Redusert arbeidstid betyr redusert lønn, men også en rett til å gå tilbake til opprinnelig stillingsprosent etter en periode.

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker rett til redusert arbeidstid i en periode dersom det ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver (paragraf 10-2-4). Det kan være mange grunner til en slik reduksjon av arbeidstida: alder (fra 62 år), dårlig helse, og sosiale eller velferdsmessige årsaker.

Redusert arbeidstid betyr redusert lønn, men også en rett til å gå tilbake til opprinnelig stillingsprosent etter en periode.

Det er tidligere ikke undersøkt hvor vanlig det er at arbeidstakere søker om å redusere arbeidstiden sin på grunn av slike hensyn.

Noen av de spørsmålene som KS var interessert i å få vite mer om er:

•  Er deltidsstatistikken reell?
•  Kan denne retten til redusert stilling begrense arbeidsgivers mulighet til å redusere omfanget av deltidsarbeid?
• Kan ønsket om redusert stilling kunne «avle» mer deltid.

Færre enn antatt med redusert arbeidstid

I hjemmetjenestene var det i snitt 3,5 prosent med redusert arbeidstid. Dette ligger litt over sykehjemmene, som hadde 2,6 prosent av de ansatte på redusert arbeidstid.

Pleie- og omsorgssektoren, som omfatter både sykehjem og hjemmetjenester, lå høyest, med 4,1 prosent ansatte med redusert arbeidstid. Grunnen til dette er en overvekt av små kommuner i gruppen pleie- og omsorgstjenester.

De små kommunene har gjennomsnittlig høyere andel ansatte med redusert tid enn de større kommunene.

Utstrakt bruk av deltid

Karleggingen viste ellers utstrakt bruk av deltid i kommunal pleie- og omsorgssektoren. Deltidsprosenten i de undersøkte virksomhetene var på hele 76 prosent, og var noe høyere i sykehjemmene enn i hjemmetjenestene.

Tabell 1 Oversikt over virksomheter og ansatte fordelt etter tjenesteområde.

Grunner til å søke om redusert arbeidstid

Lederne ble spurt om hvilke grunner ansatte oppga når de ønsket å redusere arbeidstiden, og om hvilken grunn som var vanligst.

Omsorg for små barn

Den vanligste grunnen til at ansatte søkte om redusert arbeidstid var omsorg for små barn. 65 av informantene oppga dette.

Arbeidsmiljøloven åpner for at foreldre med barn under ti år og aleneforeldre kan søke om redusert arbeidstid for å få mer tid til samvær, eller dersom det er problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden.

Undersøkelsen viste at redusert arbeidstid på grunn av omsorg for små barn delvis var knyttet til behov for å forlenge svangerskapspermisjonen i påvente av barnehageplass.

Flere viste også til foreldre som hadde behov for å følge barn til og fra skole/ SFO inntil barna var store nok til å gå alene.

Helse

Den nest mest vanlige grunnen var arbeidstakernes egen helse. 32 av informantene oppga dette som en vanlig grunn til ansatte søkte om redusert arbeidstid.

Samtidig pekte de på at helsemessige årsaker ofte var knyttet til litt eldre arbeidstakere.

Slike situasjoner ble likevel gjerne forsøkt løst på andre måter, som forskjellige typer tilrettelegging.

Alder

 I langt færre kommuner, bare ni stykker, svarte informantene at alder var en vanlig grunn til å søke om redusert arbeidstid.

Noen av kommunene hadde egne seniortiltak som gjorde det mulig for eldre arbeidstakere å få redusert stilling som permanent ordning.

Flere viste til at eldre arbeidstakere reduserte stillingen sin med arbeidstidsordninger kombinert med finansiering via AFP eller KLP.

Sosiale grunner

Sosiale grunner til redusert arbeidstid etter arbeidsmiljølovens bestemmelser kan for eksempel dreie seg om pleietrengende foreldre, syk ektefelle eller barn med funksjonshemming.

Svært få av informantene i undersøkelsen svarte at ansatte oppga slike grunner for å redusere egen arbeidstid.

Et par av kommunene trakk frem at det var arbeidstakere med sykdom eller funksjonshemmede barn i familien som søkte å redusere arbeidstiden, mens pleietrengende foreldre ikke ble oppgitt som grunn i noen av kommunene.

Kommunenes praksis

Praksis i kommunene var ganske lik når det gjaldt lengden på perioden arbeidstaker kan søke om redusert arbeidstid.

