Fra og med 2009 måtte alle større norske virksomheter utvikle en bevisst strategi for hvordan de forholder seg til arbeidstakere med nedsatte funksjonsevner.
* * *
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) hadde ikrafttredelse 1. januar 2009. Her etableres for første gang en aktivitets- og rapporteringsplikt for arbeidslivet for alle offentlige og alle større private virksomheter.
Plikten er altså todelt. Aktivitet stiller krav om konkrete tiltak med definerte mål. Dette skal altså gjøres planmessig, etter en bevisst strategi. Rapportering handler om å oppsummere dette arbeidet i enten årsberetningen eller årsrapporten.
Alle offentlige virksomheter og alle større private virksomheter omfattes av denne loven.
Plikten er nedfelt i lovens tredje paragraf:
|
«Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt.»
|
Loven definerer også plikten til individuell tilrettelegging (§ 12), som på samme måte regulerer arbeidslivets håndtering av ansatte med funksjonsnedsettelse:
|
«Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.»
|