For mer bakgrunn om temaet, les artikkelen Fakta om deltidsarbeid.

Opp mot fire av fem arbeidstakere er fornøyde med å arbeide deltid^[1]. Ufrivillig deltid er altså mindre utbredt enn man kan få inntrykk av i samfunnsdebatten.

Dette er utgangspunktet for Fafo-rapporten Frivillig deltid – en privatsak?  Gjennom 44  kvalitative intervjuer med deltidsansatte søker forskerne å skape en dypere forståelse for årsakene til valget av deltid enn hva store kvantitative spørreundersøkelser har åpnet for.

I tillegg ser forskerne på effekten av denne begrensede tilstedeværelsen på arbeidsmarkedet, både for personene selv og det norske samfunnet som helhet.

«Deltid avler deltid»

Informantene er tilknyttet forbundene som har bestilt rapporten: Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Musikernes fellesorganisasjon^[2].

Nesten alle informantene tilknyttet Fagforbundet startet i deltidsstillinger. De har altså sjeldent aktivt valgt å trappe ned stillingsprosenten. Enkel tilgang til ekstravakter gjør dessuten at de i perioder fritt kan velge å arbeide opp mot 100 prosent dersom de ønsker.

Et stort omfang av deltid og ekstravakter i Fagforbundet-virksomhetene virker derfor trolig selvforsterkende.

På arbeidsplasser tilknyttet Fellesorganisasjonen (FO) er imidlertid antallet deltidsstillinger færre, og deltid mer et resultat av et aktivt valg underveis, for eksempel tilknyttet familieforøkelse. De svarer da også i større grad at de kommer til å gå tilbake til heltidsstilling etter hvert og at arbeidsgivere i større grad etterspør at de gjenopptar heltidsarbeid.

For arbeidstakere tilknyttet Musikernes fellesorganisasjon (MFO), er tilgangen til heltidsstillinger noe mindre, siden kommuner ofte ikke har et elevgrunnlag for 100-prosentstillinger.

Spesielt de yngste kan ofte også ha et ønske om å frilanse som utøvende musikere i ledig tid, men forskerne finner grunnlag for at deltid for disse ansatte i minst grad er frivillig.

«For barnas skyld»

Selv om årsakene er sammensatte, oppgir likevel mange av informantene privatliv og familie som en sentral årsak til deltidsarbeidet. Alle informantene fra FO og Fagforbundet som har barn, oppgir dette som viktigste årsak.

Mange informanter hadde trappet ned fra fulltidsstillinger, dette gjaldt særlig de FO-organiserte. For de organiserte i Fagforbundet var det imidlertid vanlig med deltid også før barnenes ankomst.

Deltid var altså beleilig da barn kom inn i bildet, men er altså ikke nødvendigvis utslagsgivende for denne gruppen.

Med dagens barnehagetilbud, er det få som må være hjemme for å passe barn. Generelt er dessuten 40 prosent av norske deltidsarbeidende kvinner barnløse eller har barn over 16 år^[3]. Rapporten konkluderer da også med at påstanden om at deltid henger tett sammen med småbarnsfasen er en myte. Forutgående deltidsarbeid er ett forhold som bryter med dette, men i tillegg vil ikke informantene nødvendigvis trappe opp arbeidstiden når barna kommer i skolepliktig alder eller videre opp i tenårene.

Den utbredte praksisen med en tiårsgrense – at man kan søke om redusert arbeidstid fram til barna fyller ti år – harmonerer i liten grad med informantenes vurderinger.

For mange informanter, synes det som at deltid har blitt en vane som de ønsker å holde fast ved.

Partnere på fulltid

Riktignok jobbet nesten alle informantenes partnere fulltid, men partnerens arbeidstid ble i liten grad nevnt som noen årsak til valg av deltidsarbeid,

Unntaket var om partneren arbeidet mer enn heltid eller med mye reising i arbeidet (for eksempel offshore).

