Fakta: Arbeidstidsordninger og fravik

Fafo-rapport oppsummerer norske virksomheters bruk av ulike arbeidstidsordninger og bruk av avtaler om fravik fra Arbeidsmiljølovens norm.

Dette er direkte siterte utdrag fra sammendragene i kapittel 3 av Fafo-rapporten Arbeidstid og fleksibilitet, som ser på bruken av tilgangen til å fravike arbeidsmiljølovens norm for arbeidstid.

Du kan lese mer om funn og problemstillinger i egne artikler eller selvsagt lese den fritt tilgjengelige rapporten i sin helhet.

De ulike temaene gjengitt her er:
1. Omfang og fordeling av arbeidstidsordninger
2. Hviletid
3. Gjennomsnittsberegning
4. Overtid

1. Omfang og fordeling av arbeidstidsordninger

Mange virksomheter har arbeidstidsordninger som omfatter arbeid på kveldstid, nattestid og i helger. Andelen virksomheter som har en arbeidstidsordning som strekker seg utover ordinær dagtid (kl. 06–18 på hverdager), varierer fra knappe halvparten blant mindre virksomheter i privat sektor til tre av fire i større virksomheter i offentlig sektor.
Mellom 10 og 15 prosent av virksomhetene oppga at de hadde en form for innarbeidingsordning. De fleste av disse ordningene opptrådte i sammenheng med en skift- eller turnusordning. Men denne typen ordninger favner vidt og omfatter blant annet arbeidstidsordninger i skoleverket og bygge- og anleggsvirksomheten i tillegg til mer tradisjonelle «turnusbransjer» i offentlig sektor.
Flertallet av de virksomhetene som har en arbeidstidsordning som strekker seg utover ordinær dagtid, oppgir at dette gjelder et flertall av de ansatte. Unntaket er større virksomheter i privat vareproduksjon. Her finner vi også en god del tilfeller av arbeidstidsordninger som gjelder et mindretall av de ansatte. Ordningene kan grupperes i tre hovedgrupper: de som kan knyttes til lang driftstid/åpningstid (kveldsarbeid og/eller toskiftordninger) på hverdager, de som også omfatter helgene, og de som omfatter både natt og helg. Offentlig sektor, privat helse med videre skiller seg ut ved at arbeidstidsordningene i mange tilfeller omfatter arbeid både helg og natt. I øvrige bransjer er lang driftstid med eller uten helgearbeid mest vanlig blant virksomheter som har arbeidstid utover ordinær dagtid.

2. Hviletid

I gruppen av virksomheter med skift-, turnus- eller andre arbeidstidsordninger utover ordinær dagtid oppgir mellom 24 prosent (50 og færre ansatte) og 29 prosent (mer enn 50 ansatte) av virksomhetene at de fraviker fra hviletidsbestemmelsene.
Denne typen fravik er mest vanlig blant større virksomheter i offentlig sektor og benyttes i forbindelse med arbeidstidsordninger som omfatter natt- og helgearbeid.
To av tre virksomheter med denne typen fravik oppgir at de har inngått avtale med fagforening/forbund, det vil si lokal og/eller sentral avtale. I tariffbundne virksomheter er andelen med lokal eller sentral avtale høy, dog med et unntak for mindre virksomheter i privat sektor.
Det er kun et mindretall av dem som har lokal avtale om fravik, som svarer at det har vært vanskelig å komme fram til en slik avtale. Inntrykket er dermed at de som har forhandlet, har kommet rimelig greit til enighet.
Et mindretall oppgir å ha søkt og oppnådd dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Dette framstår ikke som et alternativ til å inngå lokal eller sentral avtale om fravik siden flertallet også oppgir å ha avtale.
Virksomheter som verken har sentral eller lokal avtale om fravik fra hviletidsbestemmelsene, oppgir at de enten har inngått avtale med den enkelte ansatte, eller at dette ikke reguleres gjennom avtale. Kun et lite mindretall viser til at de har søkt og fått dispensasjon fra Arbeidstilsynet.
Det er i all hovedsak mindre virksomheter i privat sektor som oppgir at fravik fra hviletidsbestemmelsene ikke reguleres av avtale med fagforening/fagforbund. Blant virksomheter i privat sektor med 50 og færre ansatte oppgir om lag 60 prosent at fravik fra hviletidsbestemmelsene verken reguleres i sentral eller lokal avtale. Andelen er særlig høy blant virksomheter med under 25 ansatte.

3. Gjennomsnittsberegning

Innslaget av gjennomsnittsberegning varierer betydelig mellom virksomheter med og uten arbeidstidsordninger som strekker seg utover ordinær arbeidstid. Mellom 20 og 30 prosent av virksomheter med ordinær dagtid har gjennomsnittsberegning, mot om lag 40 prosent i virksomheter med skift- eller turnusordning.
Store virksomheter i offentlig sektor skiller seg ut ved at mange benytter gjennomsnittsberegning; andelen her er om lag 60 prosent.
Gjennomsnittsberegning benyttes oftest av virksomheter med natt- og/eller helgearbeid.
Flertallet av virksomhetene med gjennomsnittsberegning har inngått sentral eller lokal avtale om dette. I offentlig sektor er en kombinasjon av lokale og sentrale avtaler ganske vanlig, men også en del virksomheter i privat sektor oppgir at dette reguleres gjennom sentral avtale.
Om lag 10 prosent av virksomhetene med gjennomsnittsberegning har søkt Arbeidstilsynet om dette. Andelen er like høy blant dem med sentral og/eller lokal avtale, som blant dem uten avtale. Søknad til Arbeidstilsynet framstår dermed ikke som et alternativ til å inngå avtale med lokal eller sentral fagforening/forbund.
Små virksomheter i privat sektor benytter ofte gjennomsnittsberegning uten at de har inngått lokal eller sentral avtale. En god del av disse er ikke tariffdekket, men også virksomheter med tariffavtale og tillitsvalgte benytter ofte gjennomsnittsberegning uten å inngå avtale om dette.
Virksomheter som verken har dispensasjon fra Arbeidstilsynet eller lokal/sentral avtale, sier i hovedsak at de inngår skriftlig avtale med den enkelte arbeidstaker om gjennomsnittsberegning. Et mindretall i denne gruppen (om lag 30 prosent) oppgir at det ikke inngås noen form for avtale.
De som har inngått lokal avtale, oppgir i all hovedsak at det ikke har vært vanskelig å oppnå avtale. På samme måte sier de som ikke har søkt til Arbeidstilsynet, at slik søknad ikke har vært aktuell. Det er få indikasjoner på at man unngår å søke til Arbeidstilsynet fordi en slik prosess er krevende eller usikker.

4. Overtid

Andelen virksomheter som oppgir å benytte utvidet overtid, varierer etter sektor, størrelse og arbeidstidsordning. Utvidet overtid er mer vanlig i privat enn offentlig sektor, mer vanlig i større virksomheter og i virksomheter som har en arbeidsordning som fraviker fra ordinær dagtid (kl. 06–18).
Utvidet overtid er aller mest vanlig i større virksomheter i privat sektor som har skift-/turnus- eller annen arbeidstidsordning utover ordinær dagtid. Her benytter om lag en av tre virksomheter utvidet overtid. Vi finner alle typene utvidet overtid, og i store virksomheter er det ikke uvanlig å fravike fra flere av bestemmelsene.
Mindre virksomheter i offentlig sektor med ordinær dagtid benytter i svært liten grad utvidet overtid.
I privat sektor oppgir om lag halvparten av virksomhetene at det inngås sentral eller lokal avtale om utvidet overtid, mens tre av fire virksomheter i offentlig sektor har avtale om dette.
En av fem virksomheter oppgir å ha søkt og fått tillatelse fra Arbeidstilsynet.
Om lag en tredel har verken avtale eller søkt og fått tillatelse fra Arbeidstilsynet.
Andelen er høyest blant mindre virksomheter i privat sektor.