I første kvartal i 2009 var rundt 56 prosent av norske sysselsatte ansatt i en IA-virksomhet. Dette utgjorde drøyt 1,2 millioner ansatte. På samme tid var 22,7 prosent av alle bedrifter IA-sertifisert – rundt 44.000 bedrifter.

Per november 2012, har man ennå ikke lykkes i å nå det uttalte målet om at sykefraværet over et kvartal skal være lavere enn 5,6 prosent. I to perioder har andelen tvert om sirklet rundt 8 prosent. Fra og med siste kvartal i 2011 har imidlertid prosentandelen nærmet seg målet for første gang. I andre kvartal i 2012 hadde sykefraværet falt til 6 prosent.

Norge har et svært høyt gjennomsnittlig sykefravær, rundt dobbelt så høyt som gjennomsnittet av OECD-landene. Samtidig har vi en av de aller høyeste andelene av befolkningen i arbeid. Hvorvidt det siste faktum nødvendiggjør et høyt sykefravær har ofte blitt diskutert og behandlet i forskning.

En sentral problemstilling i IA-arbeidet er da også at dess flere du klarer å inkludere i arbeidsmarkedet, dess flere vil ha funksjonsnedsettelser som vil kunne kreve et høyere sykefravær enn gjennomsnittet for øvrig.

Et annet fenomen som har blitt påpekt av forskere, er at lav ledighet følges av høyt sykefravær og visa versa.

Kvinnelige arbeidstakere har rundt 50 prosent høyere sykefravær enn blant menn. Forklaringene som framsettes spriker og kan skape store kontroverser i det offentlige ordskiftet. Gjengående argumenter er at enkelte sektorer med ulik belastning er enten kvinne- eller mannsdominerte, fravær knyttet til graviditet og barsel eller andre kulturelle eller biologiske forskjeller mellom kjønnene.

Offentlige arbeidsplasser, spesielt i kommunene, har et langt høyere sykefravær enn i privat sektor.

Kilder: Arbeidsdepartementets portal om Inkluderende arbeidsliv; Statistisk Sentralbyrå: «Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?»,