Det norske arbeidslivet har fått et større etnisk mangfold. Har den norske mangfoldspolitikken virket? Det er det overordnede spørsmålet som Fafo-rapporten Etnisk mangfold og likestilling i arbeidslivet har dykket ned i.
Rapporten samler kunnskapen vi har på området, og ble lansert under en egen Fafo-frokost 27. februar (Fafoarkiv.no).
Nærmere bestemt har forskerne delt opp problemstillingen i fire:
- Hva slags etnisk mangfold vi har i det norske arbeidslivet?
- Hvor omfangsrikt er diskriminering?
- Hva vet vi om tiltakene for økt mangfold og effektene av disse tiltakene?
- Hvor stor er innsatsen for planmessig mangfoldsarbeid – og hva kjennetegner arbeidsgivere som arbeider planmessig?
Skiller og diskriminering
Ifølge forskerne opplever vi «sterk etnisk segrering både i typer av yrker og i stillingshierarkiet», men i tillegg ser vi også voksende skiller når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.
Diskriminering forekommer iallfall under ansettelser, og anses for å innebære en «betydelig ulempe» for ikke-norsketniske arbeidssøkere, ifølge rapporten.
Hvorfor denne diskrimineringen forekommer, sett fra virksomhetenes side, er det imidlertid lite kunnskap om.
Mange tiltak
Slik en Aftenposten-serie har vist, mangler det ikke på offentlige tiltak eller handlingsplaner. Offentlige tiltak for å øke sysselsettingen blant innvandrere synes imidlertid å ha hatt begrenset effekt.
NAV-tiltak bedømmes for eksempel av forskningen å ha hatt en moderat (om noen) effekt ut fra intensjonene.
Evalueringer av introduksjonsordningen ser imidlertid ut til å male et mer oppløftende bilde når det gjelder flyktningers yrkesdeltakelse, men ordningen er samtidig sårbar for lokale variasjoner. Spesielt for brukere med lite utdanning og personer med bestemte landbakgrunner synes ordningen å ha lite gjennomslag.
«Ny sjanse»-programmet ser på sin side ut til å gi grunn til optimisme.
I virksomhetene
Planmessige tiltak for etnisk likestilling står lavt i kurs blant norske virksomheter. Kun én av fire har konkretisert plan- og aktiviseringsplikten på dette området, iføllge 2010-tall.
Fafo-rapportens funn tyder på at aktivitetsplikten har hatt begrenset gjennomslag i privat sektor. Verst er tilstandene i små virksomheter og bransjer med høy andel av ufaglært arbeidskraft.