|
Opplysningene her er hentet fra Fafo-forsker Heidi Nicolaisens artikkel «Innarbeidingsordninger og familieliv – erfaringer fra helsesektoren og industrien». Rapporten undersøker først og fremst hvordan innarbeidingsordninger (populært kalt nordsjøturnus) påvirker arbeidstakeres familieliv og fritid. Denne hovedtematikken er samlet i en egen artikkel.
|
Innarbeidingsordninger er svært populære blant arbeidstakere fordi lengre perioder med fri veier opp for ulempene ved skiftarbeid[1]. Enkelte politiske partier og organisasjoner har løftet det frem som en ordning for fremtiden og for større deler av arbeidslivet, men det er svært omstridt.
(Siden denne artikkelen ble skrevet, lanserte da også Solberg-regjeringen forslag til enkelte endringer på dette området.)
Ordningene har spredd seg fra offshore industri til landanlegg og videre til helsesektoren.
Den opprinnelige begrunnelsen for ordningene i petroleumsindustrien var stor avstand mellom hjem og arbeidsplass. I helsesektoren er hensynet til brukerne et sentralt argument for å innføre ordningene i tillegg til forventinger om lavere sykefravær, kutt i ufrivillig deltid og bedret rekruttering[2].
Effekten av ordningene for de ansatte og deres familier har foreløpig vært i bakgrunnen i både debatten og i forskningen. Det er etablert kunnskap om at skift- og turnusarbeid har uheldige sosiale konsekvenser. Sammenliknet med vanlig dagarbeid gir skift- og turnusarbeid høyere risiko for skilsmisse, dårligere trivsel for barn og negative konsekvenser for fritidsaktiviteter der kontinuerlig deltakelse er viktig[3].
Likevel kan ulike skiftordninger ha ulike konsekvenser og denne typen skift og turnus er det foreløpig lite kunnskap om. Man vet noe om helsekonsekvenser, men lite om familielivet[4].
Kunnskapsgrunnlaget er særlig spinkelt i helsesektoren der erfaringene med slike ordninger er korte. Det er flere forskjeller mellom petroleumsindustri og helsesektoren som gir grunn til å forvente at ordningene påvirker familieliv på ulike måter. Én slik forskjell er at de stort sett involverer fedre i petroleumsindustrien og mødre i helsesektoren.
En annen forskjell er at industriarbeiderne som regel bor borte i arbeidsperioden, mens helsearbeiderne bor hjemme og forholder seg til familiens behov etter lange arbeidsdager.
Selv om ordningene foreløpig involverer en liten andel av norske arbeidstakere[5], representerer de en viktig endring. Dels skyldes det at ordningene kan spre seg og dels at de utfordrer hovedprinsipper i arbeidstidsregulering. Ordningene befinner seg helt i ytterkanten av hva som er tillatt i norsk arbeidsliv og det kreves dispensasjon fra arbeidsmiljøloven for å bruke dem. De bryter med grensene for daglig og ukentlig arbeidstid, søn- og helligdagsarbeid og hvile[6].
Noter
1 Tucker 2006:vii, Olberg 2010; Moland og Bråthen 2011, Ljoså og Lau 2009, Ljoså et al. 2011)
2 Moland og Bråthen 2011
3 (NOU 2008:17, s.69-71)
4 Ljoså og Lau 2009, Solheim m.fl.1986, Tucker 2006, Albertsen m.fl. 2007
5 Stokke m.fl. 2010
6. Stokke m.fl. 2010
Referanselitteratur
Albertsen, K., K. Kauppinen, A. Grimsmo, B. Aa. Sørensen, G.L. Rafnsdottir og K. Thomasson (2007), Working time arrangements and social consequences - What do we know? København: Nordic Council of Ministers.
Aukrust, I., J.H. Johannessen og H. Næsheim (2009), Sysselsetting i petroleumsnæringen. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.
Arbeidsgiverforeningen Spekter (2012), Kapitlet som mangler – Arbeidstid: Utfordringer og tiltak. Innspill til Stortingsmelding 29 (2010-2011). Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Oslo: Spekter. Tilgjengelig på: http://www.spekter.no/stream_file.asp?iEntityId=6114
Boje, T. P. (2006), «Working time and caring strategies: parenthood in different welfare states». I: A.L. Ellingsæter og A.Leira (eds), Politicising parenthood in Scandinavia. Gender relations in welfare states. Bristol: The Policy Press.
