På området for innvandring og asylsøknader har hvert enkelt EU-land måtte forholde seg til en rekke overordnede direktiver. Norge er en del av dette regelverket gjennom EØS-avtalen. Dette innebærer blant annet at ansvaret for flyktninger ligger hos første ankomstland.
Når det er snakk om integrering, er handlingsrommet til hvert enkelt EU-land større. Men også her pågår det en samordning av politikken. Det opprinnelige målet var å sikre at såkalte tredjelandsborgere – innvandrere fra land utenfor EU – skulle få rettigheter og plikter på linje med EUs egne borgere. Etter hvert har man imidlertid også sett behov for tiltak rettet mot EU-borgere, for eksempel innenfor språk og samfunnskunnskap.
Tampere, Haag og Stockholm
Startpunktet for EUs engasjement, regnes å være et toppmøte i finske Tampere i 1999.
I 2003 ble nettverket National contact points on integration (NCP) etablert. Dette skal være et forum for utveksling av informasjon og samordning av politikken de nasjonale myndighetene i mellom. De har også publisert håndbøker[1] på området.
I Haag-programmet fra 2004[2] ble man deretter enige om en felles plattform for framtidig politikk på området. Dette ble samlet og ferdigstilt av Europakommisjonen i 2005, i form av A common agenda for integration[3].
I 2009 la EU-kommisjonen fram en ny femårsplan for justis- og innenrikssamarbeidet. Det såkalte stockholmprogrammet[4] – Sverige hadde dette halvåret formannskapet i EU – har virkning ut 2014. Ved siden av blant annet å målsette et tettere samarbeid for grensekontroll og visum- og asylordninger, vies integrering her et eget punkt.
Vil måle
I stockholmprogrammet målsettes en økt samordning gjennom blant annet nye verktøy og strukturer for utveksling av kunnskap og å koordinere hvert enkelt lands politikk på område.
Man ønsket også å bli enige om målemetoder for å kunne følge med på om integreringspolitikken fungerer.
Denne artikkelen er først og fremst bygget på deler av Fafo-notatet «Hovedtrekk ved integreringspolitikken i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Frankrike og Canada». Notatet ble skrevet på forespørsel fra inkluderingsutvalget og NOU-en «Bedre integrering», lagt fram i juni 2011.
Referanser
1 Europakommisjonen: Handbook on integration.
2 The Hague Programme: 10 priorities for the next five years (2004)
3 Europakommisjonen: A common agenda for integration (2005).
4 Europarådet: The Stockholm programme.
Andre lenker
Europakommisjonen: The European Web Site on Integration.
Europakommisjonen: «Justice» (temaside).
Den norske EU-delegasjonen: «Borgerne i fokus i det nye Stockholmprogrammet» (artikkel, 2009).