Hvor ofte brytes lover og regler for arbeidstid i norsk arbeidsliv?
Noe endelig svar er vanskelig å gi. Som bidrag til det såkalte arbeidstidsutvalgets utredning, har imidlertid tre Fafo-forskere så langt det har vært mulig tallfestet andelen brudd på lov- og avtaleverk.
Innhentingen av data og rammene for brudd er satt til tiden før lovendringene som trådte i kraft fra 1. juli 2015.
Sentrale funn i rapporten er at:
- I tre undersøkte helseregioner står 2,2 prosent av alle vakter for mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Totalt ble det rapportert om 456 000 brudd i 2014, dersom leger holdes utenfor.
- 6 prosent av virksomhetene hvor Arbeidstilsynet har tilsyn får minst én reaksjon på arbeidstid.
- En spørreundersøkelse antyder at virksomheter som sysselsetter halvparten av den norske arbeidsstokken har brutt grensene for daglig eller ukentlig arbeidstid i løpet av siste år.
- For virksomheter med tilgang til gjennomsnittsberegning er den tilsvarende andelen rundt 25 prosent.
Brudd i helseregionene
I helseforetakene kan man ta ut data for antall vakter med et potensielt brudd* på arbeidstidsbestemmelsene. I 2014 var det mulige brudd for 2,2 prosent av alle vakter i tre undersøkte helseregioner – Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst – reglene for arbeidstid. Dette utgjør rundt 456 000 tilfeller fordelt på 383 000 vakter.
Om lag 35 prosent av arbeidstakeren har en eller flere vakter med mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene i løpet av året. Ambulanse- og pleiepersonell er grupper som oftest er å finne i denne statistikken.
Særlig sommeren er høytid for brudd på bestemmelsene om arbeidstid.
En stor andel brudd gjelder uforholdsmessig mye overtid. Ekstravakter og bytte av oppsatte vakter er også hyppige årsaker.
En stor andel av bruddene hadde dessuten ikke behøvd å være brudd – om man hadde benyttet avtaleadgangen i arbeidsmiljøloven. For eksempel når det gjelder overtid, var rundt halvparten av bruddene innenfor de maksgrensene som loven åpnet for at partene i arbeidslivet kan avtale gjennom tariffavtaler eller lokale avtaler. Tre fjerdedeler er dertil innenfor de nye grensene som kom på plass i fjor sommer.
|
* I systemet framkommer brudd automatisk når arbeidstiden for en gitt vakt overskrider en forhåndsdefinert grense for en enkelt vakt. Fafo-forskerne hadde ikke mulighet til å kvalitetssikre at dette er reelle brudd.
Senere stikkprøver utført av et helseforetak antyder også at en viss andel brudd skyldes at datasystemene ikke fanget opp at det var inngått avtale om alternative grenser for arbeidstid.
|
Arbeidstilsynet: Arbeidstid-reaksjon i 6 prosent av tilsynene
Tallene for Arbeidstilsynets reaksjoner kan heller ikke gi oss noe fasitsvar for det norske arbeidslivet som helhet. Dette skyldes at deres tilsyn først og fremst er rettet mot virksomheter og sektorer som har forskjellige problematiske sider. Tilsynene kan også være vinklet mot andre forhold enn arbeidstid.
Uansett: 2 prosent av alle reaksjoner fra Arbeidstilsynet i 2014 gjaldt arbeidstid. Hvorvidt dette tallet er lavt fordi problemene reelt sett er så få, eller at Arbeidstilsynet prioriterer andre forhold høyere, er uvisst.
Like fullt fikk 6 prosent av virksomhetene som har hatt Arbeidstilsynet på tilsyn minst én reaksjon som gjaldt arbeidstid. Manglende registrering og oversikt over arbeidstid fra arbeidsgivers side skilte seg ut som den største mangelen.
Overnattings- og serveringstjenesten hadde flest brudd på arbeidstidsbestemmelsene målt etter antall tilsyn, men dette er også fordi disse næringene har vært høyt prioritert av Arbeidstilsynet.
1 av 2 virksomheter med ulovlige lange dager eller uker
En tredje metode Fafo-forskerne har benyttet er spørreundersøkelser blant virksomheter og deres tillitsvalgte for å kartlegge brudd på lov og avtale. Undersøkelsen omfatter virksomheter i privat og offentlig sektor som har elve og flere ansatte. Svarene peker mot at grensene for alminnelig arbeidstid (per dag eller uke) oftest brytes.
Når det gjelder virksomheter uten gjennomsnittsberegning, kommer det her fram at tett opp mot halvparten (49 prosent) av de undersøkte virksomhetene er registrert med ett eller flere mulige brudd på den daglige eller ukentlige grensen for alminnelig arbeidstid. Et sted rundt 650 000 sysselsatte arbeider i disse virksomhetene.
