplasser finner vi ikke risikokartlegging eller handlingsplaner. Mye tyder også på at tiltak er satt i verk, men at disse er ukjent for de ansatte.
… med mangel på felles virkelighetsforståelse
Vi finner gjennomgående store forskjeller mellom ledere og ansatte i undersøkelsen.
Dette gjelder:
- hvorvidt systemene er på plass
- hvorvidt avviksmeldinger blir levert
- hva som skjer med avviksmeldingene.
Vurderingen av ledernes innsats spriker også mye. I tillegg får vi svært ulike svar fra ledere og fra de ansatte når det gjelder hvilke tiltak som er gjennomført for å redusere risikoen.
… bygget på manglende informasjon
Mangel på informasjon er et gjennomgående trekk, dette gjelder ikke bare informasjon til de ansatte, men i stor grad også til de ansattes representanter; tillitsvalgte, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget.
- En av fem ansatte vet ikke hva virksomhetsledelsen gjør for å redusere problemet
- Halvparten vet ikke hva arbeidsmiljøutvalget gjør.
- En tredjedel vet ikke hva de tillitsvalgte gjør.
- Også lederne gir uttrykk for at de mangler informasjon.
Her er det grunn til å minne om at vi kan anta at de FO-medlemmene som har valgt å besvare vårt spørreskjema, er litt mer interessert i temaet enn de som ikke deltok. Dermed kan vi altså anta at det gjennomsnittlige medlemmet sitter med enda mindre informasjon enn det som kommer frem her.
En uløselig utfordring
Funnene i denne undersøkelsen er i all hovedsak i tråd med en noe mindre undersøkelse Fafo gjennomførte i 2009 (Svalund 2009), dette gjelder omfang, årsaker og ønskede virkemidler. Også SSBs tall viser at utfordringen er stabil.
Det er primært brukerne som utøver vold, trusler og trakassering, noe som gjør det vanskelig å se for seg en helse- og sosialsektor helt uten slike arbeidsmiljøproblemer.
Undersøkelsen avdekker imidlertid at det er flere ting som kan gjøres, også på forholdsvis kort sikt. Det første er selvsagt at alle systemer må på plass, her står også de nye forskriftsbestemmelsene om vold og trusler fra 2017 sentralt. Det andre er økt vekt på partssamarbeid.
…med ubrukte virkemidler
Arbeidsmiljøarbeidet i Norge skal bygge på at partene samarbeider, det er her de gode løsningene skal komme frem.
Undersøkelsen vår avdekker et stor ubrukt potensial på dette punktet.
- Partene – ledere og tillitsvalgte – trenger økt informasjon om hverandre
- Temaet bør høyere opp på partenes dagsorden
- Informasjonsstrømmene mellom overordnet nivå og arbeidsplassen bør forbedres.
- Dette gjelder også de lovbestemte ordningene – verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Samtidig finner vi klare tegn til at dersom partene har mye kontakt, så settes vold, trusler og trakassering oftere på dagsorden. Erfaringene er gode.
… og dedikerte ansatte
Undersøkelsen tyder på at ansatte og ledere i stor grad vet hva som bør gjøres – i forkant og etterkant av hendelsene, men også når det gjelder mer systematisk forebygging.
Men – hensynet til brukerne går likevel foran: Ved tidspress prioriteres brukerne foran skriving av en avviksmelding.
Av: Inger Marie Hagen og Jørgen Svalund
Mer på Arbeidslivet.no: