| NB: Siden rapporten og artikkelen opprinnelig ble skrevet, har Regjeringen Solberg foreslått en rekke endringer i lovverket som vil påvirke de her omtalte rammene for bransjens arbeidstidsordninger, samt å fjerne restriksjoner for søndagsåpne butikker. |
* * *
Siden åpningstidsloven ble fjernet i 2003, har spesielt dagligvare-butikker utvidet åpningstidene kraftig. Forbrukerne, på sin side, handler stadig senere på dagen, både på hverdager og lørdager. Samtidig har antallet søndagsåpne butikker vokst. Dette har igjen skapt store endringer i arbeidstiden til bransjens ansatte.
I varehandelen er med andre ord åpningstid et kampområde som involverer flere interessegrupper. De ansatte, næringen og forbrukerne kan fort ha svært ulike syn på når og hvor lenge butikker og utsalg skal ha åpent.
I notatet Åpningstider og arbeidstid i varehandelen ser Fafo-forskerne Kristin Alsos og Dag Olberg på hvordan denne interessekonflikten er i dag (dvs. 2012), med vekt på detaljhandelen. De drøfter også hvilke muligheter oppdragsgiver LOs fagforbund Handel og Kontor har for å øke sin innflytelse på dette feltet.
Markedsstyrte tider
På Fafo-forskernes spørsmål om hva som bestemmer åpningstidene, svarer gjennomgående intervjuede sjefer for kjøpesentra og representanter for kjedene det samme: «markedet».
I hovedsak innebærer dette tidene for når kundestrømmen skaper inntjening, men påvirkes også av konkurrenters valg. Dersom en konkurrent i nær omkrets utvider åpningstida, vil mange butikkeiere følge etter.
Valgfriheten for hver enkelt butikk er dessuten ofte begrenset av andre ytre forhold. Dersom den er en del av en kjede, vil den kunne være bundet av en sentralt definert profil. Denne omfatter gjerne en standard for de underliggende butikkenes åpningstider.
For butikker som er en del av et kjøpesenter eller er franchise-drevet, gjelder det samme: kontrakten inneholder gjerne krav om at dørene holdes åpne fra og til bestemte tider. Franchise- butikkers frihet kan imidlertid være større.
Begrenset medbestemmelse
Disse båndene gjør det vanskelig for tillitsvalgte å få et ord med i laget. At de ansatte er representert i styrene for kjøpesentrene er ikke vanlig. Det er butikksjefene som eventuelt må fungere som mellomledd.
De ansatte har heller ingen formell rett til å delta i kjedenes profilutforming.
Ifølge gjeldende tariffavtale mellom Virke og Handel og Kontor, skal endringer som påvirker arbeidstiden behandles med den tillitsvalgte. Dette binder imidlertid kun virksomheter hvor avtalen er opprettet, og berører ikke kjøpesentrene hvor butikkene eventuelt holder hus.
Tillitsvalgte som Fafo-forskerne har intervjuet har i ulik grad krevd å få delta i drøftinger om hvilke åpningstider kjøpesentrene, kjedene eller de enkelte butikkene skal ha. Gjennomgående hadde de imidlertid ønske om å ha mer innflytelse på dette området.
Lovverket gir ingen støtte for dette ønsket. Formelt sett, vil det derfor være vanskelig å nå fram med et krav om medbestemmelse på dette området, påpeker Fafo-forskerne. Eventuelt må en slik rettighet komme på plass gjennom en avtale mellom aktørene i sektoren.
Fare for sene kvelder
Skift- eller turnusordninger er uvanlig innenfor detaljhandel. De ansattes arbeidsavtaler vil som regel være blottet for fastsatte tidspunkt for arbeidet. Tidspunktene for når på dagen den ansatte skal jobbe kan dermed endres etter behov.
Ansatte ved utsalgssteder er heller ikke omfattet av forbudet mot nattarbeid. Mange utsalgssteder og disses ansatte er også unntatt fra det generelle forbudet mot søndagsarbeid, ved at Lov om helligdager og helligdagsfred gir enkelte butikker anledning til å holde åpent på søndagene.
Noen av informantene forteller at det er laget prinsipper for hvordan den ubekvemme arbeidstiden (kvelder og helger) skal fordeles mellom de ansatte. Dette følges imidlertid ikke alltid opp. Enkelte ansatte, for eksempel personer med omsorgsansvar, vil unngå å jobbe kvelder, mens andre ønsker flere slike vakter. Dette fører fort til justeringer som gradvis underminerer de opprinnelige prinsippene.
Én informant forteller like fullt til Fafo-forskerne at også skoleelever og studenter synes at det er lenge å være på jobb til klokken 23 og at dette får konsekvenser for hva de klarer å yte påfølgende dag.