- Virksomheter som oppgir at arbeidstakere ofte eller av og til går ut over 9-timersgrensen representerer totalt sett 26 prosent av de sysselsatte.
- 14 prosent oppga at dette gjaldt for mer enn 75 prosent av de ansatte.
- For virksomheter som har en arbeidstidsordning med ordinært dagtidsarbeid uten tariffavtale (40 timers øvre grense), oppgir 14 prosent at arbeidstakerne ofte jobber ut over den tillatte grensen i løpet av en uke; 26 prosent at det skjer av og til.
- For tilsvarende virksomheter med tariffavtale (37,5 timers øvre grense) uttaler 25 prosent av virksomhetene at dette ofte skjer.
For virksomheter som har gjennomsnittsberegning gjelder andelen rapporterte brudd én av fire (26 prosent). Disse omfatter rundt 130 000 sysselsatte.
Når hviletida blir for kort
Arbeidsmiljølovens hovedregel er at de ansatte skal ha minst 11 timers sammenhengende fri hvert døgn og 35 timer i løpet av ei uke.
Virksomheter uten dispensasjon til andre ordninger utgjør 85 prosent av Fafo-forskernes respondenter.
- 9 prosent opplyser om at det siste år «ofte eller av og til har hendt at arbeidstakere har fått mindre enn 11 timer hviletid i løpet av et døgn».
- 7 prosent oppgir at det samme har skjedd når det gjelder grensene for ukentlig hvile.
- Blant virksomheter hvor disse overskridelsene forekommer oppgir 22 prosent at dette omfatter mer enn 50 prosent av arbeidstakerne.
Virksomheter med dispensasjon fra hovedregelen i hviletidsbestemmelsene (enten gjennom skriftlige avtaler med arbeidstakerne eller på dispensasjon fra Arbeidstilsynet) utgjør 15 prosent av de forespurte virksomhetene.
For disse virksomhetene finner forskerne at:
- Regelen om minst 8 timers sammenhengende fri hvert døgn oppgis «ofte eller av og til» brutt av virksomheter som representerer 7 prosent av de sysselsatte.
- For regelen om minst 28 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av en uke er det samme tallet 13 prosent.
Én av ti med for mye overtid
Virksomheter som representerer 10 prosent av de sysselsatte (det vil si mellom 160 000 og 200 000 arbeidstakere), oppgir mulige brudd på de ukentlige overtidsbestemmelsene.
Grensene for maksimal overtid per halvår eller år blir rapportert brutt av virksomheter som representerer 15 prosent av sysselsatte (det vil si mellom 246 000 og 305 000 arbeidstakere).
For dem som følger arbeidsmiljølovens hovedregel (maks 10 timer overtid per uke), brytes denne av virksomheter som representerer 13 prosent av de sysselsatte. 12 prosent av disse oppgir at bruddene forekom blant mer enn halvparten av de ansatte.
For grensen per år (maks 200 timer overtid) opplyses det om brudd blant virksomheter som representerer 15 prosent av de sysselsatte det siste året. 2 prosent av disse oppgir at dette gjelder mer enn halvparten av arbeidsstokken.
For virksomheter med avtale om unntak fra hviletidsbestemmelsene er de samme tallene, henholdsvis per uke (15 timer) og år (300 timer): anslagsvis 14 og 20 prosent.
For virksomheter med dispensasjon fra Arbeidstilsynet (20 timer per dag; 200 timer per halvår): 9 og 6 prosent.
Brudd på søndags- og nattarbeid
Fafo-forskerne fant at mer enn en tredjedel (37 prosent) av undersøkte virksomheter har hatt arbeidstakere som har jobbet søndag, selv om de ikke har avtale om at dette er tillatt. Grunnet mulig feilrapportering er omfanget av lovbrudd likevel trolig noe lavere, ifølge Fafo-forskerne.
Trekker man fra dem som har dekning for dette i lokale eller sentrale avtaler, oppgir anslagsvis 14 prosent av virksomhetene med tillatelse til søndagsarbeid at enkeltansatte jobbet flere søndager på rad, noe som den gang ikke var tillatt.
Flere virksomheter uten enn med tariffavtale oppgir at forbudet mot søndagsarbeid ofte brytes. Statlig sektor og fristilte offentlige virksomheter er noe høyere representert enn de i privat, kommunal/fylkeskommunal sektor.
Når det gjelder nattarbeid, oppgir anslagsvis 9 prosent av virksomhetene som ikke har tillatelse til dette – eller har dekket dette i lokale eller sentrale avtaler – at det «ofte» eller «av og til» likevel har forekommet siste år.