Innvandrere er ingen entydig gruppe i statistikken. Forskjellene i det å lykkes med å komme seg i arbeid er større mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i Norge.
Samfunnsøkonom Kari-Mette Ørbog ved NAVs utredningsseksjon viste under et seminar i regi av Fafo Østforum til at de ulike årsakene til hvorfor innvandrere først kom til Norge – flukt, arbeid, studier eller familiegjenforening – slår tydelig ut i statistikken.
Vi må derfor ha ulike forventninger til arbeidsmarkedstilpasning ut i fra disse årsakene, vektla Ørbog.
Flyktninger kommer for å søke beskyttelse. Noen flyktninger har utdannelse og arbeidserfaring som gjør dem i stand til raskt å få innpass på arbeidsmarkedet, andre har en lengere vei å gå:
– For arbeidsinnvandrere er hovedformålet med oppholdet i Norge en jobb de har kompetanse eller kvalifikasjoner for å gjennomføre, og mange har allerede en jobb ved ankomst, oppsummerte hun.
Nuller seg nesten ut over tid
Med økt botid vil imidlertid også flyktninger klatre opp til arbeidsinnvandreres nivå, ifølge OECD-tall Ørbog har fått presentert.
De som har vært i et europeisk OECD-land ett år, med flukt som innvandringsårsak, hadde i 2008 en sysselsettingsrate på omtrent 20 prosent. Men dette endrer seg ut fra botid.
 |
INNVANDRINGSÅRSAK er avgjørende for tilpasningen på arbeidsmarkedet – men botid utjevner. Gjengitt med tillatelse.
(Klikk for full størrelse) |
– I 2008 hadde flyktninger som hadde vært i et europeisk OECD-land mellom 15 og 19 år nesten like høy sysselsettingsrate (nær 75 prosent) som de som har vært der like lenge, men som hadde arbeid eller studier som innvandringsårsak.
Tolking av tallene kan dessuten tyde på at en flyktning i snitt bruker seks år på å oppnå samme sysselsettingsrate til en person som innvandret ved familiegjenforening.
Enda verre for allerede utsatt gruppe?
Innvandrere er som kjent generelt i en svært utsatt posisjon på arbeidsmarkedet.
– Når vi ser på yrkesbakgrunn er innvandrere overrepresentert i yrker som av ulike grunner er utsatt for ledighet, som serviceyrker og bygg og anlegg. Dette omfatter også arbeidsinnvandrere, siden de er overrepresentert i konjunkturutsatte næringer, vektla Ørbog.
Situasjonen for mange av disse kan bli enda vanskeligere dersom bekymringene om et «tilbudssjokk» i de deler av arbeidsmarkedet som krever lav utdanning slår til.
– Ifølge SSBs framskriving av kompetansebehovene fram til 2030, vil etterspørselen etter arbeidskraft uten høyere eller yrkesrettet utdanning falle. Innen helse, pleie og omsorg vil behovet for arbeidskraft øke, og også for de med yrkesfaglig utdanning.
40 prosent av fjorårets arbeidsledige
I gjennomsnitt i 2014 utgjorde innvandrere rundt 40 prosent av de totalt 88 000 personene som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak.
 |
2014-TALLENE: ledighet og sysselsettingsgrad fordelt på opprinnelsesregion. Gjengitt med tillatelse.
(Klikk for full størrelse) |
Den klart største gruppen var polakker – 5 700 eller 7 prosent av totalen. Den nest største gruppen var personer født i Somalia – 2 200 / 3 prosent av den totale bruttoledigheten.
Statistikk over ledigheten i 2014 viser at serviceyrker og lignende arbeid, for eksempel renhold og vekter-oppgaver, er den vanligste yrkesbakgrunnen til de ledige som opprinnelig kom fra afrikanske land.
– Dette er betydelig høyere enn for den øvrige befolkningen og for innvandrere totalt. Videre ser vi at 34 prosent av de ledige innvandrere fra EU-land i Øst-Europa har bakgrunn fra bygg og anlegg. Dette er også langt flere enn blant andre innvandrergrupper og blant befolkningen for øvrig.
Blant arbeidsledige i den øvrige befolkningen var kontorarbeid den mest vanlige yrkesbakgrunnen.
Syrere på nivå med irakere?
Det store antallet asylsøkere som har kommet til Norge i løpet av året har reist mange spørsmål om hvordan apparatet for integrering og arbeidsmarkedet kan innrettes for å hjelpe flest mulig ut i jobb.
Kartlegging av kompetanse står da sentralt. Når det spesifikt gjelder gruppen som har blitt viet mest oppmerksomhet, personer fra det krigsherjede Syria, viste Ørbog til et innlegg på årets FARVE-konferanse:
– Her fikk vi en presentasjon av kompetanseprofilen til syrere. Den er veldig usikker og foreløpig, men gir en indikasjon. Så langt tyder den på at syrerne ligner mer på irakerne enn bosnierne når det gjelder kompetansenivå. Bosnierne har vært relativt lett å integrere, irakerne i mindre grad, fortalte hun.
( Se evt. hele seminaret på Fafo-tv)