Med andre ord: Partnerens arbeidstid er bare en viktig årsak til at man velger deltid dersom denne har spesielt lang eller usosial arbeidstid. Valget er stort sett begrunnet i andre forhold.

Penger bundet til partner

Deltidsarbeid gir lavere inntekt og har en rekke økonomiske konsekvenser for den enkelte. Mange trygdeordninger er knyttet til inntektsnivå: Pensjon, fødselspenger, dagpenger og sykepenger er noen sentrale eksempler.

Flertallet av informantene forteller at de ikke kunne ha jobbet like «lite» dersom de kun skulle leve av egen inntekt. Begrensningene i inntekten veies altså opp av partnerens inntekt. Dersom de skulle bli enslige grunnet død eller samlivsbrudd, vil de kunne gå på en økonomisk smell.

Pensjon er et tema som informantene synes å ha holdt på avstand. Eventuelle bekymringer synes i hovedsak å komme sent i karrieren, når pensjonsalderen blir følbar. De fleste sier de bekymrer seg over pensjon, men bare noen få ha faktisk øket stillingsprosenten sin.

Deltidsarbeiderne planlegger ulike mottiltak. Noen øker stillingsprosenten på tampen av karrieren, andre sparer opp en økonomisk buffer, mens andre igjen synes å ha resignert overfor hele problemstillingen.

Tre ulike kvinner svarte slik på spørsmål om pensjon:

For informantene i MFO er pensjonsspørsmålet spesielt alvorlig, i og med at man helt inntil nylig ikke har fått uttelling i stillingsbrøker lavere enn 37,5 prosent

Tapt arbeidskraft

I et samfunnsperspektiv påvirker deltidsarbeid tilgang til arbeidskraft, produktivitet og likestilling. Helsesektoren står svært sentralt. Behovet for arbeidskraft forventes å øke kraftig og sektoren  har samtidig et stort omfang av (kvinnelig) deltidsarbeid.

Ytre vilkår, som rett til heltidsstillinger (ved nyansettelser) eller infrastruktur som lindrer familienes tidsklemme (barnehager, SFO og lignende) er i stor grad på plass. Men for mange er deltidsarbeid et livsstilvalg. Å påvirke dette kan derfor være vanskelig.

Kulturen og organiseringen på arbeidsplassen kan man imidlertid påvirke. Rapporten finner at kultur for deltid og rik tilgang på ekstravakter etter eget ønske bidrar til å sementere deltid som fenomen, både i virksomheten og for den enkelte arbeidstaker.

Puslespillet rundt turnuslistene, hvor deltidsansatte blir nyttige «universalbrikker», er en kjent problemstilling her.

Arbeidstakerne kan trolig påvirkes direkte gjennom at de blir bedre kjent med risikoen knyttet til inntekt og trygd, mener Fafo-forskerne.

ALT OM: Arbeidstid

Noter

¹ Kristine Nergaard: Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatt (2010 – basert på Arbeidskraftundersøkelsene i 2008 og 2009).

² Fra Fagforbundet, består disse av 20 kvinner med utdanning innen omsorgs-/helsefag, ansatt ved sykehjem eller i hjemmetjenesten. Fra Fellesorganisasjonen: 12 personer (hvorav 11 er kvinner) ansatt ved helseforetak, familievernkontor, skoler eller i NAV, med utdanning innen helse og omsorg, undervisning eller sosialt arbeid. De 12 informantene fra Musikernes Fellesorganisasajon arbeider alle ved den kommunale kulturskolen, og har i hovedsak bakgrunn fra musikkutdanning ved universiteter eller høyskoler. De fleste informantene er over 45 år. Stillingsprosentene varierer fra 45,6 til 90 prosent, med et gjennomsnitt på rundt 80 prosent – i enkelte tilfeller fordelt på flere arbeidsgivere.

³ NOU 2004:29: Kan flere jobbe mer? – deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv, side 27