Målet med brukermedvirkning er større grad av selvbestemmelse og innflytelse på beslutninger som gjelder egen livssituasjon. Brukerutvalg er en måte å sikre dette på. Men, 14 år etter at disse utvalgene ble opprettet sammen med den nye Arbeids- og Velferdsetaten (NAV), er det fortsatt store mangler. Flere steder har man rett og slett ikke opprettet slike utvalg. Og tidligere evalueringer, fra blant andre Arbeidsforskningsinstituttet, har vist at mange av utvalgene fungerer dårlig.

• Hvordan skal utvalgene utformes for at brukerne skal få større grad av selvbestemmelse og innflytelse på beslutninger som gjelder egen livssituasjon?
• Hvordan kan brukermedvirkningen videreutvikles?
• Hvordan skal brukermedvirkningen organiseres for at kunnskapen kan tas i bruk av ansatte i NAV?

Les hele Fafo-rapporten: Et bedre NAV for brukerne

Snevert utvalg

En utfordring for flere brukerutvalg er at NAV ikke kommer i kontakt med andre grupper enn de som vanligvis deltar fra de store veletablerte organisasjonene. De som faller utenfor er blant andre innvandrere, ungdom, rusavhengige. De gjelder også de som er innom NAV-systemet på mer midlertidig basis, som jobbsøkere og gravide/foreldre i svangerskapspermisjon. Dermed mister NAV verdifulle innspill.

Arbeid mellom møtene

Det holder ikke at utvalgene har bred representasjon hvis møtene ikke fungerer etter hensikten. Samarbeidsform og innhold er viktig, også i tiden mellom møtene. Vanligvis er det inntil fire møter i brukerutvalget i året.  Et arbeidsutvalg som jobber mellom møtene og som er med på forberedelsene, møtene, ser ut til å sikre større aktivitet og engasjement. I tillegg må representantene holde kontakt med den organisasjonen og de brukergruppene de representerer. I noen av utvalgene starter møtene med en runde der brukerrepresentantene rapporterer fra egen virksomhet. Dette er en måte å engasjere og ansvarliggjøre brukerne på. Dermed unngår man at det blir reine informasjonsmøter fra NAVs side.

Hvordan påvirke tjenestene

Målet er at brukerne får innflytelse på utformingen av NAVs tjenester. For å komme bedre i inngrep med NAVs planlegging og gjennomføring, var flere av deltakerne i prosjektet inne på at brukerutvalget bør få kommentere og gi innspill til virksomhetsplanleggingen.

Utvalget kan også sette opp et årshjul med temaer og møtedatoer, samtidig som det settes av tid til saker som kommer opp underveis. God informasjon i forkant av møtene er av avgjørende betydning.  

Lage koplinger

En annen måte å styrke brukerutvalgene på er å kople de forskjellige nivåene – altså utvalg på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Får det som diskuteres lokalt ringvirkninger på beslutningsprosesser lenger opp? Inviteres lokale utvalg til å komme med synspunkter på saker som initieres sentralt?

Nivåene i NAV utgjør en vertikal kopling. Men det finnes også horisontale koplinger mellom organisasjonene, via brukerrepresentantene. I rapporten diskuteres det muligheter for reell brukermedvirkning også på tvers. Et godt eksempel er brukerseminaret i Vestfold, der fylkesutvalget i samarbeid med en representant fra NAV og sentralt brukerutvalg, hadde et fellesseminar for alle brukerrepresentantene i fylket.

Stort behov for kompetanse

Et sentralt punkt i rapporten handler om manglende kunnskap om brukermedvirkning, både i organisasjonene og i NAV. Det er med andre ord behov for opplæring både av brukerrepresentantene og blant NAVs ansatte.

Brukerne må få vite

Brukere som kommer inn på et NAV-kontor må få informasjon om at det finnes et brukerutvalg og hvordan man kommer i kontakt med dette utvalget. Det er også viktig at alle ansatte på NAV-kontoret kjenner til brukerutvalget, og hva slags arbeid det gjør. Informasjon i form av brosjyrer, oppslag i publikumsområdet og på nettsidene er måter å gjøre dette på.  Referater fra møtene kan legges tilgjengelig på nettet, og det kan arrangeres åpne møter i regi av NAV og brukerutvalget.

Stort engasjement

Prosjektet har vist at det finnes stort engasjement, både fra NAV-ansatte og brukerrepresentantene når det gjaldt å forbedre måten utvalgene fungerer på. Det finnes mye god praksis, og disse erfaringene bør deles og brukes i et systematisk forbedringsarbeid.