Siden 2005 har Bergen kommune prøvd ut ulike ordninger for alternativ arbeidstid ved boenheter for utviklingshemmede og psykisk syke.
Ordningene med langturnus og heldøgnsturnus er kontroversielle og ligger i ytterkanten av hva arbeidsmiljøliven tillater, i form av blant annet vakter på opp mot 13 timer flere dager på rad. (Bakgrunnsartikkel: «Turnuser på kanten»).
 |
| FAFO-forskerne Leif Moland (t.v.) og Ketil Bråthen har skrevet rapporten om de alternative ordningene i Bergen. Dag Olberg har også bidratt med et kapittel. |
I 2,5 år har to Fafo-forskere tett fulgt forsøkene ved fem av enhetene i Bergen. Underveis har de samlet inn et omfattende grunnlagsmateriale fra intervjuer, spørreundersøkelser, arbeidsseminar og offentlig statistikk.
Avsluttende funn og betraktninger blitt samlet i rapporten Langturnus og hele stillinger i Bergen kommune – arbeidstid i tjenester for utviklingshemmede og psykisk syke.
Forskerne understreker at de ikke kan konkludere med at slike ordninger vil passe for alle typer virksomheter. Like fullt er rapporten ingen hyggelig lesning for motstandere av alternative turnusordninger. Den konkluderer med at kommunen har oppnådd høyere måloppnåelse – det vil si at tjenestetilbudet har blitt bedre – samtidig som at arbeidstakerne som har vært omfattet av ordningene viser en høy grad av tilfredshet.
Prosjektet kalles en «medarbeiderdrevet innovasjon».
Høy heltidsandel – færre ansatte
Kvinnedominerte yrker innenfor helse- og omsorgssektoren, som de fem casene representerer, har jevnt over en svært høy andel deltidsarbeidende. I en gjennomsnittlig kommune er kun hver fjerde stilling innen pleie og omsorg på heltid. Spesielt helgeavviklingen vil kunne kreve en stor andel deltidsansatte med tidvis svært lav stillingsprosent. For et del som går i små stillinger, kan det være snakk om uønsket deltid.
Denne «deltidsfella» har vært et stort tema i politikken og fagbevegelsen de siste årene, og en rekke tiltak for å øke heltidsandelen har blitt lansert.
De fem undersøkte tjenestestedene i Bergen som har innført langturnuser har imidlertid klart å oppnå en større andel heltid enn dette gjennomsnittet. For fire av stedene har andelen ligget stabilt på over 90 prosent. Stedene med de mest komprimerte arbeidstidene kan vise til aller best skår.
En naturlig følge av dette er at antallet ansatte synker. Ved ett tjenestested ble bemanningen krympet med 36 prosent.
Funnene støtter tidligere forskning, nemlig at «utprøving av nye arbeidstidsordninger kan vise seg å være et effektivt virkemiddel for å få redusert omfanget av små stillinger og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft innenfor økonomisk bærekraftige rammer», ifølge rapporten. Ett viktig poeng er likevel at «ikke alle nye arbeidsmodeller [har] effekt på mål om større stillinger».
Ønsker fortsatt langturnus
De aller fleste ansatte, uansett turnus, er fornøyde med arbeidstiden. De to mest komprimerte turnusvariantene (langturnus med flere enn fem dager i strekk og heldøgnturnus) er imidlertid omgitt av mest entusiasme. Her svarer ni av ti «svært tilfreds».
De andre langturnusene har i underkant av 40 prosent «svært tilfredse». Mellom 40 og 50 prosent svarer «ganske tilfreds».
Blant de ansatte i tradisjonell turnus oppgir rundt 60 prosent at de er «ganske tilfreds». Rundt 15 prosent er svært tilfredse, mens andelen ganske eller svært utilfredse er på rundt 20 prosent.
På spørsmål om holdningene til informantene har endret seg underveis i forsøket svarer de med de to mest komprimerte turnustypene i størst grad at de enten er mer fornøyde etter at forsøket startet opp, eller har vært like fornøyde hele tiden.
I de andre turnustypene varierer andelen av ansatte som ikke ønsker ordningen mellom 5 og 20 prosent, i hovedsak en uendret andel fra oppstartstiden.
Samlet sett svarer 6 prosent av om lag 150 ansatte at de ønsker å gjeninnføre tradisjonell turnus.
Fafo-rapporten understreker dog at noen dette ikke utelukker et ønske om andre typer endringer. De fleste av de 15–20 enhetene som har prøvd ut nye arbeidstidsordninger har foretatt fortløpende justeringer i turnus-systemet.
Kun for de unge?
De alternative turnusordningene innebærer en stor endring i arbeidstakernes fri- og familieliv.
Dette er omtalt i artikkelen Ny arbeidsrytme gir endret familieliv.
Lange vakter vil også kunne kreve en annen type arbeidsevne. Fafo-rapporten drøfter derfor om ung alder, fleksibelt sosialt liv og mangel på omsorgsforpliktelser vil være forutsetninger. Og at dermed ordningene indirekte «diskriminerer» enkelte grupper.
Forskerne skriver at det «er sannsynligvis riktig at langturnus ikke passer for alle, på samme måte som det å jobbe i tradisjonelle turnusordninger heller ikke passer for alle». De finner intet grunnlag for å knytte dette til bestemte aldersgrupper. Ansatte avviser bestemt at ordningene ikke skulle passe for eldre arbeidstakere.
Statistikken viser da også at de ansatte i heldøgnturnus og lange langvakter er eldre enn gjennomsnittet for kollegene som går i tradisjonell turnus.
I bergenseksemplene har dette også kunnet bli aktivt tilpasset. Siden turnusordningene tiltrakk seg et stort antall høyt kompetente søkere, kunne lederne velge innenfor et bredt aldersspenn.
