Det offentlige omsorgsapparatet er godt utbygd i Norge. Men som regel er det også nødvendig med bidrag fra de pårørende. En undersøkelse utført av Fafo på vegne av AbbVie Norge, har sett nærmere på hva slags tiltak arbeidsgivere kan sette i verk for å bedre forholdene for arbeidstakere med ekstra omsorgsansvar.

Utfordrende å stå i full jobb

Den formelle omsorgen er godt utbygd i Norge, men til tross for dette  utgjør de pårørendes omsorgsinnsats en ganske stor andel. Dette gjelder særlig de som opplever å havne mellom to stoler. Det kan være foreldre som har barn med diagnoser som er krevende å håndtere i hverdagen, men som ikke gir rett til offentlige ordninger og stønader. Eller pårørende til eldre som opplever at en mor eller far ikke får nok – eller får for dårlig – hjelp. Jo mer pårørende med ekstra omsorgsansvar må utføre av omsorgsoppgaver, jo mer utfordrende kan det være å stå i (full) jobb. Men er det et uløselig dilemma?

Undersøkelsen viste at flertallet av arbeidstakere som svarte på undersøkelsen og som har et ekstra omsorgsansvar jobbet full tid og at 21 prosent av disse har et utstrakt omsorgsansvar enten for barn eller for foreldre. De bruker fra 16 til 20 timer eller mer per måned til omsorgsarbeid. Menn og kvinner svarte at de brukte omtrent like mye tid på omsorgsoppgavene.

Det var også et flertall som jobbet mer enn normal arbeidsuke. Samtidig svarer 94 prosent av dem at det er viktig å ha en god balanse mellom arbeid og fritid.

Over halvparten mener at deres omsorgsansvar ikke påvirker arbeidet. Samtidig svarer om lag 30 prosent at omsorgsansvaret gjør at de noen ganger er ufokusert på jobb. Tidligere forskning på omsorgsbyrder har vist at pårørenderollen kan være belastende. Det er ofte knyttet til en høyere risiko for både fysiske og mentale problemer, sosial isolasjon og familiestress. Våre intervjuer understøtter utfordringer knyttet til denne rollen slik som søvnløshet, sorg, bekymringer og generell utslitthet.

Omsorg og fravær

Omsorgsansvar er ikke en ni-til-fire-jobb. Type diagnose hos den omsorgstrengende og fleksibiliteten i arbeidet kan ha mye å si for om arbeidstakerne klarer å innfri sine forpliktelser.

I underkant av 35 prosent av arbeidstakerne i vår undersøkelse har aldri måttet ta fri for å håndtere sine omsorgsforpliktelser. Noen flere bruker egne feriedager for å dekke opp behovet, 11 prosent har tatt fri uten lønn, 11 prosent har hatt legemeldt fravær og 19 prosent har benyttet egenmeldingsdager. Det er også 7 prosent som oppgir at de har skoftet arbeid på grunn av omsorgsansvaret. Alle disse formene for fravær er et uttrykk for en krevende hverdag og muligens er det også et uttrykk for at de pårørende ikke får nok hjelp fra det offentlige til å takle kombinasjonen med fullt betalt arbeid og omsorgsansvar.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Type arbeid og tilrettelegging fra arbeidsgiver kan ha betydning for arbeidsdeltakelse, og muligheten for en god balanse mellom omsorgsansvar og arbeid.

Et av hovedmålene med undersøkelsen var å undersøke hvilke tiltak arbeidsgivere kan iverksette for å tilrettelegge bedre for ansatte med et særlig omsorgsansvar. Hva som er mulig for arbeidsgiver å gjennomføre vil variere, men disse tiltakene oppleves som viktige blant ansatte med ekstra omsorgsansvar:

• Fleksibel arbeidstid
• Muligheter for avspasering
• Jobbe mer i enkelte perioder og mindre i andre
• Betalt fravær
• Deltidsarbeid
• Muligheter for hjemmekontor
• Arbeidstilpasning/alternative arbeidsoppgaver
• Muligheter for å bytte vakter/skift
• At møter ikke legges for tidlig eller for sent på dagen
• Ubetalt fri
• Mindre arbeidsreiser

I våre intervjuer fremkom det også andre viktige forhold som er knyttet til ledelse, organiseringen av arbeidet og relasjonelle forhold:

• Struktur og orden på arbeidsplassen gir mer forutsigbarhet i arbeidshverdagen. Dette er viktig for personer som  opplever en kaotisk familiesituasjon.
• Åpen dialog – både mellom leder og pårørende og mellom pårørende og andre kolleger slik at arbeidsplassen får mer forståelse for situasjonen til den pårørende.
• Å bli møtt med forståelse og medfølelse, men ikke med medlidenhet.

I hvilken grad en opplever rollekonflikt vil blant annet være avhengig av en kombinasjon av type arbeid og type og omfang av omsorgsoppgaver. Arbeidet fremstilles som en viktig sosial og faglig arena og vår undersøkelse viser at mange av arbeidstakerne med ekstra omsorgsansvar er sterkt motiverte for å jobbe.

Les hele notatet her: Care responsibility and work participation

Det er store forskjeller knyttet til å ha ekstra omsorgsansvar for barn sammenliknet med ekstra omsorgsansvar for omsorgstrengende foreldre. Eldreomsorgen er mindre regulert enn barneomsorgen, og det har vært en ønsket politikk å bygge ned institusjonsomsorgen.

De eldre selv ønsker gjerne også å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig. Denne politikken kan få konsekvenser for de pårørende. De offentlige omsorgstjenestene for de eldre oppleves ikke alltid som gode nok sett fra de pårørendes side, og kan føre til at de blir satt i krevende situasjoner.

En av de som ble intervjuet i forbindelse med denne undersøkelsen hadde erfaring med en dement forelder, og påpekte at perioden før vedkommende fikk plass på et sykehjem var svært krevende:

Det gikk ut over hele arbeidssituasjonen og livssituasjonen. Det er en snikende sykdom så det tok tid før jeg skjønte hva det var. X begynte å ringe meg en gang i timen på jobben. Etter hvert så ble det ti ganger om dagen. X husket meg og nummeret mitt. (…) Hele tiden må man gripe inn, samme hvor man er og uansett arbeidssituasjon. (…) Selv om det ble hjemmesykepleie etter hvert så er de ofte bare innom 5–6 minutter. Det var ikke nok for å mestre hverdagen til X.

Type stilling og fleksibilitet i jobben var to viktige årsaker til at vedkommende kunne stå i fullt arbeid i denne perioden. Arbeidsoppgaver som ikke kunne utføres på grunn av avbrytelser på dagtid, ble gjennomført på kveldstid og i helger. Samtidig påpekte vedkommende at dette ble så utfordrende at det neppe hadde gått mye lenger enn det gjorde. Det illustrerer godt at også det offentliges innsats har betydning for pårørendes arbeidstilknytning.

NONPS150300