Lange åpningstider kan likevel gå verst utover butikksjefene. I kjede-butikker vil han eller hun i mindre grad ha myndighet til å fastsette åpningstida. Dersom økonomi eller størrelse ikke gir rom for delegering, forventes samtidig å være tilgjengelig hele tiden mens butikken er åpen. Dette gir dårlige kår for skjermet fritid.
Problem eller ikke?
Blant de intervjuede tillitsvalgte finner man ulike meninger om de siste års utvikling. Noen har forståelse for utvidelsene og understreker at de var forberedte på å jobbe til ulike tider da de ble ansatt.
Andre mener den siste utvidelsen av åpningstider mot midnatt og på søndager er unødvendig og ikke gir eierne noe økonomisk gevinst.
Én tillitsvalgt i butikk sier følgende til Fafo-forskerne:
«Folk synes ikke dette er ok. Noen sier de har forståelse dersom butikken ligger rett ved siden av en annen som har åpent til klokken 23, men dette gjelder ikke flertallet».
– Kan øke innflytelsen
I sin sammenfattende del, understreker Fafo-forskerne at det synes å være lite politisk vilje til på ny å begrense åpningstidene i lovs form. Arbeidstakernes organisasjoner kan like fullt øke sin innflytelse på om arbeid skal finne sted på kveld og i helger, og/eller å sikre høyere tillegg for ubekvem arbeidstid, understreker de.
Først og fremst: Selv om arbeidstakernes organisasjoner har forsøkt, mener forskerne å se at det i alle fall i enkelte kjeder er rom for representasjon og diskusjon om åpnings- og arbeidstid.
Kjennskapet til allerede-eksisterende regelverk kan også økes betraktelig. En undersøkelse (Nergaard 2012) viser at 40 prosent av butikksjefene i utvalget ikke regelmessig gjennomfører de påkrevde drøftelsene om arbeidsplaner, noe som også ikke-tariffbundne butikker er påkrevd.
Satsene for ubekvem arbeidstid er i avtalen mellom Virke og Handel og Kontor oppgitt i kroner, som sto uendret fra 1998 til 2012. Fafo-forskerne mener en prosentsats ville skape en bedre balanse med lønnsutviklingen for øvrig.
Se artikkelen «Satser og avtaler i detaljhandelen» for en oversikt over sentrale satser og bestemmelser.
Ett problem som vil kunne oppstå ved økte tillegg, og som ville kunne brukes som et motargument under forhandlinger, er konkurransevridning som vil oppstå mellom butikker bundet av tariffavtaler og dem som ikke er det. Dette kan løses ved å allmenngjøre detaljhandelens tariffavtaler, som man har gjort i andre land. Det norske regelverket for slik allmengjøring har imidlertid en rekke forutsetninger som ikke er så lett å se at detaljhandelen oppfyller, og må i så fall endres.
Norge liberalt åpent
Fram til rundt 1980-tallet, sto hensynet til ansatte sterkt når man skulle utforme butikkers åpningstider.
Siden har liberalisering av lovverk og et endret arbeidsmarked gitt forbrukernes ønsker og behov langt større vekt. I sum er det norske regelverket er alt i alt mer liberalt enn mange andre europeiske land, men er ikke blant de aller mest liberale.
En sentral politisk avgjørelse var å fjerne åpningstidsloven, med virkning fra april 2003. Dermed opphørte all regulering av når utsalgsstedene kunne holde åpent på hverdager og lørdager.
Søndager og helligdager er imidlertid fremdeles noe skjermet, gjennom lov om helligdager og helligdagsfred.
Fafo-notatet oppsummerer dette som følger:
«forbudet mot søndagsarbeid er knyttet opp til når disse har anledning til å holde åpent etter helligdagslovgivningen. Dette innebærer at ansatte i dagligvarebutikker/kiosker under 100 kvm, utsalgssteder for blomster, planter og andre hageartikler, utsalgssteder på turiststeder, bensinstasjoner mv. har redusert vern for arbeid på søn- og helligdager sammenlignet med hva som er hovedregelen etter arbeidsmiljøloven.»
Antallet søndagsvakter per ansatt er imidlertid regulert.
Som nevnt, krever arbeidsmiljøloven at arbeidsplaner må fastsettes, dersom vaktene er spredt utover døgnet. Disse skal drøftes med tillitsvalgte så tidlig som mulig og minst to uker før de blir virksomme.
Fafo-notatet er bygd på dokumentstudier, totalt 25 dybdeintervjuer med ulike representanter for detaljhandelen og overordnede arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner i denne og jevnførte bransjer. I tillegg er data fra Statistisk Sentralbyrå og såkalte landstudier trukket inn.
Enkelte funn nevnt i denne artikkelen kan stamme fra sekundærkilder. Disse blir navngitt i selve rapportteksten.
Følgende 2012-rapport vil også kunne være aktuelt lesestoff: