Et vanlig argument i favør av å endre Arbeidsmiljøloven, er hensynet til de aller minste eller mest uorganiserte virksomhetene. Enkelte virksomheter kan nemlig ikke inngå avtaler om fravik fra arbeidstidsbestemmelsene siden de ikke har tillitsvalgte.
– Dersom de da får behov for å etablere en arbeidstidsordning som krever fravik fra loven, har de et problem. Dette kan like fullt løses relativt lett. Strengt tatt trenger man bare to ansatte for å etablere en fagforening som har myndighet til å inngå en slik avtale. Men det krever selvsagt en viss kompetanse å utforme avtalene, understreker Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.
Ønsker og press
Sammen med tre kolleger presenterte han nylig rapporten Arbeidstid og fleksibilitet, som har sett på hvordan virksomheter bruker lokale avtaler for å kunne innføre andre arbeidstidsordninger enn lovens norm.
Dette kan være alt fra turnusordninger til gjennomsnittsberegning.
På frokostmøtet hvor rapporten ble presentert, ble det også framført to hypotetiske eksempler på ansattes egne behov som loven stenger døra for: en ansatt som ønsker å jobbe ti timer mot en fridag i uka på grunn av lang reisevei eller at en student ønsker å jobbe hver søndag i sommerferien.
Se video fra frokostmøtet nederst i artikkelen
– Det er klart: Den type problemstillinger vil alltid være der. Fagforeningene er redde for at en lovendring gjør at presset for å inngå vesentlige fravik blir lagt på den enkelte arbeidstaker – et ansvar for å ivareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Å si nei til den foreslåtte arbeidstidsordningen kan bli vanskelig for arbeidstakeren, oppsummerer Arup Seip.
Arbeidsmiljøloven har også blitt kritisert for å være altfor komplisert. Det går absolutt an å forstå, ifølge Fafo-forskeren.
– Loven er vanskelig og kompleks. Det er for eksempel tilfeller der bedrifter har innført arbeidstidsordninger på feil lovgrunnlag.
Partenes ansvar
Han mener partene i arbeidslivet derfor har et stort ansvar for å informere og spre kunnskap om loven blant ansatte, tillitsvalgte og ledelse.
Fagforeningene er imidlertid langt frampå her, påpeker han.
– Min erfaring er at arbeidstakernes organisasjoner driver en omfattende skolering av tillitsvalgte når det gjelder arbeidstidsbestemmelser. Dette ble også nevnt i vår undersøkelse. Man opplevde gjerne at arbeidstakere hadde bedre kompetanse på dette området enn mange arbeidsgiverne.
Video fra frokostmøtet
Rapporten ble lagt fram under et frokostmøte 18. desember. Arkivopptak av møtet er åpent tilgjengelig i en tidsbestemt periode.
Eksterne kommentatorer:
- Thor Kleppen Sættem (Arbeids- og sosialdepartementet)
- Inger Lise Blyverket (Virke)
- Hans-Christian Gabrielsen (LO)
Les også: Utbredte avtaler om «uvanlig» arbeidstid
Les også: Sprikende syn på fleks og tid (frokostmøte-referat)
Les også: Når forhandlinger om arbeidstida skjærer seg
Les også: Tilgjengelighet i rikdommens tid
Les også: – Dataturnus skaper nytt press på ansatte
Fakta: Arbeidstidsordninger og fravik
Debatt: Frokostmøte med rapportframlegg og debatt (Fafo.no)
ALT OM: ARBEIDSTID
|
Åsmund Arup Seip, Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen:
Arbeidstid og fleksibilitet Omfang og praksis ved inngåelse av lokale arbeidstidsavtaler
(Fafo-rapport 2013:46)
Oppdragsgiver: Arbeidsdepartementet
|