Et eget partssammensatt utvalg skal legge fram en gjennomgang av politikken vi har overfor seniorer i arbeidslivet – såkalte særordninger. Dette kan lede til endringer i lovverket.
Som en del av utvalgets kunnskapsgrunnlag har Fafo skrevet en rapport om bruken og virkningen av tre lovfestede særordninger for seniorer. Retten til:
- en ekstra ferieuke fra man fyller 60 år
- tilrettelagt arbeid på grunn av alder
- redusert arbeidstid fra 62 år
To sentrale spørsmål vi stiller er: Bruker seniorene disse tiltakene? Og virker de etter hensikten?
Ferieuke mest populær, tilrettelegging «viktigst»
For å få svar på blant annet disse spørsmålene gjennomførte vi en representativ spørreundersøkelse blant 1000 seniorer og litt over 1400 ledere i virksomheter med mer enn 10 ansatte i 2015.
 |
|
FAFO-FORSKERNE Geir Veland og Jørgen Svalund har skrevet denne artikkelen og rapporten den er bygget på.
|
Vi kommer straks inn på funn om hver enkelt ordning. Men på spørsmålet om særordningene for seniorer motiverer til å stå lenger i arbeid, gir rapporten følgende konklusjoner:
- Seniorene mener at ferieuken har størst betydning og tilrettelegging minst betydning som motivasjonsfaktor til å stå lenger i arbeid.
- Svarene kan være preget av at retten til ekstra ferieuke er en vel innarbeidet og kjent ordning, og henger klart sammen med bruken av ordningene. Det er langt flere som tar ut ekstra ferieuke enn de som har redusert arbeidstid eller tilrettelagt arbeid.
- Ser vi på hva ordningene betyr for motivasjon til å stå i arbeid blant de som har benyttet ordningene, er det de som har tilrettelagt arbeid som i størst grad svarer at ordningen har stor eller ganske stor betydning, fulgt av retten til redusert arbeidstid.
- Virksomhetslederne mener at virkningen av ordningene samlet sett har større betydning enn hver av ordningene for seg.
- En konklusjon er at alle de tre ordningene virker motiverende for de som benytter seg av ordningene, og at ordningene således fungerer for disse.
- I en egen artikkel forteller vi også at seniorgoder har lite betydning for rekruttering og nedbemanning
| Aktuell: Særordningene har vekket debatt i mediene i tida rundt publisering. NHO, Civita, UNIO og andre interesseorganisasjoner har deltatt. Så også politikere, se blant annet NRKs Dagsnytt Atten-debatt om ferieuka mellom Fremskrittspartiets Erlend Wiborg og Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. |
Motivasjonens søyler
Følgende to figurer illustrer prosentandelen seniorer (figur 1) og ledere (figur 2) som mener ordningene virker motiverende for å stå lenger i jobb.
Figur 1: Andelen seniorer som mener ordningene gir stor eller noe motivasjon
Hele gruppen og kun dem som har egen erfaring med ordningene. Prosent.
Figur 2: Lederne: Har særordningene hver for seg og/eller samlet sett bidratt til senere pensjonering blant ansatte? Prosent
Ekstra ferieuke
1 av 4 brukte den ikke
Arbeidstakere har etter Ferielovens § 5 rett på en ekstra ferieuke fra det året de fyller 60 år (siden 1976).
Undersøkelsen viste at hver fjerde senior ikke tok ut den ekstra ferieuken i 2015.
4 av 10 seniorer som tok ut ferieuken tok den ut samlet utenom den øvrige ferien, 3 av 10 sammen med øvrig ferie og 3 av 10 som enkeltdager i løpet av året.
Halvparten ser ferie-effekt
Noe over halvparten av seniorene mente at den ekstra ferieuken gir motivasjon til å stå lenger i jobb. Andelen er klart høyere blant de som faktisk tok ut ferieuken enn de som ikke gjorde det.
Det er også en klart høyere andel kvinner enn menn som mener ordningen motiverer til å jobbe lenger.
Blant virksomhetslederne mener hver fjerde at den ekstra ferieuken har ført til at ansatte har pensjonert seg senere enn de eller ville ha gjort.
Tilrettelegging av arbeidsoppgaver, arbeidstid m.m.
Lite brukt, små kjønnsforskjeller
I Arbeidsmiljølovens § 4.2 andre ledd heter det at i utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger.
Slik tilrettelegging kan være tilrettelegging av den enkeltes arbeidssituasjon, deres arbeidsoppgaver, eller arbeidstiden i form av annen eller kortere arbeidstid.
Vår undersøkelse viste at 13 prosent av seniorene har tilrettelagt arbeid på grunn av alder, og det er små forskjeller mellom kvinner og menn. Andelen med tilrettelagt arbeid øker ikke overraskende med alder.
De fire tilretteleggingstiltakene som seniorene oppgir som de mest vanlige, er lettere arbeid, mer fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid og skiftet stilling/endret arbeidsoppgaver.
Noe mindre støtte for tilrettelegging
3 av 4 av de som får arbeidet tilrettelagt på grunn av alder mener ordningen har betydning for å stå lenger i arbeid. Blant alle seniorer er betydningen naturlig nok lavere. Om lag 50 prosent mener at ordningen med tilrettelagt arbeid har liten eller ingen betydning som motivasjon til å jobbe lenger, mens noe over 40 prosent mener at ordningen har stor eller noe betydning.
