– Arbeidstid er et svært tema.  Samtidig er det i mange bransjer kilde til strid, oppsummerer Heidi Nicolaisen.

Sammen med kollega Dag Olberg er hun to av Fafos forskere som har spesialisert seg på dette uoversiktlige feltet. Reguleringen av arbeidstid preges nemlig av en lang rekke ulike innfallsviklinger, særinteresser og dilemmaer.

Og mer komplisert er det i ferd med å bli: Stadig nye bransjer prøver å finne nye ordninger for å få vaktlistene til å gå opp og samtidig begrense omfanget av ufrivillig deltid. Ordninger med langturnus er ett eksempel.

– Akkurat nå handler debatten i stor grad om alternative arbeidstidsbestemmelser. Det ser ut som at vi får en stadig større variasjon mellom ulike ordninger. Langturnus innen pleie- og omsorgsarbeid er ofte referert til som «nordsjøturnus», men dette er som regel feil. Nordsjøturnus innebærer pendling og er en kostbar ordning, sier Olberg.

Fra bygg til helse

Helse- og omsorgsektoren står for tiden i sentrum for utviklingen, både når det kommer til ønsket om å begrense ufrivillig deltid og muligheter for langturnus. Flere kommuner, blant annet Bergen, har satt i gang ulike pilotprosjekter på området. Slike turnusordninger kommer egentlig fra bygg- og anleggsbransjen, men har nå «reist» til helse- og omsorgssektoren.

– Det er det mange årsaker til. For det første ønsker man å begrense antallet korte vakter. I enkelte forsøk har man også funnet ut at lengre og færre vakter skaper mer stabilitet og kontinuitet for brukerne. Brukerne får færre personer å forholde seg til og de alternative ordningene ofte innebærer færre vaktskifter. Foreløpig undersøkelser i Bergen kommuneviser at det iallfall i enkelte tilfeller kan føre til bedre behandling, forteller Olberg

Arbeidsgiverne, for eksempel i kommunene, er glade for at kabalarbeidet med timelistene blir enklere. Et nytt problem som kan oppstå, er imidlertid at man må innføre en ny fordeling av ubekvem arbeidstid, for eksempel helgevakter. Det vil kunne kreve at fast ansatte, framfor vikarer eller deltidsansatte, må arbeide flere slike vakter.

Alternative arbeidstidsbestemmelser er også blitt mer aktuelt i andre bransjer, for eksempel i varehandelen, hvor utvidelser av åpningstidene har påvirket vaktlistene. Dette kan gi mer usosial arbeidstid, med for eksempel søndagsarbeid og sene kvelder. Nicolaisen nevner også «rushtid»-bransjer, for eksempel transport-sektoren og ansatte i SFO-ordningen. Disse har preg av «delt dagsverk» - en arbeidsdag som er splittet opp av et lengre tidsrom, en kort fritidsøkt mange har vanskelig for å utnytte som de ønsker.

Press også nedenfra

Det er ikke bare arbeidsgiverne som kan tenkes å ønske nye turnusordninger velkomne. Mange arbeidstakere, spesielt gjestearbeidere, ønsker også å jobbe intensivt over kortere perioder.

– Mange ansatte ønsker mer komprimert arbeidstid og fritid i større blokker. De reiser kanskje langt for å komme på arbeidsplassen, og da kan det bli vanskelig å måtte ta den reisen hver dag. Arbeidsgivere har også argumentert med at alternative ordninger kan hjelpe til med å senke sykefraværet, men det er ikke bevist, forteller Olberg.

Slike tendenser har tidvis endt i kollisjoner med loven. Den såkalte Adecco-saken har nok fremdeles mange friskt i minne. Tilsyn har avdekket at også andre helseinstitusjon har tråkket over streken. For eksempel ble Akershus universitetssykehus (Ahus) i 2011 anmeldt av Arbeidstilsynet for overtredelser av loven. En ansatt skal i løpet av ett år ha jobbet 140 doble vakter, og to andre personer skal ha pådratt seg 800 timer overtid.

En opprydningsaksjon i Ahus førte imidlertid til nye dilemmaer, forteller Nicolaisen. Tilgangen på arbeidskraft, i form av mer kortsiktig orienterte gjestearbeidere, ble nemlig svekket:

– Tidligere hyrte de inn mange svenske arbeidstakere som jobbet lange vakter, og fikk på den måten feriekabalen til å gå opp. Etter opprydningen viste det seg at mange av disse ikke lenger var interessert i å komme.

Fagforbundene kan også få det vanskelig mellom overveielsene mellom arbeidstakeres ønske om valgfrihet og/eller arbeidslyst og helse- og arbeidsmiljømessige verdier og prinsipper, fortsetter hun:

– Den enkelte arbeidstaker kan ofte være interesserte i å jobbe mest mulig, og tenker da kanskje ikke så mye på hviletider og slike spørsmål. For fagforbundene kan det være vanskelig å sette grenser for dem. Den enkelte arbeidstaker tenker kanskje ikke så mye over at han tross alt skal stå 30-40 år i jobben.

Politisk tautrekking

Lovreguleringen av arbeidstiden skjer på flere nivå. Gjennom EØS-avtalen har EU-lovgivning kommet inn som et overnasjonalt element, i form av ulike direktiver på området. I norsk lovgivning er det først og fremst arbeidsmiljøloven og tariffavtalene som legger føringene på hvordan tidsbruken på jobb skal administreres. Noen av reglene kan du lese om her.

Samtidig har partene i arbeidslivet mulighet til å avtale noe mer løse rammer gjennom sine tariffavtaler, en mulighet som brukes stadig hyppigere, ifølge en Fafo-rapport. I tillegg har Arbeidstilsynet mulighet til å godkjenne unntak fra loven ut fra enkeltsøknader.

Denne maktfordelingen, mellom alle disse ulike nivåene, er i seg selv åsted for politisk kamp.

Arbeidsmiljøloven har stått i sentrum for taudragningen. Stoltenberg II-regjeringen rullet tilbake flere av Bondevik II-regjeringens planlagte endringer da de kom til makta i 2005. På borgerlig side har det også siden vært ytret ønsker om å løse opp i enkelte begrensninger i loven. Fagbevegelsen og NHO er på samme måte splittet i synet på en del arbeidstidsbestemmelser.

– Fram mot kommende stortingsvalg vil vi nok få en ny sterk debatt om Arbeidsmiljøloven, tror Olberg.