Morten jobber deltid i en butikk fra mandager til onsdager. På onsdag kommer sjefen bort og spør om han kan ta en ekstravakt på fredag. Morten takker ja, men når han våkner fredags morgen ser han at sjefen kvelden før har sendt en SMS: «Du trenger ikke å komme i morgen likevel – ble mindre å gjøre enn jeg trodde. Nyt fridagen!»
Morten trenger både pengene og droppet andre planer for å jobbe. Kan sjefen bare gjøre det sånn?
Eller omvendt – kan Morten plutselig ombestemme seg og late sjefen i stikken – «Sorry, Ingvild, men jeg kan ikke jobbe i mårra likevel. Håper du finner noen andre»?
Slike spørsmål har Arbeidslivet.no fått mange av fra dere lesere. For å finne et svar, vender vi oss til seniorrådgiver Stina Gustafsson i Norsk Sykepleierforbund, avdeling Rogaland. Hun er godt kjent med problematikken.
– Ja, vi får jevnlige henvendelser fra våre medlemmer om dette. Også i andre sektorer med turnusarbeid er nok dette problemet kjent, forteller hun.
En avtale binder
Gustafsson har skrevet en artikkel på Sykepleien.no hvor hun gir de viktigste svarene på problemstillingen.
|
RÅDGIR: Stina Gustafsson i Norsk Sykepleierforbund, avdeling Rogaland. (pressefoto) |
Og det korte svaret på om kanselleringer er greit? Nei. En avtale er en avtale.
– Det finnes ingen lovbestemmelse som regulerer dette direkte. Likevel vil et «avtalerettslig utgangspunkt» gjelde. Avtalen er bindende. Arbeidsgiver vil da ha lønnsplikt og sette arbeidsoppgaver til rådighet. Og arbeidstaker plikter å møte opp som avtalt, forklarer NSF-rådgiveren.
Skal kunne arbeide – eller få lønn
Om man ikke frivillig går med på en annen ordning, kan den ansatte altså kreve å få møte opp på jobb som opprinnelig avtalt. Får man ikke tilgang til arbeidsstedet eller arbeidsoppgaver har man altså like fullt rett på lønn for den avtalte vakta.
På samme måte: Dersom den ansatte ikke møter opp som avtalt uten annen gyldig grunn, for eksempel sykdom, kan arbeidsgiver betrakte dette som et brudd på avtalen.
– Man risikerer da at det blir siste gang man får et slikt tilbud, påpeker Gustafsson.
Ingen regel uten…
Likevel er det selvsagt noen unntak også her, som Gustafsson påpeker i Sykepleien-artikkelen:
- Enkelte tariffavtaler eller individuelle avtaler kan ha innført regler og rammer for hvordan «hjemsending» av ansatte eller kanselleringer skal kunne foregå og kompenseres for.
- Dersom avtalen ble inngått med klart uttrykte vilkår – «kan du jobbe dersom det viser seg at en annen må forlenge sykemeldinga denne dagen» – er disse vilkårene gyldige betingelser. Oppfylles vilkårene – den andre ansatte ble tidsnok friskmeldt til at sjefen kunne avlyse – kan man altså ikke på samme måte kreve å komme på jobb eller få kompensasjon.
- Prinsippet gjelder ikke for arbeidstid som vil være overtid. Bruk av overtid er bygget på særegne betingelser, og skal ikke brukes om betingelsene faller bort (à la «en krise på jobben blåser over»).
Merk også at arbeidsgiver på andre grunnlag kan endre rammene for arbeidstid eller oppsettet for turnus/skiftarbeid for den ordinære arbeidstiden. Hvordan dette skal skje er gjerne grundig regulert i egne avtaler i de ulike bransjene.
Muntlig er bindende – men kan bli kronglete
Norsk lov er noe uvanlig ved at også muntlige avtaler er juridisk bindende om ikke annet er fastsatt. Dette betyr at en avtale inngått ved en samtale mellom arbeidsgiver og ansatt forplikter partene like mye som om den ble gjort skriftlig.
Faren for misforståelser og tvister, der ord står mot ord, er likevel stor. Det anbefales derfor å holde avtaler eller bekreftelser skriftlige når man avtaler å jobbe ekstravakter.
– Det beste vil være å få avtalen om vakter dokumentert på epost, SMS eller i systemet man har for arbeidstidsvakter, råder Gustafsson.
«Ansatt for en kveld»
En avtale om å jobbe en ekstravakt er juridisk sett å regne som en midlertidig ansettelse. Det er altså lovverket for en midlertidig tilsetting som gjelder for hvilke plikter og rettigheter man har for slike typer arbeidsvakter – og hvilke tidsfrister som gjelder i administrasjonen av dem.
Det innebærer også at rene tilkallingsvikarer har de samme rettigheter og plikter for vaktene som en hel- eller deltidsansatt som tar på seg mer arbeid enn det som står i arbeidskontrakten («ekstravakt»).
Rammene er lagt av arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven for ansatte i stat og fylkeskommunalt ansatte. Tariffavtaler, om man er omfattet av dette, vil gjerne ha egne bestemmelser utover lovkravene.