Cho, J. og A.Trent (2006), «Validity in qualitative research revisited». Qualitative Research 6(3): 319-340.
Dagens Næringsliv (19.3.2011) «Arbeidstidstaliban» (Leder).
Eby, L. T., W. Casper, J., Lockwood, C., Bordeaux og A. Brinley (2005), «Work and family research in IO/OB: Content analysis and review of the litterature (1980-2002)».Journal of Vocational Behavior 66: 124-197.
Ellingsæter, A. L. (2004), «Tidskrise i familien?» I: A. L. Ellingsæter og A. Leira (eds), Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Ellingsæter, A.L. og A. Leira (2006), Politicising parenthood in Scandinavia. Gender relations in welfare states. Bristol, Policy Press.
Ellingsæter, A. L. (2009), Vår tids moderne tider. Det norske arbeidstidsregimet. Oslo, Universitetsforlaget.
Esping-Andersen, G. (2009), The incomplete Revolution. Adapting to Women's new Roles. Cambridge: Polity Press.
Goodin, R. E. (2006), «Temporal Justice». Paper presented at: European Consortium for Political Research, Helsinki, May 2007.
Guba, E. og Y. Lincoln (1989 ), Fourth Generation Evaluation. London: Sage.
Hertz, R. og J. Charlton (1989), «Making Family under a Shiftwork Schedule: Air Force Security Guards and Their Wives». Social Problems 36(5): 491-507.
Holter, Ø.G., H. Svare og C. Egeland (2008), Likestilling og livskvalitet. Oslo: AFI-rapport 1/2008
Kjelstad, R. og T. Lappegård (2009), Likestilling på hjemmebane. Mest fornøyd med (delvis) likestilling. Samfunnsspeilet nr. 1, 2009. Tilgjengelig på: http://www.ssb.no/ssp/utg/200901/09
Ljoså, C. og B. Lau (2009), «Shiftwork in the Norwegian petroleum industry: overcoming difficulties with family and social life - a cross sectional study». Journal of Occupational Medicine and Toxicology 4(22). Tilgjengelig på: http://www.occup-med.com/content/4/1/22
Ljoså, C., R.,Tyssen og B. Lau (2011), «Mental distress among shift workers in Norwegian offshore petroleum industry - relative influence of individual and psycosocial work factors.» Scandinavian Journal of Work, Environment og Health, p. 1-5.
Stortingsmelding nr. 29 (2010-2011), Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit. Oslo: Arbeidsdepartementet.
Moland, L. og K. Bråthen (2011), Forsøk med langturnusordninger i Bergen kommune. Delrapport. Fafo-notat 2011:07. Oslo: Fafo.
NOU, Norges offentlige utredninger (2008:17), Skift og turnus - gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Skift/turnusutvalget 2007-2008. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Olberg, D. (2010), De utvidete arbeidstidene. Om regulering av innarbeidingsordninger, langturnus og langvakter. Fafo-rapport 2010:35. Oslo: Fafo.
Solheim, J., H., Heen og Ø.G. Holter (1986), Nordsjøliv og hjemmeliv. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet.
Stokke, T. A., Ø.M. Berge og Å.A. Seip(2010), Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven. Utvikling, omfang og praksis. Fafo-rapport 2010:42. Oslo: Fafo.
Sullivan, O. (1996), «Time Co-ordination, the Domestic Division of Labour and Affective Relations: Time Use and the Enjoyment of Activities within Couples». Sociology 30 (1): 79-100.
Tucker, P. (2006), «Compressed working weeks». Conditions of Work and Employment Series No.12. Geneva: ILO.
Vaage, O. F. (2012), Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.
Warren, T. (2003). «Class- and Gender-based Working Time? Time Poverty and the Division og Domestic Labour». Sociology 37(4): 733-752.
White, L. og B.Keith (1990), «The Effect of Shift Work on the Quality and Stability of Marital Relations». Journal og Marriage and Family 52(2): 453-462.