I forbindelse med etableringen av et bransjeprogram for uteliv, har Fafo utarbeidet en ny rapport om konkurranseforholdene og arbeidsvilkårene i bransjen.
Mange virksomheter opplever økende konkurranse fra såkalte useriøse aktører. Det gjør at etablerte serveringssteder får problemer med å klare seg. Arbeidstakerne i denne bransjen har også større arbeidsmiljøutfordringer enn de fleste andre yrkesgrupper. Utviklingen siden 1990-tallet vekker bekymring blant tillitsvalgte.
Dette er noen av resultatene fra Fafo-rapporten Arbeidsforhold i utelivsbransjen (Fafo-rapport 2014:02).
| Det er satt i gang bransjeprogrammer for å fremme seriøsitet og bedre arbeidsforholdene i renhold, vegsektoren og utelivsbransjen. Bransjeprogrammene er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet |
Rapporten bygger blant annet på en spørreundersøkelse blant arbeidstakere og intervjuer med arbeidsgivere i utelivsbransjen, som i denne sammenhengen er definert som restauranter, kafeer, gatekjøkken, puber og barer.
Forskerne har også intervjuet personer fra tilsynsmyndighetene på sentralt og lokalt nivå.
Vanskelig historie
Den første undersøkelsen om arbeidsmiljøet i utelivsbransjen ble gjennomført på andre del av 1970-tallet. Den viste harde arbeidsforhold, med høyt tempo, ujevn belastning, ubekvem arbeidstid, lav inntekt og dårlige muligheter for personlig utvikling.
Det har dermed i flere tiår blitt diskutert hva som kan gjøres for å bedre forholdene i bransjen. Historien viser at hyppig utskiftning av ansatte har vært en gjennomgangsmelodi.
Dette har blant annet vært en av forklaringene på det er så få fagorganiserte i denne bransjen (drøyt 20 prosent er fagorganisert i hotell og restaurant).
Mange unge og mye deltid
Det er rundt 50 000 sysselsatte i utelivsbransjen. Nesten halvparten er under 25 år og en drøy tredjedel har innvandringsbakgrunn (i denne sammenhengen i betydningen ikke født i Norge).
Andelen innvandrere i bransjen har blitt fordoblet fra 2001 til 2012. Det er knapt 30 prosent av de sysselsatte som har heltidsstilling.
Det er, som nevnt, stor utskiftning av arbeidstakere i denne bransjen. Bare halvparten gjenfinnes hos samme arbeidsgiver etter ett år. Etter tre år er det 23 prosent av arbeidstakerne som er i samme virksomhet (gjelder for perioden 2007-2010).
Mange kommer inn i bransjen rett fra skolen, og har liten yrkeserfaring.
Hardere konkurranse
Arbeidsgiverne opplever hardere konkurranse, ikke minst fra useriøse aktører. Utnytting av arbeidskraft og skatteunndragelser er de vanligste formene for useriøsitet. Salg av smuglervarer og konkursryttere er også kjennetegn på useriøs virksomhet.
Flere av arbeidsgiverne som er intervjuet i forbindelse med Fafo-rapporten forteller at useriøse eiere bevisst lar selskapet gå konkurs etter å ha drevet for kreditors regning eller for å unndra seg eventuell straff. De etterlyser forsterket innsats mot «verstingene» i bransjen.
Arbeidsgiverne ønsker seg også at man kvitter seg med kontant betaling.
|
Tariffavtaler og tariffavtaledekning
- Den sentral tariffavtale for hotell- og restaurantbransjen er Riksavtalen mellom NHO Reiseliv/NHO og Fellesforbundet/LO.
- NHO Reiseliv har 478 medlemsbedrifter med tariffavtale (20 prosent av medlemsbedriftene).
- Tariffbundne bedrifter sysselsetter om lag 30 prosent av lønnstakerne (usikkert)
- Det er vanligere med tariffavtale i hotellene enn for frittstående restauranter, barer og puber
- Organisasjonsgrad og tariffavtaledekning er lavere i restauranter barer og puber enn i hoteller
- Flertallet av arbeidsplassene har verken tillitsvalgte eller tariffavtale
|
Mange er fornøyd tross alt
Brudd på arbeidstidsbestemmelsene og manglende arbeidsavtaler er gjengangere i utelivsbransjen, ifølge Arbeidstilsynet. LOs sommerpatrulje rapporterer at dette er den bransjen med flest brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Mange får ikke betalt for overtid. Flere av de som faktisk er omfattet av en tariffavtale, får ikke utbetalt avtalefestede tilleggene for å jobbe om natta og på søndager. Det er høyt arbeidspress og få utviklingsmuligheter.
Én av fire arbeidstakere forteller at vold, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet er en del av hverdagen.
På tross av harde arbeidsforhold og dårlig lønn, er det mange som er fornøyde med arbeidsmiljøet. Tre av fire forteller om et godt sosialt arbeidsmiljø. Det er også mange som opplever at de har høy innflytelse over egne arbeidsoppgaver.