To informanter fortalte følgende:
|
«Denne turnusen passer ikke for alle, men det gjør ikke tradisjonell turnus heller. Men vår turnus passer antakelig bedre for alle aldersgrupper enn den vanlige turnusen med stress og mas.»
Ansatt
|
|
«Jeg tror jeg kan jobbe til jeg er både 65 og 67 år i en slik turnus. Jeg kan glede meg til å gå på jobb, og jeg kan glede meg til fri med barnebarna.»
Ansatt
|
Kan øke andelen menn
Tjenestestedene med langturnuser har en høyere andel menn enn sammenlignbare institusjoner; rundt 10–15 prosent flere.
Ved en del tjenesteder er kjønnsfordelingen lik, og ved noen tjenestesteder er til og med menn i overtall.
Det kan derfor se ut til at ulike varianter av langturnus vil kunne gjøre det mer attraktivt for menn å jobbe i sektoren.
I et kjønnsperspektiv hører det også med til historien at de som blir overflødige ved en reduksjon i behovet for deltidsansatte i all hovedsak vil være kvinner. Sektoren er imidlertid i vekst. Tilgangen til fast arbeid, muligens etter utdannelse, er derfor stor.
Omsorgens krav
Mange arbeidstakere i sektoren har aktivt søkt deltidsarbeid for å gi rom til omsorgsforpliktelser. Dette har åpnet for såkalte fleksible arbeidstidsordninger, hvor de ansatte i stor grad kan velge den arbeidstiden de ønsker. Dette er blitt døpt drømmeturnus, ønsketurnus eller pusleturnus.
Felles for disse er at «den ansatte selv bestemmer når hun eller han vil jobbe. I en del tilfeller kan de også selv bestemme stillingsstørrelsen de vil ha. Her står de ansattes trivsel og fritidsønsker svært sentralt, med opprettholdelse av en deltidskultur som resultat», skriver forskerne i Fafo-rapporten.
Ut i fra bergensforsøkene, hvor heltidsstillinger som nevnt ønskes å være normen, ser det imidlertid ikke ut som at langturnus i særlig grad utelukker omsorgsoppgaver. Andelen arbeidstakere med omsorg for barn under 16 år her er den samme som blant kolleger i tradisjonell turnus.
Ifølge informanters kommentarer, vil en langturnus kunne kreve visse sosiale og familieorienterte forsakelser i arbeidsperiodene, men da i bytte mot et forsterket nærvær i friperioden. Andre antyder at ordningen er en forutsetning for at familie og heltidsarbeid lar seg kombinere.
|
«Noen mener at man ikke får tid til barna i en langturnus. Jeg mener det er helt feil. De jeg kjenner som har små barn og «vanlig» jobb, leverer barna i barnehagen om morgenen, henter kl. 17, så spiser de og snakker sammen, før barna legger seg igjen kl. 19. Jeg ser ikke mine barn den uken jeg jobber, men så har jeg tre uker fri sammen med dem etterpå.»
Ansatt
|
|
«Jeg kunne ikke kombinert min familiesituasjon som aleneforsørger for barnehagebarn og full stilling hvis jeg hadde hatt tradisjonell turnus. På tross av at jeg ikke ser barnet mitt på syv dager, har vi totalt sett mye mer tid sammen enn om jeg skulle gått i tradisjonell turnus.»
Ansatt
|
|
«Jeg er alenepappa. For meg er det viktig å ha en turnus hvor jeg kan ha ungene annenhver uke. På den annen side er turnusen så tøff når du først er på jobb at du ikke bør gjøre noe annet i jobbuken. Den uken legges privatlivet på vent.»
Ansatt
|
Ikke uten problemer
Ved én enhet endte de imidlertid med å avslutte forsøket etter rundt et års prøvetid. Enkelte ansatte syntes belastningene ved å kombinere langvakter og vanlige vakter i ukedagene var for hard. Underveis i prøveperioden uttrykte en ansatt følgende til Fafos forskere:
|
«Jeg synes vår turnus er for slitsom. Det kreves for mye for å få en uke fri. Vi har 3 harde uker med mye reising for å få en uke fri. Vi har ikke de frimulighetene som mange av de andre ATO-ene gir. Det er flere som sliter med søvnproblemer nå enn før. Synes selv jeg sover dårligere. Jeg vil gjerne beholde langvakt i helg, men ha normal turnus i ukedagene. Det betyr at vi gir avkall på friuken. Vi har 6 beboere. For halvparten av dem er langturnusen klart positiv.»
Ansatt
|
Lange, intense vakter kan dessuten sette arbeidsmiljøet på prøve og øke behovet for velfungerende ledelse, kommunikasjon og samarbeid. To sitater fra ansatte kan nettopp fungere som illustrasjoner på rapportens påpekning av at «alternative arbeidstidsordningene er gode arbeidstidsordninger i medgang», men kan innebære «sårbarhet og fallhøyde ved motgang»:
|
«Dette er en fin turnus om du trives på jobb. Skulle du mistrives, tror jeg det må være forferdelig å ha en så arbeidsintensiv arbeidstidsordning med krevende brukere og så konsentrerte bolker. Det er viktig at folk ikke begynner å jobbe her bare på grunn av friperioden.»
Ansatt
|
|
«Eneste ulempen, er jo hvis man skulle jobbet 13,5 timer per dag, med personer man ikke kommer overens med. Da kunne nok dagen blitt ekstra lang.»
Ansatt, fritekst
|
Av andre påklagede problemer er pauseavvikling blitt hyppig nevnt. I 2010 viste undersøkelser at rundt 40 ansatte mente denne medførte problemer. I 2012 hadde andelen sunket noe, men var fremdeles på mellom 25 og 30 prosent.