Det vanligste er at det søkes for ett år om gangen. I seks av kommunene kunne arbeidstaker søke for to år om gangen. Et mindretall av kommunene, syv stykker, konstaterte at de ikke hadde noen begrensninger på hvor lenge om gangen en ansatt kunne søke om redusert arbeidstid.

Praksis når det gjelder små barn

Alle de kommunale lederne som ble intervjuet ga ansatte rett til redusert arbeidstid når årsaken var omsorg for små barn.

De fleste hadde en praksis som ga rett til å jobbe redusert frem til barna kom i skolealder, og noen frem til barna er blitt store nok til å gå alene til og fra skolen.

Praksis når det gjelder alder og helse

Innvilgning av redusert arbeidstid på grunn av alder og helse ser ut til å ha mer begrenset omfang enn omsorg for små barn.

Flere av lederne pekte på at man gjør en ny vurdering etter ett år, for å se om situasjonen har endret seg, eller om man bør finne andre løsninger. Det kan for eksempel være delvis uføretrygd eller en tidligpensjonsordning.

Det ser ut til at virksomhetene strekker seg forholdsvis langt når det gjelder å tilrettelegge for ansatte som ønsker å jobbe redusert.

Konsekvenser av redusert arbeidstid

Rettigheten til redusert arbeidstid som relativt uproblematisk, fordi omfanget i de aller fleste kommunene var såpass lite.

Inntrykket var også at i den grad lederne pekte på problematiske sider ved redusert arbeidstid, snakket de oftest om problematiske sider ved deltidsarbeid og turnus mer generelt.

Deltidsansatte dekker opp

Reduksjon i arbeidstid må dekkes inn, enten ved at andre deltidsansatte øker sine stillinger midlertidig, eller ved at man ansetter vikarer.

Å la andre ansatte i virksomheten fylle de ledige stillingsprosentene var mest utbredt. Informantene fortalte at denne strategien som regel fungerte bra, fordi mange ansatte i pleie og omsorg jobber fra 75 til 90 prosent, og velger om de vil ta på seg ekstravakter i tillegg.

Én av fem kommuner kombinerte begge strategier.

Når redusert arbeidstid er problematisk for arbeidsgiver

Ledere som oppga at reduksjon i arbeidstid kunne by på utfordringer, pekte på konsekvenser for:

• tjenestekvalitet og tilgang på kvalifisert personell,
• arbeidsmiljø og tilhørighet
• begrensninger i arbeidsgivers mulighet til å redusere omfanget av deltid

Problemene var særlig knyttet til arbeid i helgene. Det vanskelig for andre deltidsansatte – som allerede har helgearbeid i sin turnus – å påta seg mer helgearbeid.

Små helgestillinger kan lyses ut som vikariater, som kan være attraktive i noen tilfeller, for eksempel om kommunen kan ansette studenter fra nærliggende høyskoler med helsefag. Men som regel er disse stillingene ikke attraktive.

I flere kommuner var det derfor ikke tillatt med reduksjon i helgearbeidet.

I pleie og omsorg er en nærliggende forklaring på at reduserte stillinger ikke byr på de helt store problemene i de fleste kommunene, er at det er enkelt å skaffe seg en deltidsstilling. Det er heller ikke vanskelig for arbeidstakeren å senere øke stillingsprosenten sin igjen.

• Denne undersøkelsen tyder på at redusert arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven brukes i begrenset grad, og slik sett er deltidsstatistikken i hovedsak reell. Det kan finnes andre grunner til at deltidsstatistikken ikke er reell, men i de fleste kommunene gir denne type stillingsreduksjon ikke de store utslagene.
• Redusert arbeidstid fører til mer deltid, men det mest vanlige er at den reduserte tiden dekkes opp ved at andre deltidsansatte øker sin stillingsandel i en periode. I noen tilfeller ansettes vikarer i midlertidige stillinger.
•  For noen resulterer likevel redusert arbeidstid i en periode ofte i permanent redusert stilling. Arbeidstakeren sier da opp den reduserte delen av den opprinnelige stillingen, og har altså reelt en deltidsstilling slik det registreres i statistikken. Dette gjøres i samarbeid med arbeidsgiver, og skjer når det ikke er aktuelt eller realistisk at arbeidstakeren går tilbake til opprinnelig stillingsprosent. Redusert arbeidstid i henhold til lovbestemmelsene, eller kommunens personalreglement, er slik sett en «mellomstasjon» for disse arbeidstakerne.