Personer med nedsatt funksjonsevne opplever at det kan vanskelig å få seg jobb. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er 43 prosent av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder i arbeid, og nær halvparten jobber deltid (tall for 2. kvartal 2013). 27 prosent av de som står utenfor arbeidslivet, ønsker seg jobb.
Positive holdninger fra arbeidsgiver
I en ny undersøkelse blant norske arbeidsgivere, viser det seg at flertallet gir uttrykk for positive holdninger på dette området. 6 av 10 mener at virksomheten kan gå glipp av verdifull kompetanse dersom de er skeptiske til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også 6 av 10 arbeidsgivere som mener det er viktig at virksomhetene tilstreber å ansette kvalifiserte personer med nedsatt funksjonsevne.
Men, positive holdninger er ikke ensbetydende med handling. Kun 10 prosent av arbeidsgiverne mener at ved ellers like kvalifikasjoner bør en person med nedsatt funksjonsevne ha fortrinnsrett til stillingen.
Hva skjer så i praksis?
44 prosent av virksomhetene har ansatte med nedsatt funksjonsevne. Bare 17 prosent av arbeidsgiverne forteller at de har konkrete målsettinger om å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og 18 prosent har gjennomført konkrete tiltak, som for eksempel å oppfordre personer med nedsatt funksjonsevne til å søke (i stillingsannonser).
Fafo-undersøkelsen viser at det faktisk er få søkere. Og, at når søknadene kommer, så gir det resultater. Av de virksomhetene som hadde hatt søkere med nedsatt funksjonsevne, er det 84 prosent (195 virksomheter) som oppgir at de også har ansatt personer med nedsatt funksjonsevne. Majoriteten av disse arbeidstakerne var en del av ordinære ansettelsesprosesser (altså ikke formidlet via NAV). Å oppmuntre flere til å søke jobber kan derfor være et viktig tiltak.
Videre viser rapporten at:
- Det er flere virksomheter i offentlig sektor enn i privat som har ansatte med nedsatt funksjonsevne (54 prosent versus 41 prosent).
- Det er store forskjeller mellom næringer når det gjelder hvorvidt de har ansatte med nedsatt funksjonsevne: høyest andel innen helse- og sosial, lavest andel innen bygg og anlegg.
- 46 prosent av virksomhetene har hatt personer med nedsatt funksjonsevne på praksisplass eller andre former for tiltak formidlet av NAV.
| Les hele Fafo-rapporten her: Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Den er skrevet av Jørgen Svalund og Inger Lise Skog Hansen. Undersøkelsen omfatter 1600 virksomheter med ti ansatte eller flere. Det er daglig ledere eller HR/personalsjef som er intervjuet. Formålet er å kartlegge holdninger og praksis når det gjelder personer mer nedsatt funksjonsevne. |
IA-mål som ikke nås
Økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne har vært ett av delmålene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) helt fra den første avtalen ble inngått i 2001. Evalueringer viser at dette er de delmålet som i lavest grad er fulgt opp. I 2012 ble det satt i gang en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Den er særlig rettet mot unge under 30 år, og er videreført av den nåværende regjeringen.
Nylig ble en ny IA-avtale signert. Den gjelder for perioden 2014 til 2018.
For øvrig viser undersøkelsen at virksomheter med IA-avtale i større grad har ansatte med nedsatt funksjonsevne enn øvrige virksomheter. De er også bedre på å gjennomføre konkrete tiltak for rekruttering.
Er flere midlertidige stillinger løsningen?
Den nye regjeringen har som mål å få flere personer med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. Ett av virkemidlene er å løse opp regelverket for midlertidige ansettelser i privat sektor, slik at de blir mer like reglene i staten. Fafo-undersøkelsen viser at 40 prosent av arbeidsgiverne i privat sektor mener at «gode muligheter til midlertidige ansettelser» er et virkemiddel som er viktig for at de skal ansatte personer med nedsatt funksjonsevne. 42 prosent mener det er ganske viktig.
I forbindelse med denne undersøkelsen fikk arbeidsgiverne også sagt sin mening om andre tiltak for at de skal ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Rask og enkel tilgang til tekniske hjelpemidler, økonomisk støtte til tilrettelegging på arbeidsplassen, råd og veiledning fra NAV, enkle prosedyrer, kompensasjon for sykefraværsutgifter og tilskuddsordninger er alle tiltak som arbeidsgiverne mener er viktige.
Redusert arbeidsevne og fravær?
Arbeidsgiveres skepsis til rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne kan ha sammenheng med risikovurderinger. Det kan for eksempel være at den potensielle arbeidstakeren har redusert arbeidsevne og/eller høyere sykefravær.
Fafo-undersøkelsen viser at det er lite grunnlag for å si at norske arbeidsgivere setter likhetstegn mellom nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne eller høyt sykefravær. 30 prosent er uenig i en påstand om at personer med nedsatt funksjonsevne har lavere arbeidskapasitet enn andre ansatte, mens 19 prosent er enig i påstanden. Majoriteten av arbeidsgiverne svarer «verken eller».
Når det gjelder sykefravær er det kun 13 prosent av arbeidsgiverne som er enig i en påstand om at ansatte med nedsatt funksjonsevne har høyere sykefravær enn andre ansatte. Hele 37 prosent av arbeidsgiverne er uenig i en slik påstand.
«Nedsatt funksjonsevne» er en samlekategori som rommer svært mange forskjellige former for funksjonshemminger. Virksomhetene har derfor naturlig nok ulike erfaringer. Når det for eksempel gjelder sykefravær, er nesten halvparten av arbeidsgiverne med erfaring uenige i påstanden om at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne har høyere sykefravær enn andre.
Kjenner ikke loven
Aktivitets- og rapporteringsplikten, som ble innført i 2009, er fortsatt lite kjent. Bare 41 prosent av arbeidsgiverne kjenner til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Bestemmelsene innebærer at alle større norske virksomheter må utvikle en bevisst strategi for å sikre likestilling og like muligheter for arbeidstakere med nedsatte funksjonsevner.
Les mer om bestemmelsene: Nye krav til tiltak og rapportering (arbeidslivet.no, juni 2012).