Andelen som mener at ordningen motiverer til lengre yrkeskarrierer er størst innen kommunal og fylkeskommunal sektor og lavest i privat sektor. Utbredelsen av tilrettelagt arbeid er også mest utbredt i kommunesektoren.
1 av 3 sjefer ser effekt
35 prosent av virksomhetslederne er helt eller ganske enig i at tilrettelagt arbeid har bidratt til at seniorer har pensjonert seg senere enn de ellers ville ha gjort.
Hver fjerde er helt eller ganske uenig. En like stor andel svarer at de ikke vet eller at det ikke har væt en problemstilling i deres virksomhet. Disse virksomhetene har en liten andel av seniorer med tilrettelagt arbeid.
Virksomheter i offentlig sektor mener i langt større grad enn i privat sektor at ordningen med tilrettelagt arbeid har bidratt til utsatte tidspunkt for pensjonering.
Redusert arbeidstid
4 av 10 ante ikke at dette var en mulighet
I 2008 ble det innført en bestemmelse i Arbeidsmiljølovens § 10-2 fjerde ledd om at arbeidstakere som er fylt 62 år har rett til, under visse forutsetninger, redusert arbeidstid. Denne ordningen skulle støtte opp om fleksibiliteten i det nye alderspensjonssystemet.
Så mange som 40 prosent av seniorene hadde ikke kjennskap til retten til redusert arbeidstid fra 62 år, og det var en høyere andel som ikke kjente til denne retten i privat sektor enn i offentlig sektor.
Undersøkelsen viste at 28 prosent av de som er 62 år eller mer har redusert arbeidstiden etter fylte 62 år. 4 av 10 av disse reduserte arbeidstiden med 20 prosent eller mindre. Det er en betydelig høyere andel kvinner enn menn som har redusert arbeidstiden.
Arbeidstidsreduksjon er vesentlig mer vanlig i kommunal og fylkeskommunal sektor enn i statlig og privat sektor.
Rundt 6 av 10 virksomhetslederne svarte i undersøkelsen at de ikke vurderer ordningen slik at den medfører ulemper for andre ansatte i virksomhetene. 4 prosent svarer at ulempene er store.
Halvparten også tro på arbeidstid-grep
Noe under 7 av 10 seniorer som har redusert arbeidstid mener at ordningen motiverer til å stå lenger. Igjen er det en betydelig større andel kvinner enn menn som mener dette.
Det er også her en stor forskjell i oppfattelsen av ordningen mellom de som har redusert arbeidstiden og de som ikke har det. Blant alle seniorer mener færre, annenhver, at ordningen med rett til redusert arbeidstid motiverer dem til å stå lenger i arbeid, mens noe under 1 av 4 mener at den ikke gjør det.
Under 40 prosent av virksomhetslederne mener at ordningen med redusert arbeidstid har bidratt til at seniorer har pensjonert seg senere enn de ellers ville ha gjort. Denne andelen er høyest i offentlig sektor og innen næringer i vareproduksjon og offentlig administrasjon og lavest i varehandel.
Tilrettelegging – en «stein i skoa» for virksomhetene?
Noe under halvparten av virksomhetslederne svarer i undersøkelsen at de er helt eller ganske enig i at tilrettelegging på grunn av alder skaper ulemper.
Dette kan være i form av administrative utfordringer, bemanningsutfordringer og/eller fører til ekstrakostnader for virksomheten.
3 av 10 mener at det gir ulemper for andre ansatte og at det gjør det vanskelig å prioritere mellom grupper av ansatte som har behov for tilrettelegging. Gjennomgående er lederne i kommunal/ fylkeskommunal sektor i større grad enn lederne i privat eller statlig sektor helt eller ganske enig i at tilrettelegging skaper utfordringer, ulemper eller kostnader.
Andelen som mener dette er på bransjenivå størst innen helse- og sosialtjenester (4 av 10), noe som kan ha sammenheng med mye bruk av turnus og vaktordninger, og at tilrettelegging fører til ekstrabelastning for andre. Minst problematisk er dette innen varehandel og kontor.
Behov for endringer i aldersgrensene?
Ikke overraskende er det få seniorer som mener at aldersgrensen for den ekstra ferieuken og redusert arbeidstid bør heves. Omtrent 8 av 10 seniorer mener at aldersgrensen for disse ordningene bør være som i dag.
Om lag hver fjerde virksomhetsleder mener at det ikke er behov for en ordning med rett til en ekstra ferieuke det året man fyller 60 år, mens andelen virksomhetsledere som mener at aldersgrensen for ferieuken bør være som i dag er noe under 60 prosent.
1/3 vil heve aldersgrensen og andelen er noe høyere i privat sektor enn i offentlig sektor.
Når det gjelder retten til redusert arbeidstid, mener 3 av 4 seniorer at aldersgrensen på 62 år bør være som i dag. 17 prosent av virksomhetslederne vil heve denne aldersgrensen og andelen er høyere i virksomheter som ikke har seniorer ansatt.
Andelen er høyest i privat sektor (1/3) og lavest i kommunesektorer (14 prosent).
Av: Geir Veland og Jørgen Svalund
Flere artikler basert på rapporten: